Treng vi fleire universitet?
Høgskolen i Innlandet innfrir krava til å bli universitet.
Foto: Karen Ingrid Fryjordet/Høgskolen i Innlandet
Les også
Foto: Høgskulen på Vestlandet
«Gjennom ein serie reformer har forskjellane mellom universitet og høgskule gradvis blitt utviska»
Les også
I Noreg er det blitt 70.000 fleire leiarar på ti år. Nokre av desse har sikkert dekt nødvendige behov, seier professort Tom Karp.
Foto: Høyskolen Kristiania
Leie av leiarar
Les også
NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Universiteta treng ei realitetsorientering
Les også
Foto: Høgskulen på Vestlandet
«Gjennom ein serie reformer har forskjellane mellom universitet og høgskule gradvis blitt utviska»
Les også
I Noreg er det blitt 70.000 fleire leiarar på ti år. Nokre av desse har sikkert dekt nødvendige behov, seier professort Tom Karp.
Foto: Høyskolen Kristiania
Leie av leiarar
Les også
NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Universiteta treng ei realitetsorientering
Så går det mot endå eit nytt universitet i Noreg. Høgskulen i Innlandet har fått klarsignal frå ein sakkunnig komité utnemnd av Nokut om at dei innfrir krava, etter at dei fekk nei i 2018.
Ifylgje universitetsavisa Khrono trekkjer komiteen særleg fram at dei har «fått på plass et betydelig større forskningsadministrativt apparat som er både nasjonalt og internasjonalt orientert. Den faglige ledelsen av fakultetene og instituttene fremstår også som styrket».
Vi gratulerer sjølvsagt Høgskulen i Innlandet med resultatet og tvilar ikkje på at høgskulen har lagt ned ein stor innsats og gjort eit solid arbeid. Men vi skjønar ikkje kvifor landet treng fleire universitet. Vi har alt ti frå før. Det må vera mange nok i eit lite land.
For det er tidkrevjande og kostnadskrevjande å oppretthalda statusen som universitet. Stadig fleire fagleg tilsette må kvalifisera seg, søkja om pengar frå Forskingsrådet, frå EU-systemet og det private næringslivet. Kravet om ekstern finansiering vil berre verta større og større i åra som kjem.
Alt dette krev eit godt og kreativt samarbeid på tvers av institutt, fakultet og andre universitet. Slike gode samarbeid er krevjande å få til, og krev stor merksemd og ressursar. Dette er noko Kunnskapsdepartementet ikkje har teke nok tak i. I dag har vi ikkje gode ordningar som premierer samarbeid.
Den viktigaste oppgåva dei gamle høgskulane er sette til å gjera, er å syta for god og kveikjande praktisk orientert undervisning for studentane på profesjonsutdanningane våre. Til det treng ein ikkje vera eit universitet. Heller tvert imot. Det er sjølvsagt viktig at ein i høgskulemiljøa har gode forskarar med høg fagleg kompetanse, men det klarer ein å rekruttera også som vanleg høgskule.
Det stoggar ikkje med elleve universitet i Noreg. Neste universitet vert nok Høgskulen på Vestlandet. Då er vi oppe i tolv. Det vi treng no, er modige rektorar som held att og heller satsar på å verta endå betre høgskular. Det vil studentane tena på.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Så går det mot endå eit nytt universitet i Noreg. Høgskulen i Innlandet har fått klarsignal frå ein sakkunnig komité utnemnd av Nokut om at dei innfrir krava, etter at dei fekk nei i 2018.
Ifylgje universitetsavisa Khrono trekkjer komiteen særleg fram at dei har «fått på plass et betydelig større forskningsadministrativt apparat som er både nasjonalt og internasjonalt orientert. Den faglige ledelsen av fakultetene og instituttene fremstår også som styrket».
Vi gratulerer sjølvsagt Høgskulen i Innlandet med resultatet og tvilar ikkje på at høgskulen har lagt ned ein stor innsats og gjort eit solid arbeid. Men vi skjønar ikkje kvifor landet treng fleire universitet. Vi har alt ti frå før. Det må vera mange nok i eit lite land.
For det er tidkrevjande og kostnadskrevjande å oppretthalda statusen som universitet. Stadig fleire fagleg tilsette må kvalifisera seg, søkja om pengar frå Forskingsrådet, frå EU-systemet og det private næringslivet. Kravet om ekstern finansiering vil berre verta større og større i åra som kjem.
Alt dette krev eit godt og kreativt samarbeid på tvers av institutt, fakultet og andre universitet. Slike gode samarbeid er krevjande å få til, og krev stor merksemd og ressursar. Dette er noko Kunnskapsdepartementet ikkje har teke nok tak i. I dag har vi ikkje gode ordningar som premierer samarbeid.
Den viktigaste oppgåva dei gamle høgskulane er sette til å gjera, er å syta for god og kveikjande praktisk orientert undervisning for studentane på profesjonsutdanningane våre. Til det treng ein ikkje vera eit universitet. Heller tvert imot. Det er sjølvsagt viktig at ein i høgskulemiljøa har gode forskarar med høg fagleg kompetanse, men det klarer ein å rekruttera også som vanleg høgskule.
Det stoggar ikkje med elleve universitet i Noreg. Neste universitet vert nok Høgskulen på Vestlandet. Då er vi oppe i tolv. Det vi treng no, er modige rektorar som held att og heller satsar på å verta endå betre høgskular. Det vil studentane tena på.
Svein Gjerdåker
Les også
Foto: Høgskulen på Vestlandet
«Gjennom ein serie reformer har forskjellane mellom universitet og høgskule gradvis blitt utviska»
Les også
I Noreg er det blitt 70.000 fleire leiarar på ti år. Nokre av desse har sikkert dekt nødvendige behov, seier professort Tom Karp.
Foto: Høyskolen Kristiania
Leie av leiarar
Les også
NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Universiteta treng ei realitetsorientering
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement