Fransk politi ved Bir-Hakeim-brua etter eit åtak 3. desember der ein person vart drepen.
Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB
Polarisering og terrorfare
Ofte er det slik at politiske terroristar organiserer åtak når massemobiliseringa er på veg ned, seier Brynjar Lia.
Om Hamas og martyriet i iransk moralfilosofi
For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.
Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.
Foto: Alexander Ermochenko / NTB
Gaza-krigen må stogga
Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.
Presisering
I Dag og Tid 10. november skreiv Bjarne Gjerme i eit innlegg på ordskiftesidene om Israel–Palestina-konflikten at «spedborn vart halshogde, jenter valdtekne til døde» under angrepet på Israel 7. oktober. Vi har ikkje funne kjelder som stadfestar at det stemmer. Påstandane skulle ikkje ha kome på trykk. Vi seier oss leie for at det likevel skjedde.
Israelske soldatar i Gaza by 22. november. Konflikten mellom Israel og palestinarane kan ikkje løysast militært, meiner Ami Ayalon.
Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB
Ein krig utan horisont
– Vi gjentek feila våre. Israel vinn alle slaga og taper krigen, seier tidlegare etterretningstopp Ami Ayalon.
Røyken stig 22. november etter endå eit israelsk åtak frå lufta mot Gaza i krigen mot Hamas.
Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB
Den brysame proporsjonaliteten
Tala på drepne i Gaza er skakande. Er israelsk krigføring på Gaza uproporsjonal? Kva seier folkeretten? Svara er avhengig av kva slags heimel Israel har for krigen.
21. juni 2023: Hamas’ øvste leiar, Ismail Haniey (t.v.), møter Irans øvste leiar, Ayatollah Ali Khamenei, i Teheran i Iran.
Foto: Wana News Agency / Reuters / NTB
Hamas’ plan for åtaket og krigen
Kor lenge planla Hamas-leiarane åtaket og krigen?
Kva var drivkrafta? Kor mange tusen palestinarar rekna dei som naudsynt å ofra for å stogga fredsplanar og snu stemninga i arabiske og vestlege land?
President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.
Foto: Kontoret til presidenten i Egypt / NTB
Den egyptiske portvakta
Den arabiske stormakta Egypt held grensa stengd medan tusenvis av sivile blir drepne i Gaza. Det har mange årsaker.
Demonstrasjon i Oslo i samband med Israel-Palestina-konflikten.
Foto: Emilie Holtet / NTB
Enorme utfordringar
Korleis skal ein, etter den groteske massakren til Hamas og Israels grufulle bombing og bakkeinvasjon av Gaza, koma i gang med ein reell fredsprosess?
Vår generasjons test
Eg hugsar kjensla av å skrive skuleoppgåve om folkemordet i Rwanda med gåsehud i nakken. Eg hugsar kjensla av å lese biografien til Nelson Mandela, trå av båten på Robben Island og puste lufta av apartheid. Eg hugsar kjensla av å ta kvite bussar nedover kontinentet og lukta av gamle bygningar fulle av blod, død og europeisk skam.
Fransk politi ved Bir-Hakeim-brua etter eit åtak 3. desember der ein person vart drepen.
Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB
Polarisering og terrorfare
Ofte er det slik at politiske terroristar organiserer åtak når massemobiliseringa er på veg ned, seier Brynjar Lia.
Om Hamas og martyriet i iransk moralfilosofi
For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.
Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.
Foto: Alexander Ermochenko / NTB
Gaza-krigen må stogga
Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.
Presisering
I Dag og Tid 10. november skreiv Bjarne Gjerme i eit innlegg på ordskiftesidene om Israel–Palestina-konflikten at «spedborn vart halshogde, jenter valdtekne til døde» under angrepet på Israel 7. oktober. Vi har ikkje funne kjelder som stadfestar at det stemmer. Påstandane skulle ikkje ha kome på trykk. Vi seier oss leie for at det likevel skjedde.
Israelske soldatar i Gaza by 22. november. Konflikten mellom Israel og palestinarane kan ikkje løysast militært, meiner Ami Ayalon.
Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB
Ein krig utan horisont
– Vi gjentek feila våre. Israel vinn alle slaga og taper krigen, seier tidlegare etterretningstopp Ami Ayalon.
Røyken stig 22. november etter endå eit israelsk åtak frå lufta mot Gaza i krigen mot Hamas.
Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB
Den brysame proporsjonaliteten
Tala på drepne i Gaza er skakande. Er israelsk krigføring på Gaza uproporsjonal? Kva seier folkeretten? Svara er avhengig av kva slags heimel Israel har for krigen.
21. juni 2023: Hamas’ øvste leiar, Ismail Haniey (t.v.), møter Irans øvste leiar, Ayatollah Ali Khamenei, i Teheran i Iran.
Foto: Wana News Agency / Reuters / NTB
Hamas’ plan for åtaket og krigen
Kor lenge planla Hamas-leiarane åtaket og krigen?
Kva var drivkrafta? Kor mange tusen palestinarar rekna dei som naudsynt å ofra for å stogga fredsplanar og snu stemninga i arabiske og vestlege land?
President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.
Foto: Kontoret til presidenten i Egypt / NTB
Den egyptiske portvakta
Den arabiske stormakta Egypt held grensa stengd medan tusenvis av sivile blir drepne i Gaza. Det har mange årsaker.
Demonstrasjon i Oslo i samband med Israel-Palestina-konflikten.
Foto: Emilie Holtet / NTB
Enorme utfordringar
Korleis skal ein, etter den groteske massakren til Hamas og Israels grufulle bombing og bakkeinvasjon av Gaza, koma i gang med ein reell fredsprosess?
Vår generasjons test
Eg hugsar kjensla av å skrive skuleoppgåve om folkemordet i Rwanda med gåsehud i nakken. Eg hugsar kjensla av å lese biografien til Nelson Mandela, trå av båten på Robben Island og puste lufta av apartheid. Eg hugsar kjensla av å ta kvite bussar nedover kontinentet og lukta av gamle bygningar fulle av blod, død og europeisk skam.