JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Om Hamas og martyriet i iransk moralfilosofi

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2305
20231201
2305
20231201

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Shahadat

For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.

Med en slik forståelse – muslimsk shahid = kristen martyr – ser det ut til at drivkrafta til Hamas er unggutter som ofrer livet i den gode strid, havner i paradiset, og familien får utbetalt martyrpensjon etterpå.

Men så enkelt er det ikke, Håvard. Det er rett at shahadat i muslimsk liturgi er den første av de fem pilarene: «Det er ingen annen gud enn Allah, og Muhammad er hans profet.» Men den moralfilosofiske meninga av shahadat går mye djupere. Rota til begge orda er å se, å observere i betydninga avdekke.

Både i shia- og sunniislam går det gode diskusjoner om forståelsen av shahadat. Hamas og Hizbollah bygger mye av sin ideologi på iransk tankegods. I en av de mest kjente forelesningene sine ved Teheran-universitet på 1970-tallet diskuterte Ali Shariati, den iranske revolusjonære filosofen, emnet vårt: «En shahid lever og er alltid blant oss. Derfor er shahid og det kristne martyr to motsatte begrep. Shahadat betyr ikke å ofre livet. Nei, det betyr at noe viktig er tildekka, i ferd med å bli oversett, og må avdekkes. Vår shahid ser og vitner om de tause, uskyldige ofra. Shahadat vekker, gir håp og kraft til de som lever i undertrykkelse og mørke. Slik kan shahadat forandre tanken om at «ingenting nytter», til «noe kan gjøres», og til og med at «noe må gjøres». (Taliqani M, Mutahhari M, Shariati A. (1986) Jihad and Shahadat (Struggle and Martyrdom in Islam). Lahore: Islamic Publications International).

Så, snarere enn fribillett til paradis, kan vi forstå shahadat som en ideologi for forandring, for en ny begynnelse.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Shahadat

For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.

Med en slik forståelse – muslimsk shahid = kristen martyr – ser det ut til at drivkrafta til Hamas er unggutter som ofrer livet i den gode strid, havner i paradiset, og familien får utbetalt martyrpensjon etterpå.

Men så enkelt er det ikke, Håvard. Det er rett at shahadat i muslimsk liturgi er den første av de fem pilarene: «Det er ingen annen gud enn Allah, og Muhammad er hans profet.» Men den moralfilosofiske meninga av shahadat går mye djupere. Rota til begge orda er å se, å observere i betydninga avdekke.

Både i shia- og sunniislam går det gode diskusjoner om forståelsen av shahadat. Hamas og Hizbollah bygger mye av sin ideologi på iransk tankegods. I en av de mest kjente forelesningene sine ved Teheran-universitet på 1970-tallet diskuterte Ali Shariati, den iranske revolusjonære filosofen, emnet vårt: «En shahid lever og er alltid blant oss. Derfor er shahid og det kristne martyr to motsatte begrep. Shahadat betyr ikke å ofre livet. Nei, det betyr at noe viktig er tildekka, i ferd med å bli oversett, og må avdekkes. Vår shahid ser og vitner om de tause, uskyldige ofra. Shahadat vekker, gir håp og kraft til de som lever i undertrykkelse og mørke. Slik kan shahadat forandre tanken om at «ingenting nytter», til «noe kan gjøres», og til og med at «noe må gjøres». (Taliqani M, Mutahhari M, Shariati A. (1986) Jihad and Shahadat (Struggle and Martyrdom in Islam). Lahore: Islamic Publications International).

Så, snarere enn fribillett til paradis, kan vi forstå shahadat som en ideologi for forandring, for en ny begynnelse.

Fleire artiklar

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Foto: Chess.com

Kunnskap
Atle Grønn

Skandaleduellen

«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Klår kulokk

Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis