Tørke i Amazonas er naturens gang
Dag og Tid 9. februar.
Les også
Husbåtane ligg stranda ved Puraquequara-sjøen ved Manaus i delstaten Amazonas i Brasil 5. oktober i fjor.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Ekstremtørke trugar Amazonas
Les også
Skogbrann i British Columbia 18. august 2023. Brannane i Canada i fjor var dei største som er registrerte i landet.
Foto: Darryl Dyck / AP / NTB
Rekordåret 2023
Les også
Husbåtane ligg stranda ved Puraquequara-sjøen ved Manaus i delstaten Amazonas i Brasil 5. oktober i fjor.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Ekstremtørke trugar Amazonas
Les også
Skogbrann i British Columbia 18. august 2023. Brannane i Canada i fjor var dei største som er registrerte i landet.
Foto: Darryl Dyck / AP / NTB
Rekordåret 2023
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Klima
Erik Martiniussen omtaler i to artikler i Dag og Tid 9. februar den pågående tørken i Amazonas og knytter den til varmen i 2023. De intervjuede forskerne gir inntrykk av at tørken primært er menneskeskapt med et islett av naturlige variasjoner. Kortvarige værfenomener omtales derved som klimaendringer, selv om klima defineres som variasjoner over minst 30 år.
Tørkens hovedårsak er flere samvirkende, naturlige fenomener med kjente variasjoner gjennom tusenvis av år. Nedbør i Amazonas forårsakes primært av den intertropiske konvergenssone (ITCZ) som dannes av vindene (passaten) på nordlig og sørlig halvkule mot ekvator, og som bøyes av mot vest grunnet jordrotasjonen. ITCZ er klodens kraftigste nedbørsområde med over 200 regndager i året. Solens vandring mellom vendekretsene flytter ITCZ og dermed nedbøren, og gir regntid i nordlige Brasil/Amazonas fra november til mars, varierende mellom flom og tørke i tusenvis av år. Dagens tørke er velkjent, og den ekstreme varianten betegnes lokalt som «secas».
El Niño/La Niña-fenomenet i Stillehavet påvirker også vindsystemene og nedbørsmengden. I området mot Equador fant man de siste 93.000 år gjentatte og til dels brå overganger som i perioder også gjenspeilet Atlanterhavsstrømmens sykliske variasjoner på ca. 60 år. Den atlantiske monsuns variable fuktighet påvirker forholdene i Amazonas helt vest til Andesfjellene.
Den mest ekstreme tørken de siste århundrer var fra januar 1877 og gjennom 1878, to år med kraftig El Niño. På verdensbasis forårsaket tørken antagelig 20–60 millioner døde, hvorav rundt 500.000 mennesker i nordøstre Brasil. Dagens situasjon er krevende i nordlige Brasil med Amazonas, men langt fra så dramatisk.
Andre studier viser at solas presesjonssyklus (Milankovic, 22.000 år) påvirker posisjonen av ITCZ med dramatiske følger. For 7000 år siden bidro den til at Sahara var steppelandskap med rikt dyreliv. Den nå mye mindre Tsjadsjøen var blant verdens største i utbredelse. Geologiske lag viser at på den tiden var også de største deler av Amazonas steppeland og ikke regnskog (H.F. Garner, The Origin of Landscapes; A Synthesis of Geomorphology). Naturen og ITCZ kan både redusere og gjenskape regnskog – og ørken. Hva som er gunstigst for kloden, kan diskuteres.
Det er velkjent at de store klimamodellene som forskerne henviser til, beregner ITCZ dårlig. Forskerne har målt nedgang i luftfuktighet i Amazonas på 15–20 prosent. Dette skal redusere vanndampens lokale drivhusforsterkning, ifølge IPCCs hypotese.
Varmen i 2023 har hovedbidrag fra en kraftig El Niño, soloppvarming av havet fra redusert skydekke siden 2015 og endringer i jordrotasjon, havstrømmer og tidevannsomrøring. Sola varmer opp havet ned til 180 meter, mens infrarød stråling fra økt drivhuseffekt med 1–2 prosent av energien bare går 20 tusendels mm ned med minimal innvirkning på vanntemperaturen.
Naturlige, periodiske variasjoner er hovedforklaring på tørke og flom. Skal hjelpetiltakene ha effekt, må de adressere disse naturlige forhold og avhjelpe nøden som har oppstått lokalt.
Ole Henrik Ellestad er tidlegare forskingsdirektør og professor.
