JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 7 »

Kina utfordrar USA

Gradvis og systematisk søker Kina å styrke seg som verdsmakt. Oljemarknaden er ein arena der Kina aktivt utfordrar USA, ikkje utan hell. Det strategiske målet er neppe olje, men USAs finansielle handlefridom. I utgangspunktet har USA eit stort underskot på statsbudsjettet og i utanriksøkonomien, men eit overskot på energibalansen, medan Kina har eit overskot i utanriksøkonomien og eit underskot på energibalansen. USA løyser sitt finansielle underskot gjennom dollaren som internasjonal reservevaluta, Kina løyser sitt underskot på energi gjennom import og alliansar.

Ordskifte

Illustrasjon: Anton Watman / Shutterstock / NTB

Den svake krona

I det siste har søkjelyset vore retta mot den svake krona. Dette har blitt teke opp også i Dag og Tid av journalist Jon Hustad (Nr. 24, 2023). I drøftinga i media har ein påpeika at renta er låg, mindre vektlegging på olje og gass, og at risikoen for å investere i Noreg har blitt større.

Ordskifte
President Luiz Inácio Lula da Silva frå Brasil, president Xi Jinping frå Kina, president i Sør-Afrika Cyril Ramaphosa, statsminister Narendra Modi frå India og Russlands utanriksminister Sergei Lavrov held hender på toppmøtet i Johannesburg.

President Luiz Inácio Lula da Silva frå Brasil, president Xi Jinping frå Kina, president i Sør-Afrika Cyril Ramaphosa, statsminister Narendra Modi frå India og Russlands utanriksminister Sergei Lavrov held hender på toppmøtet i Johannesburg.

Foto: Gianluigi Guercia / Reuters / NRB

Ei verd med mange polar

Kva er Brics? Brics høyrest ut som noko konkret og solid. Bokstavane står for Brasil, Russland, India, Kina (China) og Sør-Afrika. Namnet Brics får ein til å tenke på mursteinar, men kva struktur desse mursteinane saman utgjer, er ikkje klart.

Magnus FurreGjerde
Kva tid skar det seg for verdien av den norske krona? Hausten 2014.

Kva tid skar det seg for verdien av den norske krona? Hausten 2014.

Illustrasjon: NTB

Krona som krympa

Så lenge både regjeringa og Noregs Bank spreier om seg med kroner, vert neppe krona mykje sterkare over tid.

JonHustad
New York-børsen 14. desember i fjor. «Det står att meir å gjere», står det at sentralbanksjef Jerome Powell seier. Han viser til rentehevingane for å stagge inflasjonen etter mange år med lågrentepolitikk som dreiv aksjekursane opp.

New York-børsen 14. desember i fjor. «Det står att meir å gjere», står det at sentralbanksjef Jerome Powell seier. Han viser til rentehevingane for å stagge inflasjonen etter mange år med lågrentepolitikk som dreiv aksjekursane opp.

Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB

Bobla som vart borte

Sentralbankane skulle berge verda frå finanskrise og pandemi. Biverknaden var dei største spekulative boblene gjennom tidene.

Per AndersTodal
Ola Honningdal Grytten.

Ola Honningdal Grytten.

Foto: Helge Skodvin / NHH

Fryktar ikkje eit norsk krakk

– Det er ikkje godt å seie sikkert. For bobler er ikkje så lette å identifisere før dei sprekk, seier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Noregs handelshøgskule.

Per AndersTodal
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Foto: NTB

Utdanning er ei kalka grav

Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.

JonHustad
Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.

Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.

Foto: Gjermund Undheim

Tung tids jordbrukstal

Jordbruksoppgjeret i år er blant dei beste nokon gong. Men det er ikkje gjeve at det er nok, eller at pengane faktisk vert att hjå bonden.

EvaAalberg Undheim
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ein hær av uføretrygda

Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.

JonHustad
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Leiarlønsfesten har sin pris

Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.

