Kvifor vil så få verte lærar?
I teksten «Gleda over lærargjerninga» i førre utgåve av Dag og Tid syner Bjørn Nicolaysen lesarane den lukka ein lærar kan oppleve i møtet med elevar på veg mot innsikt og forståing. Når ein les teksten, byrjar ein å undre seg over kvifor så få søker seg til læraryrket. Nicolaysen hevdar: «Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.» Ja, kvifor søker så få den utdanninga der ein kan finne denne lukka?
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Gleda over lærargjerninga
I tidlegare tider tala ein ikkje om læraryrket som underlagt alle moglege reglar og restriksjonar, ein tala om «lærargjerninga». Somme la ein dåm av kallstanke inn i ei slik nemning. Det handla om korleis kvar lærar aksla ansvaret for å tolke nye liv inn i ein tradisjon og ei framtid. Lærargjerninga endra vilkåra for framtida.
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.
Foto: NTB
Utdanning er ei kalka grav
Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Den fallende interessen for lærerutdanning
Jan Inge Sørbø peker på at lærerutdanningen er blitt et 5-årig masterstudium som en mulig årsak til den svake søkningen i til utdanningen.
Ein må snu meir enn steinar
Den fallande interessa for lærarutdanning varslar ei kulturkrise der problema til barn og unge blir ignorerte. Skal krisa avverjast, nyttar det ikkje med videosnuttar og informasjonskampanjar.
Då skulestart for seksåringar vart innført, heitte det at det første året skulle vere annleis.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Sitte stille-leiken
Forslag til forskingsprosjekt: Få ein økonom til å rekne ut kor mange av samfunnets ressursar som går med på å lære norske seksåringar å sitte stille.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Foto: Frank May / NTB
Kvalifiserte lærarar
Det er ikkje vanskeleg å vera samd i mykje av det Hege Gjerde Sviggum skriv om dei to skulefaga musikk, og kunst og handverk i Dag og Tid 27. januar. Eg må likevel gjera merksam på at ein påstand i teksten ikkje er riktig. Sviggum skriv: «Kva skal så til for at elevane får kvalifiserte lærarar, som dei har krav på?» (mi understreking).
Kvifor vil så få verte lærar?
I teksten «Gleda over lærargjerninga» i førre utgåve av Dag og Tid syner Bjørn Nicolaysen lesarane den lukka ein lærar kan oppleve i møtet med elevar på veg mot innsikt og forståing. Når ein les teksten, byrjar ein å undre seg over kvifor så få søker seg til læraryrket. Nicolaysen hevdar: «Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.» Ja, kvifor søker så få den utdanninga der ein kan finne denne lukka?
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Gleda over lærargjerninga
I tidlegare tider tala ein ikkje om læraryrket som underlagt alle moglege reglar og restriksjonar, ein tala om «lærargjerninga». Somme la ein dåm av kallstanke inn i ei slik nemning. Det handla om korleis kvar lærar aksla ansvaret for å tolke nye liv inn i ein tradisjon og ei framtid. Lærargjerninga endra vilkåra for framtida.
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.
Foto: NTB
Utdanning er ei kalka grav
Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Den fallende interessen for lærerutdanning
Jan Inge Sørbø peker på at lærerutdanningen er blitt et 5-årig masterstudium som en mulig årsak til den svake søkningen i til utdanningen.
Ein må snu meir enn steinar
Den fallande interessa for lærarutdanning varslar ei kulturkrise der problema til barn og unge blir ignorerte. Skal krisa avverjast, nyttar det ikkje med videosnuttar og informasjonskampanjar.
Då skulestart for seksåringar vart innført, heitte det at det første året skulle vere annleis.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Sitte stille-leiken
Forslag til forskingsprosjekt: Få ein økonom til å rekne ut kor mange av samfunnets ressursar som går med på å lære norske seksåringar å sitte stille.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Foto: Frank May / NTB
Kvalifiserte lærarar
Det er ikkje vanskeleg å vera samd i mykje av det Hege Gjerde Sviggum skriv om dei to skulefaga musikk, og kunst og handverk i Dag og Tid 27. januar. Eg må likevel gjera merksam på at ein påstand i teksten ikkje er riktig. Sviggum skriv: «Kva skal så til for at elevane får kvalifiserte lærarar, som dei har krav på?» (mi understreking).