JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå matfatetKunnskap

Jordbruksavtalen

No får det jammen meg vere nok. 

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Stortinget og bøndene: Dei møtest kvart år, men forholdet er ofte komplisert.

Stortinget og bøndene: Dei møtest kvart år, men forholdet er ofte komplisert.

Foto: Heiko Junge / NTB

Stortinget og bøndene: Dei møtest kvart år, men forholdet er ofte komplisert.

Stortinget og bøndene: Dei møtest kvart år, men forholdet er ofte komplisert.

Foto: Heiko Junge / NTB

4144
20240628
4144
20240628

Det byrjar nesten å verte keisamt. Nei, eg tenkjer ikkje på debatten kring landbrukspolitikken i stort – han er det tvert om god gang i for tida.

Eg tenkjer på politikarar og bondeorganisatorar som skyv «respekt for forhandlingsinstituttet» framfor seg når dei ikkje er samde i endringane Stortinget ynskjer å gjere i den framforhandla jordbruksavtalen. Posisjonspolitikarar har gjort det, opposisjonspolitikarar har gjort det – ja, endåtil bondelagsleiarar har brukt denne frasen i meir eller mindre desperate forsøk på å unngå politiske tap i stortingssalen.

«Sjølv bønder bør ikkje få styre eigen havresekk aleine.»

Førre veke skjedde det igjen. I samband med endeleg handsaming av jordbruksavtalen i Stortinget – ei handsaming der regjeringa mellom anna tapte på omkamp om det omstridde talgrunnlaget – var det ministeren sjølv som hamna utpå: «Når begge faglagene og staten er enige, burde alle partier respektert dette og forhandlingsinstituttet, men jeg registrerer at det ikke er tilfellet», sa landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) til Nationen.

Mange paragrafar

Og det har like lite rot i Hovudavtalen, det juridiske grunnlaget for jordbruksforhandlingane, no som alle dei andre gongane argumentet har vore brukt.

Og så vert vi nøydde til, endå ein gong, å gå gjennom kva som faktisk står i avtalen som vart ingått i 1950 og sist revidert i 1992. Vi byrjar med paragraf 1-2, «Hovedavtalen og jordbruksavtaler»:

«Jordbruksavtale er, med det unntak som følger av § 1‑4, inngått når forslag til avtale er godkjent av staten og av organisasjonene hver for seg. […]

Jordbruksavtale skal anses inngått med forbehold om Stortingets behandling av saken jf § 3‑1.»

Lat oss så gå til paragraf 3-1:

«Jordbruksavtale som er godkjent av staten og av organisasjonene hver for seg, skal legges fram for Stortinget med forslag om de nødvendige bevilgninger, vedtak om priser m.m.

Overføringer fra staten som måtte være avtalt er betinget av bevilgninger fra Stortinget. Jordbruksavtaler står også forøvrig tilbake for Stortingets vedtak i saken.»

Som om ikkje det var nok, kan vi og ta med oss paragraf 3-2:

«Jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.»

Paragraf 4-1: «Staten fastsetter bestemmelser og tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle på grunnlag av Stortingets behandling av saken.»

Og, til slutt, paragraf 4-2: «Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle slik denne er godkjent av Stortinget.»

Ja, det var vel det heile. Og det skulle vel vere nok? Nok til å slå fast at forhandlingsinstuttet er underlagt Stortinget og ikkje omvendt?

Bukk og havresekk

Det vil seie: Dersom politikarane og dei delane av landbruket sjølv som brukar dette argumentet, meiner at næringa sjølv og ein gjeng byråkratar bør fordele milliardar av offentlege skattekroner til ei av dei mest samfunnskritiske næringane i landet, over hovudet på landets høgaste folkevalde organ, må dei jo få lov å meine det. Men då må dei seie det ope, og søke å endre Hovudavtalen tilsvarande.

Eg kjem til å vere usamd. Når vi avgjer kvar sjukehusa våre skal ligge, spør vi rett nok legar om råd fordi det er dei som har støvlane på i den saka, men vi lèt ikkje dei bestemme sjukehuslokaliseringa vår.

På same måte bør vi ikkje ha jordbrukspolitikk verken av eller for bønder aleine. Nokre veker etter at Norges Bondelag stod på plenen framfor Stortinget og ropte etter nytt og rettvist talgrunnlag, stod dei på sitt eige bondeting og trampeklappa for ein minister som nett hadde stått på deira talarstol og sagt at det ikkje kom til å skje.

Hadde det skjedd om det ikkje var så viktig for organisasjonen å halde seg inne med departementet? Kven veit. Det er i alle høve eit godt døme på at sjølv bønder ikkje bør få styre eigen havresekk aleine.

Om noka næring skal klare å kalle ein spade ein spade, bør det derimot vere landbruket. Slutt å skyve forhandlingsinstituttet framfor dykk – no, med ein gong, og for alltid framover.

Siri Helle

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det byrjar nesten å verte keisamt. Nei, eg tenkjer ikkje på debatten kring landbrukspolitikken i stort – han er det tvert om god gang i for tida.

Eg tenkjer på politikarar og bondeorganisatorar som skyv «respekt for forhandlingsinstituttet» framfor seg når dei ikkje er samde i endringane Stortinget ynskjer å gjere i den framforhandla jordbruksavtalen. Posisjonspolitikarar har gjort det, opposisjonspolitikarar har gjort det – ja, endåtil bondelagsleiarar har brukt denne frasen i meir eller mindre desperate forsøk på å unngå politiske tap i stortingssalen.

«Sjølv bønder bør ikkje få styre eigen havresekk aleine.»