Ole Humlum er professor emeritus i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Klima
Erik Martiniussen omtaler i to artikler i Dag og Tid 9. februar den pågående tørken i Amazonas og knytter den til varmen i 2023. De intervjuede forskerne gir inntrykk av at tørken primært er menneskeskapt med et islett av naturlige variasjoner. Kortvarige værfenomener omtales derved som klimaendringer, selv om klima defineres som variasjoner over minst 30 år.
Tørkens hovedårsak er flere samvirkende, naturlige fenomener med kjente variasjoner gjennom tusenvis av år. Nedbør i Amazonas forårsakes primært av den intertropiske konvergenssone (ITCZ) som dannes av vindene (passaten) på nordlig og sørlig halvkule mot ekvator, og som bøyes av mot vest grunnet jordrotasjonen. ITCZ er klodens kraftigste nedbørsområde med over 200 regndager i året. Solens vandring mellom vendekretsene flytter ITCZ og dermed nedbøren, og gir regntid i nordlige Brasil/Amazonas fra november til mars, varierende mellom flom og tørke i tusenvis av år. Dagens tørke er velkjent, og den ekstreme varianten betegnes lokalt som «secas».
El Niño/La Niña-fenomenet i Stillehavet påvirker også vindsystemene og nedbørsmengden. I området mot Equador fant man de siste 93.000 år gjentatte og til dels brå overganger som i perioder også gjenspeilet Atlanterhavsstrømmens sykliske variasjoner på ca. 60 år. Den atlantiske monsuns variable fuktighet påvirker forholdene i Amazonas helt vest til Andesfjellene.
Den mest ekstreme tørken de siste århundrer var fra januar 1877 og gjennom 1878, to år med kraftig El Niño. På verdensbasis forårsaket tørken antagelig 20–60 millioner døde, hvorav rundt 500.000 mennesker i nordøstre Brasil. Dagens situasjon er krevende i nordlige Brasil med Amazonas, men langt fra så dramatisk.
Andre studier viser at solas presesjonssyklus (Milankovic, 22.000 år) påvirker posisjonen av ITCZ med dramatiske følger. For 7000 år siden bidro den til at Sahara var steppelandskap med rikt dyreliv. Den nå mye mindre Tsjadsjøen var blant verdens største i utbredelse. Geologiske lag viser at på den tiden var også de største deler av Amazonas steppeland og ikke regnskog (H.F. Garner, The Origin of Landscapes; A Synthesis of Geomorphology). Naturen og ITCZ kan både redusere og gjenskape regnskog – og ørken. Hva som er gunstigst for kloden, kan diskuteres.
Det er velkjent at de store klimamodellene som forskerne henviser til, beregner ITCZ dårlig. Forskerne har målt nedgang i luftfuktighet i Amazonas på 15–20 prosent. Dette skal redusere vanndampens lokale drivhusforsterkning, ifølge IPCCs hypotese.
Varmen i 2023 har hovedbidrag fra en kraftig El Niño, soloppvarming av havet fra redusert skydekke siden 2015 og endringer i jordrotasjon, havstrømmer og tidevannsomrøring. Sola varmer opp havet ned til 180 meter, mens infrarød stråling fra økt drivhuseffekt med 1–2 prosent av energien bare går 20 tusendels mm ned med minimal innvirkning på vanntemperaturen.
Naturlige, periodiske variasjoner er hovedforklaring på tørke og flom. Skal hjelpetiltakene ha effekt, må de adressere disse naturlige forhold og avhjelpe nøden som har oppstått lokalt.
Ole Henrik Ellestad er tidlegare forskingsdirektør og professor.
Ole Humlum er professor emeritus i fysisk geografi ved Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.
Les også
Husbåtane ligg stranda ved Puraquequara-sjøen ved Manaus i delstaten Amazonas i Brasil 5. oktober i fjor.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Ekstremtørke trugar Amazonas
Les også
Skogbrann i British Columbia 18. august 2023. Brannane i Canada i fjor var dei største som er registrerte i landet.
Foto: Darryl Dyck / AP / NTB
Rekordåret 2023
Fleire artiklar
Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Orda mellom oss
Sunniva M. Roligheten, Daniel A. Wilondja og Google Translate har saman skrive ein fascinerande tekstkollasj.
Teikning: May LInn Clement
«Blokk har vore nytta om stabben folk vart halshogne på.»
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Eit spørsmål om kontroll
I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?
Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.
Foto: Samlaget
Ein av oss
Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.
Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB
Nato-toppen som sa det han tenkte
Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.