Eit spørsmål om proporsjonar
Les også
Jabalia nord i Gaza 11. oktober. Israelske bombeåtak har så langt øydelagt over 1300 bygningar, ifølgje FN. Over 3000 menneske skal ha mista livet i Gaza sidan denne krigen tok til.
Foto: Anas al-Shareef / Reuters / NTB
«Israelarane har byrja sjå alle palestinarar som potensielle terroristar»
Les også
President Joe Biden møtte statsminister Benjamin Natanyahu i Tel Aviv 18. oktober, der dei diskuterte krigen Israel no fører mot Hamas. USA fryktar at krigen på Gaza skal utløyse ei regional eskalering, skriv Cecilie Hellestveit.
Foto: Miriam Alster / Reuters / NTB
Skjebnetime for Midtausten
Les også
Kamikaze på Gaza
Les også
Jabalia nord i Gaza 11. oktober. Israelske bombeåtak har så langt øydelagt over 1300 bygningar, ifølgje FN. Over 3000 menneske skal ha mista livet i Gaza sidan denne krigen tok til.
Foto: Anas al-Shareef / Reuters / NTB
«Israelarane har byrja sjå alle palestinarar som potensielle terroristar»
Les også
President Joe Biden møtte statsminister Benjamin Natanyahu i Tel Aviv 18. oktober, der dei diskuterte krigen Israel no fører mot Hamas. USA fryktar at krigen på Gaza skal utløyse ei regional eskalering, skriv Cecilie Hellestveit.
Foto: Miriam Alster / Reuters / NTB
Skjebnetime for Midtausten
Les også
Kamikaze på Gaza
peranders@dagogtid.no
I krigens folkerett finst noko som heiter proporsjonalitetsprinsippet. Grovt forenkla inneber det at åtak mot lovlege militære mål kan vere ulovlege om dei fører til for stor skade på sivile personar eller gjenstandar. I ein krig der fiendestyrkane er blanda med sivilbefolkninga, er sivile tap i praksis umoglege å unngå. Det er altså snakk om forholdet mellom skadane på sivile og på militære mål. Men den israelske hæren har i fleire krigar følgt eit anna prinsipp, kalla Dahiya-doktrinen, der «uproporsjonal skade» kan vere eit mål i seg sjølv.
Doktrinen har fått namnet etter eit nabolag i den libanesiske hovudstaden Beirut, der Hizbollah hadde hovudkvarteret sitt. Under krigen mellom Israel og geriljarørsla i 2006 vart området lagt i grus av israelske fly. General Gadi Eizenkot trekte fram dette til skrekk og åtvaring to år seinare, da han sa at det som skjedde i Dahiya, òg skulle skje i kvar landsby der skot vart avfyrte i retning Israel. «Vi vil bruke uproporsjonal makt og forårsake umåteleg skade og øydelegging. Slik vi ser det, er dette militærbasar.»
Til liks med Hizbollah i Libanon er palestinske Hamas ei rørsle tett samanvoven med sivilsamfunnet. Ifølgje FN-rapporten om Gaza-krigen i 2008–2009 nytta Israel Dahiya-prinsippet igjen: Noko av bombinga var uproporsjonal maktbruk, med urimeleg stor øydelegging?av sivil infrastruktur for å skremme og audmjuke befolkninga. Etter den enda meir øydeleggjande Gaza-krigen i 2014 kom ein ny FN-rapport, som kritiserte Israel for uproporsjonal maktbruk.
Det høyrer med til soga at Hamas var ansvarleg for krigsbrotsverk i desse krigane, mellom anna ved å plassere rakettar ved skular og annan sivil infrastruktur. Og den israelske hæren har dokumentert ei rekkje tiltak for å avgrense sivile tap i tidlegare Gaza-krigar. Kor hardt israelarane vil prøve å avgrense skadane no, etter terroråtaket Hamas stod bak førre helg, er eit ope spørsmål. Øydeleggingane og dei sivile tapa i Gaza er alt enorme. «Vekta ligg på skade og ikkje på presisjon», sa Daniel Hagari, ein talsmann for det israelske forsvaret, førre måndag.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
I krigens folkerett finst noko som heiter proporsjonalitetsprinsippet. Grovt forenkla inneber det at åtak mot lovlege militære mål kan vere ulovlege om dei fører til for stor skade på sivile personar eller gjenstandar. I ein krig der fiendestyrkane er blanda med sivilbefolkninga, er sivile tap i praksis umoglege å unngå. Det er altså snakk om forholdet mellom skadane på sivile og på militære mål. Men den israelske hæren har i fleire krigar følgt eit anna prinsipp, kalla Dahiya-doktrinen, der «uproporsjonal skade» kan vere eit mål i seg sjølv.
Doktrinen har fått namnet etter eit nabolag i den libanesiske hovudstaden Beirut, der Hizbollah hadde hovudkvarteret sitt. Under krigen mellom Israel og geriljarørsla i 2006 vart området lagt i grus av israelske fly. General Gadi Eizenkot trekte fram dette til skrekk og åtvaring to år seinare, da han sa at det som skjedde i Dahiya, òg skulle skje i kvar landsby der skot vart avfyrte i retning Israel. «Vi vil bruke uproporsjonal makt og forårsake umåteleg skade og øydelegging. Slik vi ser det, er dette militærbasar.»
Til liks med Hizbollah i Libanon er palestinske Hamas ei rørsle tett samanvoven med sivilsamfunnet. Ifølgje FN-rapporten om Gaza-krigen i 2008–2009 nytta Israel Dahiya-prinsippet igjen: Noko av bombinga var uproporsjonal maktbruk, med urimeleg stor øydelegging?av sivil infrastruktur for å skremme og audmjuke befolkninga. Etter den enda meir øydeleggjande Gaza-krigen i 2014 kom ein ny FN-rapport, som kritiserte Israel for uproporsjonal maktbruk.
Det høyrer med til soga at Hamas var ansvarleg for krigsbrotsverk i desse krigane, mellom anna ved å plassere rakettar ved skular og annan sivil infrastruktur. Og den israelske hæren har dokumentert ei rekkje tiltak for å avgrense sivile tap i tidlegare Gaza-krigar. Kor hardt israelarane vil prøve å avgrense skadane no, etter terroråtaket Hamas stod bak førre helg, er eit ope spørsmål. Øydeleggingane og dei sivile tapa i Gaza er alt enorme. «Vekta ligg på skade og ikkje på presisjon», sa Daniel Hagari, ein talsmann for det israelske forsvaret, førre måndag.
Les også
Jabalia nord i Gaza 11. oktober. Israelske bombeåtak har så langt øydelagt over 1300 bygningar, ifølgje FN. Over 3000 menneske skal ha mista livet i Gaza sidan denne krigen tok til.
Foto: Anas al-Shareef / Reuters / NTB
«Israelarane har byrja sjå alle palestinarar som potensielle terroristar»
Les også
President Joe Biden møtte statsminister Benjamin Natanyahu i Tel Aviv 18. oktober, der dei diskuterte krigen Israel no fører mot Hamas. USA fryktar at krigen på Gaza skal utløyse ei regional eskalering, skriv Cecilie Hellestveit.
Foto: Miriam Alster / Reuters / NTB
Skjebnetime for Midtausten
Les også
Kamikaze på Gaza
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.