JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 »
Fransk politi ved Bir-Hakeim-brua etter eit åtak 3. desember der ein person vart drepen.

Fransk politi ved Bir-Hakeim-brua etter eit åtak 3. desember der ein person vart drepen.

Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB

Polarisering og terrorfare

Ofte er det slik at politiske terroristar organiserer åtak når massemobiliseringa er på veg ned, seier Brynjar Lia.

Sofie May Rånes

Om Hamas og martyriet i iransk moralfilosofi

For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.

Ordskifte
Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.

Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.

Foto: Alexander Ermochenko / NTB

Gaza-krigen må stogga

Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.

Svein Gjerdåker

Presisering

I Dag og Tid 10. november skreiv Bjarne Gjerme i eit innlegg på ordskiftesidene om Israel–Palestina-konflikten at «spedborn vart halshogde, jenter valdtekne til døde» under angrepet på Israel 7. oktober. Vi har ikkje funne kjelder som stadfestar at det stemmer. Påstandane skulle ikkje ha kome på trykk. Vi seier oss leie for at det likevel skjedde.

Redaksjonen
Israelske soldatar i Gaza by 22. november. Konflikten mellom Israel og palestinarane kan ikkje løysast militært, meiner Ami Ayalon.

Israelske soldatar i Gaza by 22. november. Konflikten mellom Israel og palestinarane kan ikkje løysast militært, meiner Ami Ayalon.

Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB

Ein krig utan horisont

– Vi gjentek feila våre. Israel vinn alle slaga og taper krigen, seier tidlegare etterretningstopp Ami Ayalon.

Per Anders Todal
Røyken stig 22. november etter endå eit israelsk åtak frå lufta mot Gaza i krigen mot Hamas.

Røyken stig 22. november etter endå eit israelsk åtak frå lufta mot Gaza i krigen mot Hamas.

Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB

Den brysame proporsjonaliteten

Tala på drepne i Gaza er skakande. Er israelsk krigføring på Gaza uproporsjonal? Kva seier folkeretten? Svara er avhengig av kva slags heimel Israel har for krigen.

Cecilie Hellestveit
21. juni 2023: Hamas’ øvste leiar, Ismail Haniey (t.v.), møter Irans øvste leiar, Ayatollah Ali Khamenei, i Teheran i Iran.

21. juni 2023: Hamas’ øvste leiar, Ismail Haniey (t.v.), møter Irans øvste leiar, Ayatollah Ali Khamenei, i Teheran i Iran.

Foto: Wana News Agency / Reuters / NTB

Hamas’ plan for åtaket og krigen

Kor lenge planla Hamas-leiarane åtaket og krigen?
Kva var drivkrafta? Kor mange tusen palestinarar rekna dei som naudsynt å ofra for å stogga fredsplanar og snu stemninga i arabiske og vestlege land?

Håvard Rem
President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.

President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.

Foto: Kontoret til presidenten i Egypt / NTB

Den egyptiske portvakta

Den arabiske stormakta Egypt held grensa stengd medan tusenvis av sivile blir drepne i Gaza. Det har mange årsaker.

Per Anders Todal
Demonstrasjon i Oslo i samband med Israel-Palestina-konflikten.

Demonstrasjon i Oslo i samband med Israel-Palestina-konflikten.

Foto: Emilie Holtet / NTB

Enorme utfordringar

Korleis skal ein, etter den groteske massakren til Hamas og Israels grufulle bombing og bakkeinvasjon av Gaza, koma i gang med ein reell fredsprosess?

Svein Gjerdåker

Vår generasjons test

Eg hugsar kjensla av å skrive skuleoppgåve om folkemordet i Rwanda med gåsehud i nakken. Eg hugsar kjensla av å lese biografien til Nelson Mandela, trå av båten på Robben Island og puste lufta av apartheid. Eg hugsar kjensla av å ta kvite bussar nedover kontinentet og lukta av gamle bygningar fulle av blod, død og europeisk skam.

Ordskifte
1 2 3 »
1 2 3 »
Fransk politi ved Bir-Hakeim-brua etter eit åtak 3. desember der ein person vart drepen.

Fransk politi ved Bir-Hakeim-brua etter eit åtak 3. desember der ein person vart drepen.

Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB

Polarisering og terrorfare

Ofte er det slik at politiske terroristar organiserer åtak når massemobiliseringa er på veg ned, seier Brynjar Lia.

Sofie May Rånes

Om Hamas og martyriet i iransk moralfilosofi

For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.

Ordskifte
Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.

Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.

Foto: Alexander Ermochenko / NTB

Gaza-krigen må stogga

Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.

Svein Gjerdåker

Presisering

I Dag og Tid 10. november skreiv Bjarne Gjerme i eit innlegg på ordskiftesidene om Israel–Palestina-konflikten at «spedborn vart halshogde, jenter valdtekne til døde» under angrepet på Israel 7. oktober. Vi har ikkje funne kjelder som stadfestar at det stemmer. Påstandane skulle ikkje ha kome på trykk. Vi seier oss leie for at det likevel skjedde.

Redaksjonen
Israelske soldatar i Gaza by 22. november. Konflikten mellom Israel og palestinarane kan ikkje løysast militært, meiner Ami Ayalon.

Israelske soldatar i Gaza by 22. november. Konflikten mellom Israel og palestinarane kan ikkje løysast militært, meiner Ami Ayalon.

Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB

Ein krig utan horisont

– Vi gjentek feila våre. Israel vinn alle slaga og taper krigen, seier tidlegare etterretningstopp Ami Ayalon.

Per Anders Todal
Røyken stig 22. november etter endå eit israelsk åtak frå lufta mot Gaza i krigen mot Hamas.

Røyken stig 22. november etter endå eit israelsk åtak frå lufta mot Gaza i krigen mot Hamas.

Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB

Den brysame proporsjonaliteten

Tala på drepne i Gaza er skakande. Er israelsk krigføring på Gaza uproporsjonal? Kva seier folkeretten? Svara er avhengig av kva slags heimel Israel har for krigen.

Cecilie Hellestveit
21. juni 2023: Hamas’ øvste leiar, Ismail Haniey (t.v.), møter Irans øvste leiar, Ayatollah Ali Khamenei, i Teheran i Iran.

21. juni 2023: Hamas’ øvste leiar, Ismail Haniey (t.v.), møter Irans øvste leiar, Ayatollah Ali Khamenei, i Teheran i Iran.

Foto: Wana News Agency / Reuters / NTB

Hamas’ plan for åtaket og krigen

Kor lenge planla Hamas-leiarane åtaket og krigen?
Kva var drivkrafta? Kor mange tusen palestinarar rekna dei som naudsynt å ofra for å stogga fredsplanar og snu stemninga i arabiske og vestlege land?

Håvard Rem
President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.

President Al-Sisi inspiserer egyptiske styrkar i Suez 25. oktober. I den nye Gaza-krigen har Egypt ei nøkkelrolle som vakt ved den einaste grenseovergangen Israel ikkje kontrollerer.

Foto: Kontoret til presidenten i Egypt / NTB

Den egyptiske portvakta

Den arabiske stormakta Egypt held grensa stengd medan tusenvis av sivile blir drepne i Gaza. Det har mange årsaker.

Per Anders Todal
Demonstrasjon i Oslo i samband med Israel-Palestina-konflikten.

Demonstrasjon i Oslo i samband med Israel-Palestina-konflikten.

Foto: Emilie Holtet / NTB

Enorme utfordringar

Korleis skal ein, etter den groteske massakren til Hamas og Israels grufulle bombing og bakkeinvasjon av Gaza, koma i gang med ein reell fredsprosess?

Svein Gjerdåker

Vår generasjons test

Eg hugsar kjensla av å skrive skuleoppgåve om folkemordet i Rwanda med gåsehud i nakken. Eg hugsar kjensla av å lese biografien til Nelson Mandela, trå av båten på Robben Island og puste lufta av apartheid. Eg hugsar kjensla av å ta kvite bussar nedover kontinentet og lukta av gamle bygningar fulle av blod, død og europeisk skam.

Ordskifte
1 2 3 »