Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Retting
I artikkelen om prestegardslåna i Melhus 11. august er det ein feil i biletteksten til rominndelinga i første høgda. Der stod det mellom anna at «Lystersalen har namn etter første presten, også Stør og Hovden var prestenamn». Størhuset har ikkje namn etter ein prest. Det er eit ord for eldhus, bryggjarhus, kjøken, etter gamalnorsk steikarahús.
Høyre undergraver matvaresikkerheten
Høyres stortingsrepresentanter har i den senere tid kommet med utspill som i realiteten vil bidra til å undergrave matvaresikkerheten for landets innbygger.
Brotsverk og togn
Den 11. februar 2019 sat eg på kontoret mitt og søkte etter eit dikt. «Haust» heitte diktet, og det var bestefar min som hadde skrive det. Eg hadde lese det opp i gravferda hans i 1993, men hadde aldri funne ut kvar det hadde stått på prent. Kanskje ville eg finne det ut no? For no hadde Nasjonalbiblioteket digitalisert lokalavisene og gjort det mogleg å søke i dei.
Ytingsfridom og makt
Ytringsfridommen er eit gammalt innslag i tankeverda. Tenkjande menneske har alltid brukt ytringar til å målbere tankane sine og trua si.
Sinéad O’Connor: Det største paradokset
I det fine minneordet om Sinéad O’Connor (Dag og Tid 4. august) skriver Marita Liabø om alle paradoksene som kjennetegnet den irske artisten. Liabø skriver om O’Connors kamp mot teokratiet, patriarkatet og den katolske kirken. Men det som kanskje er det største paradokset, at O’Connor gjennom hele livet beholdt en sterk gudstro, nevnes ikke. I Liabøs omtale av O’Connors albumutgivelser skriver hun at Theology (2007) «er ei litt underleg religiøs plate». Hva dette underlige dreier seg om, får vi imidlertid ikke vite.
Frå Prigozjin til Pugatsjov: kupp og oppstand i Russland før og no
Skal ein forstå noko, er det nyttig å ha noko å samanlikne med. Problemet med Prigozjin og Wagner-gruppas væpna oppstand i juni er at det er få gode parallellar frå russisk historie. Men nokre historiske hendingar kan det vere verdt å trekke fram. Lat oss reise attende i historia.
Derfor er det galskap å ta med små barn langs Besseggen
Ifølge DNT går 60.000 personar denne strekninga i året. Eit tal som aukar. Eg har sjølv høgdeskrekk, men bestemte meg likevel for å gå, fordi det går godt med dei fleste.
Fiskeranet
På søk etter årsaker til fråflytting frå nord blir mange ting nemnde, mellom anna generell global urbanisering, og at Nord-Noreg er Noregs perifere periferi – så sant så sant. Men la oss sjå kva som har hendt i Nord-Noreg. Politikarane har famla. Ingen har sett dette klårare og tala denne saka tydelegare – diverre for døve øyre – enn Ottar Brox.
Statistiske fordelinger som beskriver naturen
Per Thorvaldsen (Dag og Tid 7.7.) har en fin illustrasjon av statistiske metoder for å analysere normalfordeling (Gauss-kurver) av kongler. Han skriver blant annet at mye i naturen er normalfordelt. Men dette er ikke helt riktig. Det finnes andre statistiske fordelinger som gir bedre beskrivelser av naturlige objekter. En av dem er fraktalfordeling, som karakteriserer objekter (fraktaler) med mønstre som gjentas flere ganger i forskjellig skala. Uavhengig av hvor zoomet inn eller ut du er, blir bildet likt.
Dusinet fullt
I reportasjen frå Eik Treskofabrikk i Lund kommune i Rogaland (14. juli) heitte det om Elisa Olava Espeland (1872–1974) at ho fekk elleve born. Fleire lesarar har gjort merksam på at det er feil. Ein lesar skriv: «I slektsboka står det at ho fekk tolv born: Nils, Ådne, Marit, Magnhild, Alfred, Siri, Ingeborg, Martha, Thorleif, Eli, Sverre og Olga. Alle borna vaks opp, men berre Martha vart over 100 år som mora. Elles nådde nesten alle pensjonsalder, bortsett frå Marit, som døydde 22 år gammal, og Alfred, som døydde då han var 64. Sju av dei døydde etter at dei hadde fylt 80.»