JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 »
Smertene festar grepet i nedre del av ryggen, i verste fall med isjias, som det heiter når smertene jagar nedover i beinet.

Smertene festar grepet i nedre del av ryggen, i verste fall med isjias, som det heiter når smertene jagar nedover i beinet.

Illustrasjonar via WikimedIa Commons

Vondt i ryggen

Dei fleste har kjent det på kroppen ein eller fleire gonger. At ryggsøyla – som før berre var der, bøyeleg, tøyeleg, ledig og helst rak – med eitt blir gjord om til ei jarnklo av smerter berre me rører litt på oss.

Haldor Slettebø
Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006.    Foto: Constantin Film

Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006. Foto: Constantin Film

Eg luktar, altså er eg

Nasen er så mangt. Identitetsmarkør, snottprodusent og første haldeplass for det livgjevande oksygenet som skal halde kroppen gåande. Hovudmistenkt, men ikkje alltid skuldig, for desibelterrorisme nattetid. Og altså sete for luktesansen.

DAG OGTID
Benediktinarnonner held blodtrykket nede med levemåten sin.

Benediktinarnonner held blodtrykket nede med levemåten sin.

Foto via Wikipedia

Blodtrykk og hjarte-kar-sjukdom

President Franklin D. Roosevelt døydde plutseleg og uventa av hjernebløding i april 1945. Først i ettertid forstod lækjarane at hjerneblødinga var ein konsekvens av mange år med ubehandla og svært høgt blodtrykk.

Haldor Slettebø
Ibsen organiserte arbeidet slik at det vart gjennomførleg å gje opptil 70 pasientar puste­hjelp samstundes.

Ibsen organiserte arbeidet slik at det vart gjennomførleg å gje opptil 70 pasientar puste­hjelp samstundes.

Foto: Medicinsk Museion, Københavns Universitet

Dr. Ibsen viste veg

Ein dag i august 1952 vart tolv år gamle Vivi innlagd i Blegdamshospitalet med polio. Kort tid etter innsjuking var ho blitt svak i alle musklar og tungpusten. Ho var høgfebril, gispa etter luft og var nær ved å verta kvelt av slimet frå luftvegane, huda var blåleg og klam. Lækjarane oppfatta henne som døyande, og Vivi var på veg til å bli ein del av den dystre statistikken med 90 prosent mortalitet.

Haldor Slettebø
Mangelvarer på apoteka er den nye normalen. I fjor vart det meldt om 1579 forsyningsavbrot for legemiddel, eit tal som er rekordhøgt.

Mangelvarer på apoteka er den nye normalen. I fjor vart det meldt om 1579 forsyningsavbrot for legemiddel, eit tal som er rekordhøgt.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Antibiotikabruk i spel

Antibiotikatypar som har vore med på å sikre låg resistens i Noreg, er vortne vanskelegare å få tak i. Enkelte har forsvunne frå marknaden.

EvaAalberg Undheim
Risikoen for å døy etter ein operasjon ligg kring 4 prosent i europeiske land samla sett, men berre på 1,5 prosent i Noreg, ifylgje ein studie frå 2012.

Risikoen for å døy etter ein operasjon ligg kring 4 prosent i europeiske land samla sett, men berre på 1,5 prosent i Noreg, ifylgje ein studie frå 2012.

Foto: Helge Hansen / NTB

Kan eg bli operert av den flinkaste?

Spørsmålet overrumpla meg. Eg skulle utføra min aller første operasjon for nakkeprolaps og hadde akkurat informert pasienten om forventa resultat og risiko. Og om vegen inn til virvelsøyla og prolapsen mellom blodkar og nervar via eit snitt til høgre på halsen. Heldigvis slo han seg til ro då eg svara som sant var, at eg hadde «vore med på ein god del slike inngrep tidlegare». Operasjonen vart vellukka – eg opererte med god rettleiing av ein røynd kollega.

Haldor Slettebø
Barry Marshall og Robert Warren fekk Nobelprisen fysiologi eller medisin i 2005.

Barry Marshall og Robert Warren fekk Nobelprisen fysiologi eller medisin i 2005.

Foto: Jonas Ekstromer / AP / NTB

Magesår og nytenking

Sjukdomen magesår har plaga menneskja gjennom tusenvis av år, men diagnosen kan ha vore vanskeleg i farne tider. Ein over 2000 år gamal mumie frå Han-dynastiets dagar fekk nyleg påvist teikn til magesår, det var i høgste grad post mortem.

Haldor Slettebø
Ny forsking tyder på at musikarar, som desse i Rolling Stones, ofte har betre kognitiv funksjon og sjeldnare kognitiv svikt enn ikkje-musikarar.

Ny forsking tyder på at musikarar, som desse i Rolling Stones, ofte har betre kognitiv funksjon og sjeldnare kognitiv svikt enn ikkje-musikarar.

Foto: Raph PH / Wikimedia Commons

Demens

«Demens, det er skrekken», sa Drillo då han nyleg runda 80 og fekk spørsmål om alder og død i eit intervju. Han har eit poeng: Demens kan vera skremmande. Den som er råka, døyr langsamt to gonger, blir det sagt: først i sinn, så i skinn.

Haldor Slettebø
Å operere eller ikkje operere, det er spørsmålet. Kirurgi utan effekt gjer meir skade enn gagn, skriv Haldor Slettebø.

Å operere eller ikkje operere, det er spørsmålet. Kirurgi utan effekt gjer meir skade enn gagn, skriv Haldor Slettebø.

Foto via Wikimedia Commons

Operasjonar i utrengsmål

Årleg blir det utført over 400.000 kirurgiske inngrep i Noreg. Det kan dreia seg om alt frå enkel opning av verkebyllar, reparasjon av beinbrot, akutte mageoperasjonar, keisarsnitt, utskifting av nedslitne hofteledd – til kompliserte transplantasjonar og sofistikert hjartekirurgi.

Haldor Slettebø

Illustrasjon: Mikhaylovskiy / Shutterstock / NTB

Årleg helsesjekk av friske er bortkasta

Private helseaktørar reklamerer ustoppeleg for «full helsesjekk». Dei hevdar at regelbundne helsekontrollar av friske kan avdekkja sjukdom på eit tidleg tidspunkt og resultera i sunnare livsstil. Nokre av tilbydarane kan supplera den vanlege undersøkinga med ultralydgransking av lever og nyrer og ymist anna, som til dømes galleblære, milt, testiklar, blodårer og bukspyttkjertel.

Haldor Slettebø
1 2 »
1 2 »
Smertene festar grepet i nedre del av ryggen, i verste fall med isjias, som det heiter når smertene jagar nedover i beinet.

Smertene festar grepet i nedre del av ryggen, i verste fall med isjias, som det heiter når smertene jagar nedover i beinet.

Illustrasjonar via WikimedIa Commons

Vondt i ryggen

Dei fleste har kjent det på kroppen ein eller fleire gonger. At ryggsøyla – som før berre var der, bøyeleg, tøyeleg, ledig og helst rak – med eitt blir gjord om til ei jarnklo av smerter berre me rører litt på oss.

Haldor Slettebø
Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006.    Foto: Constantin Film

Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006. Foto: Constantin Film

Eg luktar, altså er eg

Nasen er så mangt. Identitetsmarkør, snottprodusent og første haldeplass for det livgjevande oksygenet som skal halde kroppen gåande. Hovudmistenkt, men ikkje alltid skuldig, for desibelterrorisme nattetid. Og altså sete for luktesansen.

DAG OGTID
Benediktinarnonner held blodtrykket nede med levemåten sin.

Benediktinarnonner held blodtrykket nede med levemåten sin.

Foto via Wikipedia

Blodtrykk og hjarte-kar-sjukdom

President Franklin D. Roosevelt døydde plutseleg og uventa av hjernebløding i april 1945. Først i ettertid forstod lækjarane at hjerneblødinga var ein konsekvens av mange år med ubehandla og svært høgt blodtrykk.

Haldor Slettebø
Ibsen organiserte arbeidet slik at det vart gjennomførleg å gje opptil 70 pasientar puste­hjelp samstundes.

Ibsen organiserte arbeidet slik at det vart gjennomførleg å gje opptil 70 pasientar puste­hjelp samstundes.

Foto: Medicinsk Museion, Københavns Universitet

Dr. Ibsen viste veg

Ein dag i august 1952 vart tolv år gamle Vivi innlagd i Blegdamshospitalet med polio. Kort tid etter innsjuking var ho blitt svak i alle musklar og tungpusten. Ho var høgfebril, gispa etter luft og var nær ved å verta kvelt av slimet frå luftvegane, huda var blåleg og klam. Lækjarane oppfatta henne som døyande, og Vivi var på veg til å bli ein del av den dystre statistikken med 90 prosent mortalitet.

