JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 »
Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Slakting

Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.

Arve Nilsen
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB

Familieterapi

Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.

ArveNilsen
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei  viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Klinikk og kapital

I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.

ArveNilsen
Med tusenvis av støttespelarar på Facebook går kanskje flokken med ville geiter på Kvist i Sognefjorden ei sikrare framtid i møte.

Med tusenvis av støttespelarar på Facebook går kanskje flokken med ville geiter på Kvist i Sognefjorden ei sikrare framtid i møte.

Foto: Odd Arild Loseth

Geitene på Kvist

Framtida til ein flokk frittgåande geiter ved Sognefjorden vart brått eit tema på høgt politisk nivå.

ArveNilsen
Hundar med store, hengjande øyre er søte, men får oftare øyreverk fordi øyra hemmar den naturlege luftinga av øyrekanalen.

Hundar med store, hengjande øyre er søte, men får oftare øyreverk fordi øyra hemmar den naturlege luftinga av øyrekanalen.

Foto: Adam Kumiszcza / Wikipedia

Øyreverk

Alle veit at hundar høyrer godt, mykje betre enn oss menneske. Difor er det litt nedslåande at blant alle sjukdommane hos hund er øyreverk ein av dei vanlegaste og kanskje også ein av dei vondaste. Dei primære årsakene har som regel noko å gjere med genetikk eller miljø, men det endar ofte med langvarige og smertefulle sekundære infeksjonar.

ArveNilsen
Tomme båsar: Er det denne framtida småskala-mjølkebonden går i møte?

Tomme båsar: Er det denne framtida småskala-mjølkebonden går i møte?

Foto via Wikimedia Commons

Krav til lausdrift

Kva er best for kua – å stå på bås eller gå i lausdrift? Det vedtekne svaret er lausdrifta. Alt i 2004 vedtok Stortinget at alle norske mjølkekufjøs skulle vere lausdriftsfjøs innan 2024. Det er neste år, men i 2016 vart fristen endra til 2034. Som kompensasjon fekk alle kyr rett til å kome ut på beite i løpet av året. Beiteretten er på åtte veker for kyr som elles går i lausdriftsfjøs, og tolv veker for kyr i båsfjøs.

SiriHelle
Marsvin er populære og sosiale familiedyr, men dei treng god plass og selskap av artsfrendar for å ha eit godt liv.

Marsvin er populære og sosiale familiedyr, men dei treng god plass og selskap av artsfrendar for å ha eit godt liv.

Foto: Martin Mejia / AP/ NTB

Marsvin

Marsvin er gnagarar utan noko slektskap med grisar. Kan hende var det den korte, kraftige kroppen og dei mange griseliknande lydane som gjorde at tyske sjøfolk som tok marsvina med som mat på overfarten frå Sør-Amerika til Europa, kalla dei Meerschweinchen, eller små havgrisar. Opphavleg vart marsvina avla fram som husdyr til mat for folk som budde i Andesfjella, men her i Europa har dei hatt ein karriere som populære forsøks- og familiedyr.

ArveNilsen
Gjelding av hest er eit handverk med lange tradisjonar.

Gjelding av hest er eit handverk med lange tradisjonar.

Foto: Malcolm Morley / NTB

Gjelding

Makt korrumperer, det fann den greske filosofen Platon ut for meir enn 2400 år sidan, og slik er det enno. Vi menneske har stor makt over husdyra våre, og vi utøver vald mot dyra for å kontrollere dei slik det tener oss best.

ArveNilsen
Ferskvassfisk kan ha store mengder bendelorm av typen Diphyllobothrium.

Ferskvassfisk kan ha store mengder bendelorm av typen Diphyllobothrium.

Illustrasjon frå Atlas de parasitologie (1901)

Bendelorm

Den kjende sopranen Maria Callas blei operert for blindtarmbetennelse i 1949, etter det gjekk ho kraftig opp i vekt og var lite nøgd med det. Difor kom det som ei stor overrasking då ho stilte opp på La Scala opera i Milano i 1954 tynn som aldri tidlegare. Mange trudde at denne forvandlinga kom av at songaren hadde smitta seg sjølv med bendelorm, ein kur som fekk namnet Maria Callas’ diett.

ArveNilsen
Noreg er fritt for storfetuberkulose, men med import av alpakka frå Storbritannia kan det vere lett å få med tuberkulose på kjøpet.

Noreg er fritt for storfetuberkulose, men med import av alpakka frå Storbritannia kan det vere lett å få med tuberkulose på kjøpet.

Foto: Berit Roald / NTB Tema

Tuberkulose

Det latinske ordet tuberkel tyder ein liten knute. Den frykta sjukdommen tuberkulose er kjenneteikna nettopp ved knutar eller byllar i lymfeknutane, i huda, lungene eller andre organ. Tuberkulose kjem av ein infeksjon av bakteriar i slekta Mycobacterium. Smitten er utbreidd hos både dyr og menneske i store delar av verda, og mange artar av tuberkelbakteriar er innblanda.

ArveNilsen
1 2 3 »
1 2 3 »
Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Slakting

Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.

