Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Vi spør altså ikkje etter kor mange tilsetjingsstoff ein produsent kan få lyst å sette til for å senke kostnader eller gjere ein smak meir tilgjengeleg eller ein kjøpar meir avhengig. Heller ikkje spør vi om tilsetjingsstoffa er skadelege eller sunne eller utan helsepåverknad i det heile. Det får verte ein annan dag. I dag skal vi rett og slett sjå på korleis det er mogleg å produsere ferdigmat som er lett å stelle i stand og smakar godt.
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.
Alle foto: Ådne Thomassen
Det veks i den fuktige, mørke løa
JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar.
Foto: Wilfredo R. Rodriguez H. via Wikimedia Commons
Trekasser og tomater
Reportasjen om tomatproduksjon i Dag og Tid forrige uke («Drivhuseffekten i Ryfylke») skaper minner.
Selena Gomez er artist, skodespelar, forretningskvinne og hobbykokk med eige TV-program.
Foto: Jordan Strauss / Invision / AP
Etande førebilete
OK. Eg har hamna i den merkelegaste matmanien min så langt, trur eg: HBO-serien Selena + Chef. Selena i tittelen viser til artisten og skodespelaren Selena Gomez. At eg hamna i nett denne serien, vert ikkje mindre merkeleg av at eg ikkje visste kven ho var. Det syner seg at ho har godt over éin milliard avspelingar av hiten «Lose you to Love me» på Spotify.
Sjokolade, kjeks eller sunt mellommåltid? Det er ikkje alltid så lett å sjå frå utsida, diverre.
Foto: Pxhere.com
Mellommåltid
På sitt beste er mat fellesskap og tradisjon, gode minne og samhald. Men mat er òg drivstoff. Energi vi er nøydde til å få i oss for å kunne halde fram gjennom dagen. No er det sjeldan vi her i Noreg er heilt avhengige av å få i oss mat, for elles klarar vi rett og slett ikkje meir, men likevel kan det kjennast slik iblant, kan det ikkje?
Traust kjenning kan overraske stort.
Foto: Dagfinn Nordbø
Budsjettboksen
Det finst ikkje mykje som er betre enn fersk tunfisk. Han skal skjerast i tjukke skiver, saltast og peprast og dekkjast med sesamfrø før ei kort gjestevitjing i varm, tørr steikepanne.
Kvit som snø – og sunn som cottage cheese.
Foto: Pxhere.com
Cottage cheese
Finst det ei matvare heile verda er samd om er sunn? Det må jo vere ei grønsak, er det fyrste som slår meg, men så finst det faktisk ganske mange som meiner at ferske grønsaker inneheld for mykje av noko som heiter fytinsyre, og difor ikkje er så sunne å ete likevel.
Meir havre
Nettopp! Havren har vore nedvurdert sidan han kom hit i eldre jernalder som ugras i bygg og kveite og føde for den som ikkje kunne velje. Trælens «brød» i Allvismál i Edda – «tungt og klumput og fullt av sådir» (agner) – likna den «Grauten på Grut». Vinje skildra i 1860:
Er det noko heilt særskilt med norsk mjølk?
Frank May / NTB
Kan vi legge vekk tanken om at norsk mjølk må vere best i verda for å ha rett til å eksistere?
Kvifor skal vi betale meir for mat produsert i Noreg? Desse spørsmåla har vore diskuterte litt ekstra ivrig i det siste. Etter at vi har gått frå for mykje egg og mjølk til for lite egg og mjølk, har det atter ein gong vore diskutert om norsk landbruk er verdt dei 20 milliardane det kostar oss i subsidiar.
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Vi spør altså ikkje etter kor mange tilsetjingsstoff ein produsent kan få lyst å sette til for å senke kostnader eller gjere ein smak meir tilgjengeleg eller ein kjøpar meir avhengig. Heller ikkje spør vi om tilsetjingsstoffa er skadelege eller sunne eller utan helsepåverknad i det heile. Det får verte ein annan dag. I dag skal vi rett og slett sjå på korleis det er mogleg å produsere ferdigmat som er lett å stelle i stand og smakar godt.
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.
Alle foto: Ådne Thomassen
Det veks i den fuktige, mørke løa
JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar.
Foto: Wilfredo R. Rodriguez H. via Wikimedia Commons
Trekasser og tomater
Reportasjen om tomatproduksjon i Dag og Tid forrige uke («Drivhuseffekten i Ryfylke») skaper minner.
Selena Gomez er artist, skodespelar, forretningskvinne og hobbykokk med eige TV-program.
Foto: Jordan Strauss / Invision / AP
Etande førebilete
OK. Eg har hamna i den merkelegaste matmanien min så langt, trur eg: HBO-serien Selena + Chef. Selena i tittelen viser til artisten og skodespelaren Selena Gomez. At eg hamna i nett denne serien, vert ikkje mindre merkeleg av at eg ikkje visste kven ho var. Det syner seg at ho har godt over éin milliard avspelingar av hiten «Lose you to Love me» på Spotify.
Sjokolade, kjeks eller sunt mellommåltid? Det er ikkje alltid så lett å sjå frå utsida, diverre.
Foto: Pxhere.com
Mellommåltid
På sitt beste er mat fellesskap og tradisjon, gode minne og samhald. Men mat er òg drivstoff. Energi vi er nøydde til å få i oss for å kunne halde fram gjennom dagen. No er det sjeldan vi her i Noreg er heilt avhengige av å få i oss mat, for elles klarar vi rett og slett ikkje meir, men likevel kan det kjennast slik iblant, kan det ikkje?
Traust kjenning kan overraske stort.
Foto: Dagfinn Nordbø
Budsjettboksen
Det finst ikkje mykje som er betre enn fersk tunfisk. Han skal skjerast i tjukke skiver, saltast og peprast og dekkjast med sesamfrø før ei kort gjestevitjing i varm, tørr steikepanne.
Kvit som snø – og sunn som cottage cheese.
Foto: Pxhere.com
Cottage cheese
Finst det ei matvare heile verda er samd om er sunn? Det må jo vere ei grønsak, er det fyrste som slår meg, men så finst det faktisk ganske mange som meiner at ferske grønsaker inneheld for mykje av noko som heiter fytinsyre, og difor ikkje er så sunne å ete likevel.
Meir havre
Nettopp! Havren har vore nedvurdert sidan han kom hit i eldre jernalder som ugras i bygg og kveite og føde for den som ikkje kunne velje. Trælens «brød» i Allvismál i Edda – «tungt og klumput og fullt av sådir» (agner) – likna den «Grauten på Grut». Vinje skildra i 1860:
Er det noko heilt særskilt med norsk mjølk?
Frank May / NTB
Kan vi legge vekk tanken om at norsk mjølk må vere best i verda for å ha rett til å eksistere?
Kvifor skal vi betale meir for mat produsert i Noreg? Desse spørsmåla har vore diskuterte litt ekstra ivrig i det siste. Etter at vi har gått frå for mykje egg og mjølk til for lite egg og mjølk, har det atter ein gong vore diskutert om norsk landbruk er verdt dei 20 milliardane det kostar oss i subsidiar.