Kina utfordrar USA
Gradvis og systematisk søker Kina å styrke seg som verdsmakt. Oljemarknaden er ein arena der Kina aktivt utfordrar USA, ikkje utan hell. Det strategiske målet er neppe olje, men USAs finansielle handlefridom. I utgangspunktet har USA eit stort underskot på statsbudsjettet og i utanriksøkonomien, men eit overskot på energibalansen, medan Kina har eit overskot i utanriksøkonomien og eit underskot på energibalansen. USA løyser sitt finansielle underskot gjennom dollaren som internasjonal reservevaluta, Kina løyser sitt underskot på energi gjennom import og alliansar.
Illustrasjon: Anton Watman / Shutterstock / NTB
Den svake krona
I det siste har søkjelyset vore retta mot den svake krona. Dette har blitt teke opp også i Dag og Tid av journalist Jon Hustad (Nr. 24, 2023). I drøftinga i media har ein påpeika at renta er låg, mindre vektlegging på olje og gass, og at risikoen for å investere i Noreg har blitt større.
President Luiz Inácio Lula da Silva frå Brasil, president Xi Jinping frå Kina, president i Sør-Afrika Cyril Ramaphosa, statsminister Narendra Modi frå India og Russlands utanriksminister Sergei Lavrov held hender på toppmøtet i Johannesburg.
Foto: Gianluigi Guercia / Reuters / NRB
Ei verd med mange polar
Kva er Brics? Brics høyrest ut som noko konkret og solid. Bokstavane står for Brasil, Russland, India, Kina (China) og Sør-Afrika. Namnet Brics får ein til å tenke på mursteinar, men kva struktur desse mursteinane saman utgjer, er ikkje klart.
Kva tid skar det seg for verdien av den norske krona? Hausten 2014.
Illustrasjon: NTB
Krona som krympa
Så lenge både regjeringa og Noregs Bank spreier om seg med kroner, vert neppe krona mykje sterkare over tid.
New York-børsen 14. desember i fjor. «Det står att meir å gjere», står det at sentralbanksjef Jerome Powell seier. Han viser til rentehevingane for å stagge inflasjonen etter mange år med lågrentepolitikk som dreiv aksjekursane opp.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Bobla som vart borte
Sentralbankane skulle berge verda frå finanskrise og pandemi. Biverknaden var dei største spekulative boblene gjennom tidene.
Ola Honningdal Grytten.
Foto: Helge Skodvin / NHH
Fryktar ikkje eit norsk krakk
– Det er ikkje godt å seie sikkert. For bobler er ikkje så lette å identifisere før dei sprekk, seier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Noregs handelshøgskule.
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.
Foto: NTB
Utdanning er ei kalka grav
Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.
Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.
Foto: Gjermund Undheim
Tung tids jordbrukstal
Jordbruksoppgjeret i år er blant dei beste nokon gong. Men det er ikkje gjeve at det er nok, eller at pengane faktisk vert att hjå bonden.
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ein hær av uføretrygda
Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Leiarlønsfesten har sin pris
Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.
Kina utfordrar USA
Gradvis og systematisk søker Kina å styrke seg som verdsmakt. Oljemarknaden er ein arena der Kina aktivt utfordrar USA, ikkje utan hell. Det strategiske målet er neppe olje, men USAs finansielle handlefridom. I utgangspunktet har USA eit stort underskot på statsbudsjettet og i utanriksøkonomien, men eit overskot på energibalansen, medan Kina har eit overskot i utanriksøkonomien og eit underskot på energibalansen. USA løyser sitt finansielle underskot gjennom dollaren som internasjonal reservevaluta, Kina løyser sitt underskot på energi gjennom import og alliansar.
Illustrasjon: Anton Watman / Shutterstock / NTB
Den svake krona
I det siste har søkjelyset vore retta mot den svake krona. Dette har blitt teke opp også i Dag og Tid av journalist Jon Hustad (Nr. 24, 2023). I drøftinga i media har ein påpeika at renta er låg, mindre vektlegging på olje og gass, og at risikoen for å investere i Noreg har blitt større.
President Luiz Inácio Lula da Silva frå Brasil, president Xi Jinping frå Kina, president i Sør-Afrika Cyril Ramaphosa, statsminister Narendra Modi frå India og Russlands utanriksminister Sergei Lavrov held hender på toppmøtet i Johannesburg.
Foto: Gianluigi Guercia / Reuters / NRB
Ei verd med mange polar
Kva er Brics? Brics høyrest ut som noko konkret og solid. Bokstavane står for Brasil, Russland, India, Kina (China) og Sør-Afrika. Namnet Brics får ein til å tenke på mursteinar, men kva struktur desse mursteinane saman utgjer, er ikkje klart.
Kva tid skar det seg for verdien av den norske krona? Hausten 2014.
Illustrasjon: NTB
Krona som krympa
Så lenge både regjeringa og Noregs Bank spreier om seg med kroner, vert neppe krona mykje sterkare over tid.
New York-børsen 14. desember i fjor. «Det står att meir å gjere», står det at sentralbanksjef Jerome Powell seier. Han viser til rentehevingane for å stagge inflasjonen etter mange år med lågrentepolitikk som dreiv aksjekursane opp.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Bobla som vart borte
Sentralbankane skulle berge verda frå finanskrise og pandemi. Biverknaden var dei største spekulative boblene gjennom tidene.
Ola Honningdal Grytten.
Foto: Helge Skodvin / NHH
Fryktar ikkje eit norsk krakk
– Det er ikkje godt å seie sikkert. For bobler er ikkje så lette å identifisere før dei sprekk, seier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Noregs handelshøgskule.
Vi byrjar tidleg med å sluse unge og teoritrøytte elevar inn i vidaregåande utdanning.
Foto: NTB
Utdanning er ei kalka grav
Det finst ikkje éin einaste sektor der det vert sløst
meir med ressursane enn i skule og høgre utdanning.
Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.
Foto: Gjermund Undheim
Tung tids jordbrukstal
Jordbruksoppgjeret i år er blant dei beste nokon gong. Men det er ikkje gjeve at det er nok, eller at pengane faktisk vert att hjå bonden.
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ein hær av uføretrygda
Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Leiarlønsfesten har sin pris
Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.