Arkiv: 8. mars 1953. Stalin på lit de parade i kolonnesalen i fagforeiningshuset på Sverdlov-plassen i Moskva. Frå venstre: V.M. Molotov, K.E. Vorosjilov, L.P. Berija, G.M. Malenkov, N.A. Bulganin, N.S. Khrusjtsjov, L.M. Kaganovitsj, A.I. Mikojan.
Foto: NOVOSTI
Diktatorens langsame død
Måten statsleiarane døyr på, kan gje oss interessante innblikk i korleis regima deira
vert styrte. Dødsmåtar er maktpolitikk.
Russiske soldatar på Bornholm i mai 1945.
Foto: V. Hansen, Berlingske Tidende / Wikimedia Commons
Sovjetsoldatane som likte seg i Danmark
Fredsslutningar er ingen spøk – ikkje alltid. I 1945 tok det tid, lang tid, før danskane fekk vita at den andre verdskrigen var komen til endes, jamvel om marskalk Montgomery hadde kunngjort at dei tyske styrkane i Nazi-Tyskland hadde lagt våpena ned og overgitt seg.
Ein bisarr episode i norsk historie: norsk okkupasjon av Aust-grønland, 1931.
Historia i revers
Samanbrotet i Sovjetunionen var det største geopolitiske samanbrotet i det førre hundreåret, slår president Putin fast.
For historia er det mykje å kjenne att i det som no skjer, til dømes her i Kyiv, hovudstaden i Ukraina, der ei bustadblokk er råka av russisk skyts. Historia har sett det før.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Makta ter seg
Russland har invadert grannelandet Ukraina med svære militærstyrkar. Dermed utøver dei ein rett stormakter alltid har tatt seg til: Stormaktene vil ha full kontroll og oversikt over den politiske utviklinga hos grannane. Grannane skal vere til å lite på, er stormaktskravet. Og det er stormaktene som har rett til å tolke grannens tankar og ferd, og til å sette inn makt for å justere grannar på det dei meiner er ville vegar.
Ein dag kjem president Putin til å sjå utgiftspostane på det altfor store arbeidsbordet sitt.
Foto: Aleksey Nikolskyi / Sputnik / Reuters / NTB
Åtakskrig mot fredeleg granne
Ein av spådomane som Aleksandr Solzjenitsyn fekk rett i, var at Sovjetunionen ikkje kunne overleva som eigen stat. Spesielt var han oppteken av dei tre baltiske landa, Estland, Latvia og Litauen, med folk som han vart godt kjend med og fekk stor vyrdnad for da han var i fangeleirane.
Arkiv: 8. mars 1953. Stalin på lit de parade i kolonnesalen i fagforeiningshuset på Sverdlov-plassen i Moskva. Frå venstre: V.M. Molotov, K.E. Vorosjilov, L.P. Berija, G.M. Malenkov, N.A. Bulganin, N.S. Khrusjtsjov, L.M. Kaganovitsj, A.I. Mikojan.
Foto: NOVOSTI
Diktatorens langsame død
Måten statsleiarane døyr på, kan gje oss interessante innblikk i korleis regima deira
vert styrte. Dødsmåtar er maktpolitikk.
Russiske soldatar på Bornholm i mai 1945.
Foto: V. Hansen, Berlingske Tidende / Wikimedia Commons
Sovjetsoldatane som likte seg i Danmark
Fredsslutningar er ingen spøk – ikkje alltid. I 1945 tok det tid, lang tid, før danskane fekk vita at den andre verdskrigen var komen til endes, jamvel om marskalk Montgomery hadde kunngjort at dei tyske styrkane i Nazi-Tyskland hadde lagt våpena ned og overgitt seg.
Ein bisarr episode i norsk historie: norsk okkupasjon av Aust-grønland, 1931.
Historia i revers
Samanbrotet i Sovjetunionen var det største geopolitiske samanbrotet i det førre hundreåret, slår president Putin fast.
For historia er det mykje å kjenne att i det som no skjer, til dømes her i Kyiv, hovudstaden i Ukraina, der ei bustadblokk er råka av russisk skyts. Historia har sett det før.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Makta ter seg
Russland har invadert grannelandet Ukraina med svære militærstyrkar. Dermed utøver dei ein rett stormakter alltid har tatt seg til: Stormaktene vil ha full kontroll og oversikt over den politiske utviklinga hos grannane. Grannane skal vere til å lite på, er stormaktskravet. Og det er stormaktene som har rett til å tolke grannens tankar og ferd, og til å sette inn makt for å justere grannar på det dei meiner er ville vegar.
Ein dag kjem president Putin til å sjå utgiftspostane på det altfor store arbeidsbordet sitt.
Foto: Aleksey Nikolskyi / Sputnik / Reuters / NTB
Åtakskrig mot fredeleg granne
Ein av spådomane som Aleksandr Solzjenitsyn fekk rett i, var at Sovjetunionen ikkje kunne overleva som eigen stat. Spesielt var han oppteken av dei tre baltiske landa, Estland, Latvia og Litauen, med folk som han vart godt kjend med og fekk stor vyrdnad for da han var i fangeleirane.