JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 8 »
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ferdigmiddag

Vi spør altså ikkje etter kor mange tilsetjingsstoff ein produsent kan få lyst å sette til for å senke kostnader eller gjere ein smak meir tilgjengeleg eller ein kjøpar meir avhengig. Heller ikkje spør vi om tilsetjingsstoffa er skadelege eller sunne eller utan helsepåverknad i det heile. Det får verte ein annan dag. I dag skal vi rett og slett sjå på korleis det er mogleg å produsere ferdigmat som er lett å stelle i stand og smakar godt.

Siri Helle
Er det ein brie eller ein camembert? Forma sender oss i retning sistnemnde, men det er ikkje alltid godt å sjå skilnaden.

Er det ein brie eller ein camembert? Forma sender oss i retning sistnemnde, men det er ikkje alltid godt å sjå skilnaden.

Foto via Wikimedia Commons

«Kva er eigentleg skilnaden på camembert og brie?»

Jepp, det er temmeleg krise, og ja, vi skal kome til botnar i ho. Men aller fyrst må vi kome til botnar i det vi lurer på aller mest, men ikkje vågar spørje om: Kva er eigentleg skilnaden på camembert og brie?

Siri Helle
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.

Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.

Alle foto: Ådne Thomassen

Det veks i den fuktige, mørke løa

JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar. 

Mona Louise Dysvik Mørk

Foto: Wilfredo R. Rodriguez H. via Wikimedia Commons

Trekasser og tomater

Reportasjen om tomatproduksjon i Dag og Tid forrige uke («Drivhuseffekten i Ryfylke») skaper minner.

Ordskifte
Selena Gomez er artist, skodespelar, forretningskvinne og hobbykokk med eige TV-program.

Selena Gomez er artist, skodespelar, forretningskvinne og hobbykokk med eige TV-program.

Foto: Jordan Strauss / Invision / AP

Etande førebilete

OK. Eg har hamna i den merkelegaste matmanien min så langt, trur eg: HBO-serien Selena + Chef. Selena i tittelen viser til artisten og skodespelaren Selena Gomez. At eg hamna i nett denne serien, vert ikkje mindre merkeleg av at eg ikkje visste kven ho var. Det syner seg at ho har godt over éin milliard avspelingar av hiten «Lose you to Love me» på Spotify.

Siri Helle
Sjokolade, kjeks eller sunt mellommåltid? Det er ikkje alltid så lett å sjå frå utsida, diverre.

Sjokolade, kjeks eller sunt mellommåltid? Det er ikkje alltid så lett å sjå frå utsida, diverre.

Foto: Pxhere.com

Mellommåltid

På sitt beste er mat fellesskap og tradisjon, gode minne og samhald. Men mat er òg drivstoff. Energi vi er nøydde til å få i oss for å kunne halde fram gjennom dagen. No er det sjeldan vi her i Noreg er heilt avhengige av å få i oss mat, for elles klarar vi rett og slett ikkje meir, men likevel kan det kjennast slik iblant, kan det ikkje?

Siri Helle
Traust kjenning kan overraske stort.

Traust kjenning kan overraske stort.

Foto: Dagfinn Nordbø

Budsjettboksen

Det finst ikkje mykje som er betre enn fersk tunfisk. Han skal skjerast i tjukke skiver, saltast og peprast og dekkjast med sesamfrø før ei kort gjestevitjing i varm, tørr steikepanne.

Dagfinn Nordbø
Kvit som snø – og sunn som cottage cheese.

Kvit som snø – og sunn som cottage cheese.

Foto: Pxhere.com

Cottage cheese

Finst det ei matvare heile verda er samd om er sunn? Det må jo vere ei grønsak, er det fyrste som slår meg, men så finst det faktisk ganske mange som meiner at ferske grønsaker inneheld for mykje av noko som heiter fytinsyre, og difor ikkje er så sunne å ete likevel.

Siri Helle

Meir havre

Nettopp! Havren har vore nedvurdert sidan han kom hit i eldre jernalder som ugras i bygg og kveite og føde for den som ikkje kunne velje. Trælens «brød» i Allvismál i Edda – «tungt og klumput og fullt av sådir» (agner) – likna den «Grauten på Grut». Vinje skildra i 1860:

Ordskifte
Er det noko heilt særskilt med norsk mjølk?

Er det noko heilt særskilt med norsk mjølk?

Frank May / NTB

Kan vi legge vekk tanken om at norsk mjølk må vere best i verda for å ha rett til å eksistere? 

Kvifor skal vi betale meir for mat produsert i Noreg? Desse spørsmåla har vore diskuterte litt ekstra ivrig i det siste. Etter at vi har gått frå for mykje egg og mjølk til for lite egg og mjølk, har det atter ein gong vore diskutert om norsk landbruk er verdt dei 20 milliardane det kostar oss i subsidiar.

Siri Helle
1 2 3 4 ... 8 »
1 2 3 4 ... 8 »
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ferdigmiddag

Vi spør altså ikkje etter kor mange tilsetjingsstoff ein produsent kan få lyst å sette til for å senke kostnader eller gjere ein smak meir tilgjengeleg eller ein kjøpar meir avhengig. Heller ikkje spør vi om tilsetjingsstoffa er skadelege eller sunne eller utan helsepåverknad i det heile. Det får verte ein annan dag. I dag skal vi rett og slett sjå på korleis det er mogleg å produsere ferdigmat som er lett å stelle i stand og smakar godt.

Siri Helle
Er det ein brie eller ein camembert? Forma sender oss i retning sistnemnde, men det er ikkje alltid godt å sjå skilnaden.

Er det ein brie eller ein camembert? Forma sender oss i retning sistnemnde, men det er ikkje alltid godt å sjå skilnaden.

Foto via Wikimedia Commons

«Kva er eigentleg skilnaden på camembert og brie?»

Jepp, det er temmeleg krise, og ja, vi skal kome til botnar i ho. Men aller fyrst må vi kome til botnar i det vi lurer på aller mest, men ikkje vågar spørje om: Kva er eigentleg skilnaden på camembert og brie?

Siri Helle
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.

Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.

Alle foto: Ådne Thomassen

Det veks i den fuktige, mørke løa

JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar. 

Mona Louise Dysvik Mørk

Foto: Wilfredo R. Rodriguez H. via Wikimedia Commons

Trekasser og tomater

Reportasjen om tomatproduksjon i Dag og Tid forrige uke («Drivhuseffekten i Ryfylke») skaper minner.

Ordskifte
Selena Gomez er artist, skodespelar, forretningskvinne og hobbykokk med eige TV-program.

Selena Gomez er artist, skodespelar, forretningskvinne og hobbykokk med eige TV-program.

Foto: Jordan Strauss / Invision / AP

Etande førebilete

OK. Eg har hamna i den merkelegaste matmanien min så langt, trur eg: HBO-serien Selena + Chef. Selena i tittelen viser til artisten og skodespelaren Selena Gomez. At eg hamna i nett denne serien, vert ikkje mindre merkeleg av at eg ikkje visste kven ho var. Det syner seg at ho har godt over éin milliard avspelingar av hiten «Lose you to Love me» på Spotify.

Siri Helle
Sjokolade, kjeks eller sunt mellommåltid? Det er ikkje alltid så lett å sjå frå utsida, diverre.

Sjokolade, kjeks eller sunt mellommåltid? Det er ikkje alltid så lett å sjå frå utsida, diverre.

Foto: Pxhere.com

Mellommåltid

På sitt beste er mat fellesskap og tradisjon, gode minne og samhald. Men mat er òg drivstoff. Energi vi er nøydde til å få i oss for å kunne halde fram gjennom dagen. No er det sjeldan vi her i Noreg er heilt avhengige av å få i oss mat, for elles klarar vi rett og slett ikkje meir, men likevel kan det kjennast slik iblant, kan det ikkje?

Siri Helle
Traust kjenning kan overraske stort.

Traust kjenning kan overraske stort.

Foto: Dagfinn Nordbø

Budsjettboksen

Det finst ikkje mykje som er betre enn fersk tunfisk. Han skal skjerast i tjukke skiver, saltast og peprast og dekkjast med sesamfrø før ei kort gjestevitjing i varm, tørr steikepanne.

Dagfinn Nordbø
Kvit som snø – og sunn som cottage cheese.

Kvit som snø – og sunn som cottage cheese.

Foto: Pxhere.com

Cottage cheese

Finst det ei matvare heile verda er samd om er sunn? Det må jo vere ei grønsak, er det fyrste som slår meg, men så finst det faktisk ganske mange som meiner at ferske grønsaker inneheld for mykje av noko som heiter fytinsyre, og difor ikkje er så sunne å ete likevel.

Siri Helle

Meir havre

Nettopp! Havren har vore nedvurdert sidan han kom hit i eldre jernalder som ugras i bygg og kveite og føde for den som ikkje kunne velje. Trælens «brød» i Allvismál i Edda – «tungt og klumput og fullt av sådir» (agner) – likna den «Grauten på Grut». Vinje skildra i 1860:

Ordskifte
Er det noko heilt særskilt med norsk mjølk?

Er det noko heilt særskilt med norsk mjølk?

Frank May / NTB

Kan vi legge vekk tanken om at norsk mjølk må vere best i verda for å ha rett til å eksistere? 

Kvifor skal vi betale meir for mat produsert i Noreg? Desse spørsmåla har vore diskuterte litt ekstra ivrig i det siste. Etter at vi har gått frå for mykje egg og mjølk til for lite egg og mjølk, har det atter ein gong vore diskutert om norsk landbruk er verdt dei 20 milliardane det kostar oss i subsidiar.

Siri Helle
1 2 3 4 ... 8 »