Førre veke skjedde det igjen. I samband med endeleg handsaming av jordbruksavtalen i Stortinget – ei handsaming der regjeringa mellom anna tapte på omkamp om det omstridde talgrunnlaget – var det ministeren sjølv som hamna utpå: «Når begge faglagene og staten er enige, burde alle partier respektert dette og forhandlingsinstituttet, men jeg registrerer at det ikke er tilfellet», sa landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) til Nationen.

Mange paragrafar

Og det har like lite rot i Hovudavtalen, det juridiske grunnlaget for jordbruksforhandlingane, no som alle dei andre gongane argumentet har vore brukt.

Og så vert vi nøydde til, endå ein gong, å gå gjennom kva som faktisk står i avtalen som vart ingått i 1950 og sist revidert i 1992. Vi byrjar med paragraf 1-2, «Hovedavtalen og jordbruksavtaler»:

«Jordbruksavtale er, med det unntak som følger av § 1‑4, inngått når forslag til avtale er godkjent av staten og av organisasjonene hver for seg. […]

Jordbruksavtale skal anses inngått med forbehold om Stortingets behandling av saken jf § 3‑1.»

Lat oss så gå til paragraf 3-1:

«Jordbruksavtale som er godkjent av staten og av organisasjonene hver for seg, skal legges fram for Stortinget med forslag om de nødvendige bevilgninger, vedtak om priser m.m.

Overføringer fra staten som måtte være avtalt er betinget av bevilgninger fra Stortinget. Jordbruksavtaler står også forøvrig tilbake for Stortingets vedtak i saken.»

Som om ikkje det var nok, kan vi og ta med oss paragraf 3-2:

«Jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.»

Paragraf 4-1: «Staten fastsetter bestemmelser og tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle på grunnlag av Stortingets behandling av saken.»

Og, til slutt, paragraf 4-2: «Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle slik denne er godkjent av Stortinget.»

Ja, det var vel det heile. Og det skulle vel vere nok? Nok til å slå fast at forhandlingsinstuttet er underlagt Stortinget og ikkje omvendt?

Bukk og havresekk

Det vil seie: Dersom politikarane og dei delane av landbruket sjølv som brukar dette argumentet, meiner at næringa sjølv og ein gjeng byråkratar bør fordele milliardar av offentlege skattekroner til ei av dei mest samfunnskritiske næringane i landet, over hovudet på landets høgaste folkevalde organ, må dei jo få lov å meine det. Men då må dei seie det ope, og søke å endre Hovudavtalen tilsvarande.

Eg kjem til å vere usamd. Når vi avgjer kvar sjukehusa våre skal ligge, spør vi rett nok legar om råd fordi det er dei som har støvlane på i den saka, men vi lèt ikkje dei bestemme sjukehuslokaliseringa vår.

På same måte bør vi ikkje ha jordbrukspolitikk verken av eller for bønder aleine. Nokre veker etter at Norges Bondelag stod på plenen framfor Stortinget og ropte etter nytt og rettvist talgrunnlag, stod dei på sitt eige bondeting og trampeklappa for ein minister som nett hadde stått på deira talarstol og sagt at det ikkje kom til å skje.

Hadde det skjedd om det ikkje var så viktig for organisasjonen å halde seg inne med departementet? Kven veit. Det er i alle høve eit godt døme på at sjølv bønder ikkje bør få styre eigen havresekk aleine.

Om noka næring skal klare å kalle ein spade ein spade, bør det derimot vere landbruket. Slutt å skyve forhandlingsinstituttet framfor dykk – no, med ein gong, og for alltid framover.

Siri Helle

Fleire artiklar

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Foto: Seacia Pavao / Focus Features LLC

FilmMeldingar

Armert film

JEREVAN: Filmfestivalen i den armenske hovudstaden Jerevan er like kontrastfull som byen.

Håkon Tveit
Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Foto: Seacia Pavao / Focus Features LLC

FilmMeldingar

Armert film

JEREVAN: Filmfestivalen i den armenske hovudstaden Jerevan er like kontrastfull som byen.

Håkon Tveit
Slik er byen Roma teikna i Nürnberg-krønika.

Slik er byen Roma teikna i Nürnberg-krønika.

Foto: Terje Tøgard / Orfeus

BokMeldingar
Gjert Vestrheim

Ein milepåle i europeisk bokhistorie

Hartmann Schedels verdshistorie, som vart trykt i Nürnberg i 1493, er mor til alle salongbordbøker.

Jubileumsfeiring for Kristenretten på Moster i år.

Jubileumsfeiring for Kristenretten på Moster i år.

Foto: Silje Katrine Robinson / NTB

Ordskifte
Eivor Andersen Oftestad

Fordommar på leseglasa

Det finst sjølvsagt nestekjærleik både i andre kulturar enn den kristne og hos folk som «ikkje trur» at mennesket er skapt i Guds bilete.

Gunnar Stubseid.

Gunnar Stubseid.

Foto: Stubseid.no

MinneordSamfunn
Hallvard T. Bjørgum

Gunnar Stubseid

(1948­–2024)

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

Samfunn

Røyster tel, valsystemet avgjer

Ikkje mange fleire britar røysta Labour i Storbritannia i år enn i 2019. Men røystene fordelte seg annleis. Det gav eit maktskifte.

Bernt Hagtvet
I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

I den fyrste talen Keir Starmer heldt framfor Downing Street nr. 10, var han visjonær og energisk som få.

Foto: Toby Melville / Reuters / NTB

Samfunn

Røyster tel, valsystemet avgjer

Ikkje mange fleire britar røysta Labour i Storbritannia i år enn i 2019. Men røystene fordelte seg annleis. Det gav eit maktskifte.

Bernt Hagtvet

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis