JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Tørke i Amazonas er naturens gang

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

It seems that you don't have a PDF plugin for this browser. Click here to download the PDF file.

Dag og Tid 9. februar.

It seems that you don't have a PDF plugin for this browser. Click here to download the PDF file.

Dag og Tid 9. februar.

3300
20240315
3300
20240315

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Erik Martiniussen omtaler i to artikler i Dag og Tid 9. februar den pågående tørken i Amazonas og knytter den til varmen i 2023. De intervjuede forskerne gir inntrykk av at tørken primært er menneskeskapt med et islett av naturlige variasjoner. Kortvarige værfenomener omtales derved som klimaendringer, selv om klima defineres som variasjoner over minst 30 år.

Tørkens hovedårsak er flere samvirkende, naturlige fenomener med kjente variasjoner gjennom tusenvis av år. Nedbør i Amazonas forårsakes primært av den intertropiske konvergenssone (ITCZ) som dannes av vindene (passaten) på nordlig og sørlig halvkule mot ekvator, og som bøyes av mot vest grunnet jordrotasjonen. ITCZ er klodens kraftigste nedbørsområde med over 200 regndager i året. Solens vandring mellom vendekretsene flytter ITCZ og dermed nedbøren, og gir regntid i nordlige Brasil/Amazonas fra november til mars, varierende mellom flom og tørke i tusenvis av år. Dagens tørke er velkjent, og den ekstreme varianten betegnes lokalt som «secas».

El Niño/La Niña-fenomenet i Stillehavet påvirker også vindsystemene og nedbørsmengden. I området mot Equador fant man de siste 93.000 år gjentatte og til dels brå overganger som i perioder også gjenspeilet Atlanterhavsstrømmens sykliske variasjoner på ca. 60 år. Den atlantiske monsuns variable fuktighet påvirker forholdene i Amazonas helt vest til Andesfjellene.

Den mest ekstreme tørken de siste århundrer var fra januar 1877 og gjennom 1878, to år med kraftig El Niño. På verdensbasis forårsaket tørken antagelig 20–60 millioner døde, hvorav rundt 500.000 mennesker i nordøstre Brasil. Dagens situasjon er krevende i nordlige Brasil med Amazonas, men langt fra så dramatisk.

Andre studier viser at solas presesjonssyklus (Milankovic, 22.000 år) påvirker posisjonen av ITCZ med dramatiske følger. For 7000 år siden bidro den til at Sahara var steppelandskap med rikt dyreliv. Den nå mye mindre Tsjadsjøen var blant verdens største i utbredelse. Geologiske lag viser at på den tiden var også de største deler av Amazonas steppeland og ikke regnskog (H.F. Garner, The Origin of Landscapes; A Synthesis of Geomorphology). Naturen og ITCZ kan både redusere og gjenskape regnskog – og ørken. Hva som er gunstigst for kloden, kan diskuteres.

Det er velkjent at de store klimamodellene som forskerne henviser til, beregner ITCZ dårlig. Forskerne har målt nedgang i luftfuktighet i Amazonas på 15–20 prosent. Dette skal redusere vanndampens lokale drivhusforsterkning, ifølge IPCCs hypotese.

Varmen i 2023 har hovedbidrag fra en kraftig El Niño, soloppvarming av havet fra redusert skydekke siden 2015 og endringer i jordrotasjon, havstrømmer og tidevannsomrøring. Sola varmer opp havet ned til 180 meter, mens infrarød stråling fra økt drivhuseffekt med 1–2 prosent av energien bare går 20 tusendels mm ned med minimal innvirkning på vanntemperaturen.

Naturlige, periodiske variasjoner er hovedforklaring på tørke og flom. Skal hjelpetiltakene ha effekt, må de adressere disse naturlige forhold og avhjelpe nøden som har oppstått lokalt.

Ole Henrik Ellestad er tidlegare forskingsdirektør og professor.

Ole Humlum er professor emeritus i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Erik Martiniussen omtaler i to artikler i Dag og Tid 9. februar den pågående tørken i Amazonas og knytter den til varmen i 2023. De intervjuede forskerne gir inntrykk av at tørken primært er menneskeskapt med et islett av naturlige variasjoner. Kortvarige værfenomener omtales derved som klimaendringer, selv om klima defineres som variasjoner over minst 30 år.

Tørkens hovedårsak er flere samvirkende, naturlige fenomener med kjente variasjoner gjennom tusenvis av år. Nedbør i Amazonas forårsakes primært av den intertropiske konvergenssone (ITCZ) som dannes av vindene (passaten) på nordlig og sørlig halvkule mot ekvator, og som bøyes av mot vest grunnet jordrotasjonen. ITCZ er klodens kraftigste nedbørsområde med over 200 regndager i året. Solens vandring mellom vendekretsene flytter ITCZ og dermed nedbøren, og gir regntid i nordlige Brasil/Amazonas fra november til mars, varierende mellom flom og tørke i tusenvis av år. Dagens tørke er velkjent, og den ekstreme varianten betegnes lokalt som «secas».

El Niño/La Niña-fenomenet i Stillehavet påvirker også vindsystemene og nedbørsmengden. I området mot Equador fant man de siste 93.000 år gjentatte og til dels brå overganger som i perioder også gjenspeilet Atlanterhavsstrømmens sykliske variasjoner på ca. 60 år. Den atlantiske monsuns variable fuktighet påvirker forholdene i Amazonas helt vest til Andesfjellene.

Den mest ekstreme tørken de siste århundrer var fra januar 1877 og gjennom 1878, to år med kraftig El Niño. På verdensbasis forårsaket tørken antagelig 20–60 millioner døde, hvorav rundt 500.000 mennesker i nordøstre Brasil. Dagens situasjon er krevende i nordlige Brasil med Amazonas, men langt fra så dramatisk.

Andre studier viser at solas presesjonssyklus (Milankovic, 22.000 år) påvirker posisjonen av ITCZ med dramatiske følger. For 7000 år siden bidro den til at Sahara var steppelandskap med rikt dyreliv. Den nå mye mindre Tsjadsjøen var blant verdens største i utbredelse. Geologiske lag viser at på den tiden var også de største deler av Amazonas steppeland og ikke regnskog (H.F. Garner, The Origin of Landscapes; A Synthesis of Geomorphology). Naturen og ITCZ kan både redusere og gjenskape regnskog – og ørken. Hva som er gunstigst for kloden, kan diskuteres.

Det er velkjent at de store klimamodellene som forskerne henviser til, beregner ITCZ dårlig. Forskerne har målt nedgang i luftfuktighet i Amazonas på 15–20 prosent. Dette skal redusere vanndampens lokale drivhusforsterkning, ifølge IPCCs hypotese.

Varmen i 2023 har hovedbidrag fra en kraftig El Niño, soloppvarming av havet fra redusert skydekke siden 2015 og endringer i jordrotasjon, havstrømmer og tidevannsomrøring. Sola varmer opp havet ned til 180 meter, mens infrarød stråling fra økt drivhuseffekt med 1–2 prosent av energien bare går 20 tusendels mm ned med minimal innvirkning på vanntemperaturen.

Naturlige, periodiske variasjoner er hovedforklaring på tørke og flom. Skal hjelpetiltakene ha effekt, må de adressere disse naturlige forhold og avhjelpe nøden som har oppstått lokalt.

Ole Henrik Ellestad er tidlegare forskingsdirektør og professor.

Ole Humlum er professor emeritus i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.

Fleire artiklar

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar
Odd W. Surén

Orda mellom oss

Sunniva M. Roligheten, Daniel A. Wilondja og Google Translate har saman skrive ein fascinerande tekstkollasj.

Teikning: May LInn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Blokk har vore nytta om stabben folk vart halshogne på.»

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis