Om Hamas og martyriet i iransk moralfilosofi
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Shahadat
For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.
Med en slik forståelse – muslimsk shahid = kristen martyr – ser det ut til at drivkrafta til Hamas er unggutter som ofrer livet i den gode strid, havner i paradiset, og familien får utbetalt martyrpensjon etterpå.
Men så enkelt er det ikke, Håvard. Det er rett at shahadat i muslimsk liturgi er den første av de fem pilarene: «Det er ingen annen gud enn Allah, og Muhammad er hans profet.» Men den moralfilosofiske meninga av shahadat går mye djupere. Rota til begge orda er å se, å observere i betydninga avdekke.
Både i shia- og sunniislam går det gode diskusjoner om forståelsen av shahadat. Hamas og Hizbollah bygger mye av sin ideologi på iransk tankegods. I en av de mest kjente forelesningene sine ved Teheran-universitet på 1970-tallet diskuterte Ali Shariati, den iranske revolusjonære filosofen, emnet vårt: «En shahid lever og er alltid blant oss. Derfor er shahid og det kristne martyr to motsatte begrep. Shahadat betyr ikke å ofre livet. Nei, det betyr at noe viktig er tildekka, i ferd med å bli oversett, og må avdekkes. Vår shahid ser og vitner om de tause, uskyldige ofra. Shahadat vekker, gir håp og kraft til de som lever i undertrykkelse og mørke. Slik kan shahadat forandre tanken om at «ingenting nytter», til «noe kan gjøres», og til og med at «noe må gjøres». (Taliqani M, Mutahhari M, Shariati A. (1986) Jihad and Shahadat (Struggle and Martyrdom in Islam). Lahore: Islamic Publications International).
Så, snarere enn fribillett til paradis, kan vi forstå shahadat som en ideologi for forandring, for en ny begynnelse.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Shahadat
For at vi bedre skal forstå Hamas, forklarer Håvard Rem oss om martyriet i islamsk tenking, «porten til paradis», som han kaller det (Dag og Tid 10. november). I protestantismen vil den gode trua di berge deg, skriver du, og viser til den syndige sjømannen som i stormkavet dro en kjapp trusbekjennelse og dermed tok snarveien til himmelen. Men «så enkelt er det ikkje i Islam. Når en døyr, vert heile livet lagt i vektskåla, og dei vonde gjerningene vert vegne mot dei gode». Men det finnes ei god handling – martyriet – som trumfer alt, skriver du. Du viser til at det arabiske ordet som tilsvarer vestens martyr, er shahid, som er avleda av det arabiske ordet for trusvedkjenning, shahadat.
Med en slik forståelse – muslimsk shahid = kristen martyr – ser det ut til at drivkrafta til Hamas er unggutter som ofrer livet i den gode strid, havner i paradiset, og familien får utbetalt martyrpensjon etterpå.
Men så enkelt er det ikke, Håvard. Det er rett at shahadat i muslimsk liturgi er den første av de fem pilarene: «Det er ingen annen gud enn Allah, og Muhammad er hans profet.» Men den moralfilosofiske meninga av shahadat går mye djupere. Rota til begge orda er å se, å observere i betydninga avdekke.
Både i shia- og sunniislam går det gode diskusjoner om forståelsen av shahadat. Hamas og Hizbollah bygger mye av sin ideologi på iransk tankegods. I en av de mest kjente forelesningene sine ved Teheran-universitet på 1970-tallet diskuterte Ali Shariati, den iranske revolusjonære filosofen, emnet vårt: «En shahid lever og er alltid blant oss. Derfor er shahid og det kristne martyr to motsatte begrep. Shahadat betyr ikke å ofre livet. Nei, det betyr at noe viktig er tildekka, i ferd med å bli oversett, og må avdekkes. Vår shahid ser og vitner om de tause, uskyldige ofra. Shahadat vekker, gir håp og kraft til de som lever i undertrykkelse og mørke. Slik kan shahadat forandre tanken om at «ingenting nytter», til «noe kan gjøres», og til og med at «noe må gjøres». (Taliqani M, Mutahhari M, Shariati A. (1986) Jihad and Shahadat (Struggle and Martyrdom in Islam). Lahore: Islamic Publications International).
Så, snarere enn fribillett til paradis, kan vi forstå shahadat som en ideologi for forandring, for en ny begynnelse.
Fleire artiklar
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.
Foto: Chess.com
Skandaleduellen
«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).
Klår kulokk
Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.
Foto: Dagfinn Nordbø
Suppehimmelen
«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.