Per AndersTodal
1 2 3 4 ... 7 »
1 2 3 4 ... 7 »

Kina utfordrar USA

Gradvis og systematisk søker Kina å styrke seg som verdsmakt. Oljemarknaden er ein arena der Kina aktivt utfordrar USA, ikkje utan hell. Det strategiske målet er neppe olje, men USAs finansielle handlefridom. I utgangspunktet har USA eit stort underskot på statsbudsjettet og i utanriksøkonomien, men eit overskot på energibalansen, medan Kina har eit overskot i utanriksøkonomien og eit underskot på energibalansen. USA løyser sitt finansielle underskot gjennom dollaren som internasjonal reservevaluta, Kina løyser sitt underskot på energi gjennom import og alliansar.

Ordskifte

Illustrasjon: Anton Watman / Shutterstock / NTB

Den svake krona

I det siste har søkjelyset vore retta mot den svake krona. Dette har blitt teke opp også i Dag og Tid av journalist Jon Hustad (Nr. 24, 2023). I drøftinga i media har ein påpeika at renta er låg, mindre vektlegging på olje og gass, og at risikoen for å investere i Noreg har blitt større.

Ordskifte
President Luiz Inácio Lula da Silva frå Brasil, president Xi Jinping frå Kina, president i Sør-Afrika Cyril Ramaphosa, statsminister Narendra Modi frå India og Russlands utanriksminister Sergei Lavrov held hender på toppmøtet i Johannesburg.

President Luiz Inácio Lula da Silva frå Brasil, president Xi Jinping frå Kina, president i Sør-Afrika Cyril Ramaphosa, statsminister Narendra Modi frå India og Russlands utanriksminister Sergei Lavrov held hender på toppmøtet i Johannesburg.

Foto: Gianluigi Guercia / Reuters / NRB

Ei verd med mange polar

Kva er Brics? Brics høyrest ut som noko konkret og solid. Bokstavane står for Brasil, Russland, India, Kina (China) og Sør-Afrika. Namnet Brics får ein til å tenke på mursteinar, men kva struktur desse mursteinane saman utgjer, er ikkje klart.

Magnus FurreGjerde
Kva tid skar det seg for verdien av den norske krona? Hausten 2014.

Kva tid skar det seg for verdien av den norske krona? Hausten 2014.

Illustrasjon: NTB

Krona som krympa

Så lenge både regjeringa og Noregs Bank spreier om seg med kroner, vert neppe krona mykje sterkare over tid.

JonHustad
New York-børsen 14. desember i fjor. «Det står att meir å gjere», står det at sentralbanksjef Jerome Powell seier. Han viser til rentehevingane for å stagge inflasjonen etter mange år med lågrentepolitikk som dreiv aksjekursane opp.

New York-børsen 14. desember i fjor. «Det står att meir å gjere», står det at sentralbanksjef Jerome Powell seier. Han viser til rentehevingane for å stagge inflasjonen etter mange år med lågrentepolitikk som dreiv aksjekursane opp.

Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB

Bobla som vart borte

Sentralbankane skulle berge verda frå finanskrise og pandemi. Biverknaden var dei største spekulative boblene gjennom tidene.

Per AndersTodal
Ola Honningdal Grytten.

Ola Honningdal Grytten.

Foto: Helge Skodvin / NHH

Fryktar ikkje eit norsk krakk

– Det er ikkje godt å seie sikkert. For bobler er ikkje så lette å identifisere før dei sprekk, seier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Noregs handelshøgskule.

Per AndersTodal
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.

Foto: NTB

Utdanning er ei kalka grav

Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.

JonHustad
Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.

Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.

Foto: Gjermund Undheim

Tung tids jordbrukstal

Jordbruksoppgjeret i år er blant dei beste nokon gong. Men det er ikkje gjeve at det er nok, eller at pengane faktisk vert att hjå bonden.

EvaAalberg Undheim
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ein hær av uføretrygda

Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.

JonHustad
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Leiarlønsfesten har sin pris

Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.

Per AndersTodal
1 2 3 4 ... 7 »