Haldor Slettebø
Mangelvarer på apoteka er den nye normalen. I fjor vart det meldt om 1579 forsyningsavbrot for legemiddel, eit tal som er rekordhøgt.

Mangelvarer på apoteka er den nye normalen. I fjor vart det meldt om 1579 forsyningsavbrot for legemiddel, eit tal som er rekordhøgt.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Antibiotikabruk i spel

Antibiotikatypar som har vore med på å sikre låg resistens i Noreg, er vortne vanskelegare å få tak i. Enkelte har forsvunne frå marknaden.

EvaAalberg Undheim
Risikoen for å døy etter ein operasjon ligg kring 4 prosent i europeiske land samla sett, men berre på 1,5 prosent i Noreg, ifylgje ein studie frå 2012.

Risikoen for å døy etter ein operasjon ligg kring 4 prosent i europeiske land samla sett, men berre på 1,5 prosent i Noreg, ifylgje ein studie frå 2012.

Foto: Helge Hansen / NTB

Kan eg bli operert av den flinkaste?

Spørsmålet overrumpla meg. Eg skulle utføra min aller første operasjon for nakkeprolaps og hadde akkurat informert pasienten om forventa resultat og risiko. Og om vegen inn til virvelsøyla og prolapsen mellom blodkar og nervar via eit snitt til høgre på halsen. Heldigvis slo han seg til ro då eg svara som sant var, at eg hadde «vore med på ein god del slike inngrep tidlegare». Operasjonen vart vellukka – eg opererte med god rettleiing av ein røynd kollega.

Haldor Slettebø
Barry Marshall og Robert Warren fekk Nobelprisen fysiologi eller medisin i 2005.

Barry Marshall og Robert Warren fekk Nobelprisen fysiologi eller medisin i 2005.

Foto: Jonas Ekstromer / AP / NTB

Magesår og nytenking

Sjukdomen magesår har plaga menneskja gjennom tusenvis av år, men diagnosen kan ha vore vanskeleg i farne tider. Ein over 2000 år gamal mumie frå Han-dynastiets dagar fekk nyleg påvist teikn til magesår, det var i høgste grad post mortem.

Haldor Slettebø
Ny forsking tyder på at musikarar, som desse i Rolling Stones, ofte har betre kognitiv funksjon og sjeldnare kognitiv svikt enn ikkje-musikarar.

Ny forsking tyder på at musikarar, som desse i Rolling Stones, ofte har betre kognitiv funksjon og sjeldnare kognitiv svikt enn ikkje-musikarar.

Foto: Raph PH / Wikimedia Commons

Demens

«Demens, det er skrekken», sa Drillo då han nyleg runda 80 og fekk spørsmål om alder og død i eit intervju. Han har eit poeng: Demens kan vera skremmande. Den som er råka, døyr langsamt to gonger, blir det sagt: først i sinn, så i skinn.

Haldor Slettebø
Å operere eller ikkje operere, det er spørsmålet. Kirurgi utan effekt gjer meir skade enn gagn, skriv Haldor Slettebø.

Å operere eller ikkje operere, det er spørsmålet. Kirurgi utan effekt gjer meir skade enn gagn, skriv Haldor Slettebø.

Foto via Wikimedia Commons

Operasjonar i utrengsmål

Årleg blir det utført over 400.000 kirurgiske inngrep i Noreg. Det kan dreia seg om alt frå enkel opning av verkebyllar, reparasjon av beinbrot, akutte mageoperasjonar, keisarsnitt, utskifting av nedslitne hofteledd – til kompliserte transplantasjonar og sofistikert hjartekirurgi.

Haldor Slettebø

Illustrasjon: Mikhaylovskiy / Shutterstock / NTB

Årleg helsesjekk av friske er bortkasta

Private helseaktørar reklamerer ustoppeleg for «full helsesjekk». Dei hevdar at regelbundne helsekontrollar av friske kan avdekkja sjukdom på eit tidleg tidspunkt og resultera i sunnare livsstil. Nokre av tilbydarane kan supplera den vanlege undersøkinga med ultralydgransking av lever og nyrer og ymist anna, som til dømes galleblære, milt, testiklar, blodårer og bukspyttkjertel.

Haldor Slettebø
1 2 »