Arve Nilsen
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB

Familieterapi

Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.

ArveNilsen
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei  viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Klinikk og kapital

I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.

ArveNilsen
Med tusenvis av støttespelarar på Facebook går kanskje flokken med ville geiter på Kvist i Sognefjorden ei sikrare framtid i møte.

Med tusenvis av støttespelarar på Facebook går kanskje flokken med ville geiter på Kvist i Sognefjorden ei sikrare framtid i møte.

Foto: Odd Arild Loseth

Geitene på Kvist

Framtida til ein flokk frittgåande geiter ved Sognefjorden vart brått eit tema på høgt politisk nivå.

ArveNilsen
Hundar med store, hengjande øyre er søte, men får oftare øyreverk fordi øyra hemmar den naturlege luftinga av øyrekanalen.

Hundar med store, hengjande øyre er søte, men får oftare øyreverk fordi øyra hemmar den naturlege luftinga av øyrekanalen.

Foto: Adam Kumiszcza / Wikipedia

Øyreverk

Alle veit at hundar høyrer godt, mykje betre enn oss menneske. Difor er det litt nedslåande at blant alle sjukdommane hos hund er øyreverk ein av dei vanlegaste og kanskje også ein av dei vondaste. Dei primære årsakene har som regel noko å gjere med genetikk eller miljø, men det endar ofte med langvarige og smertefulle sekundære infeksjonar.

ArveNilsen
Tomme båsar: Er det denne framtida småskala-mjølkebonden går i møte?

Tomme båsar: Er det denne framtida småskala-mjølkebonden går i møte?

Foto via Wikimedia Commons

Krav til lausdrift

Kva er best for kua – å stå på bås eller gå i lausdrift? Det vedtekne svaret er lausdrifta. Alt i 2004 vedtok Stortinget at alle norske mjølkekufjøs skulle vere lausdriftsfjøs innan 2024. Det er neste år, men i 2016 vart fristen endra til 2034. Som kompensasjon fekk alle kyr rett til å kome ut på beite i løpet av året. Beiteretten er på åtte veker for kyr som elles går i lausdriftsfjøs, og tolv veker for kyr i båsfjøs.

SiriHelle
Marsvin er populære og sosiale familiedyr, men dei treng god plass og selskap av artsfrendar for å ha eit godt liv.

Marsvin er populære og sosiale familiedyr, men dei treng god plass og selskap av artsfrendar for å ha eit godt liv.

Foto: Martin Mejia / AP/ NTB

Marsvin

Marsvin er gnagarar utan noko slektskap med grisar. Kan hende var det den korte, kraftige kroppen og dei mange griseliknande lydane som gjorde at tyske sjøfolk som tok marsvina med som mat på overfarten frå Sør-Amerika til Europa, kalla dei Meerschweinchen, eller små havgrisar. Opphavleg vart marsvina avla fram som husdyr til mat for folk som budde i Andesfjella, men her i Europa har dei hatt ein karriere som populære forsøks- og familiedyr.

ArveNilsen
Gjelding av hest er eit handverk med lange tradisjonar.

Gjelding av hest er eit handverk med lange tradisjonar.

Foto: Malcolm Morley / NTB

Gjelding

Makt korrumperer, det fann den greske filosofen Platon ut for meir enn 2400 år sidan, og slik er det enno. Vi menneske har stor makt over husdyra våre, og vi utøver vald mot dyra for å kontrollere dei slik det tener oss best.

ArveNilsen
Ferskvassfisk kan ha store mengder bendelorm av typen Diphyllobothrium.

Ferskvassfisk kan ha store mengder bendelorm av typen Diphyllobothrium.

Illustrasjon frå Atlas de parasitologie (1901)

Bendelorm

Den kjende sopranen Maria Callas blei operert for blindtarmbetennelse i 1949, etter det gjekk ho kraftig opp i vekt og var lite nøgd med det. Difor kom det som ei stor overrasking då ho stilte opp på La Scala opera i Milano i 1954 tynn som aldri tidlegare. Mange trudde at denne forvandlinga kom av at songaren hadde smitta seg sjølv med bendelorm, ein kur som fekk namnet Maria Callas’ diett.

ArveNilsen
Noreg er fritt for storfetuberkulose, men med import av alpakka frå Storbritannia kan det vere lett å få med tuberkulose på kjøpet.

Noreg er fritt for storfetuberkulose, men med import av alpakka frå Storbritannia kan det vere lett å få med tuberkulose på kjøpet.

Foto: Berit Roald / NTB Tema

Tuberkulose

Det latinske ordet tuberkel tyder ein liten knute. Den frykta sjukdommen tuberkulose er kjenneteikna nettopp ved knutar eller byllar i lymfeknutane, i huda, lungene eller andre organ. Tuberkulose kjem av ein infeksjon av bakteriar i slekta Mycobacterium. Smitten er utbreidd hos både dyr og menneske i store delar av verda, og mange artar av tuberkelbakteriar er innblanda.

ArveNilsen
1 2 3 »