JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

HINNs ambisjon

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3720
20231208
3720
20231208

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

I Dag og Tid 1. desember tenker Jan Erik Grindheim, professor i statsvitskap ved Universitetet i Søraust-Noreg, følgande: «Skal me kunne fremma noko vitskapeleg fornuftig om det globale, er det ikkje fånyttes å kunne noko om det lokale. Tvert om. Difor treng me kanskje ikkje fleire universitet her til lands, men lærestader kor førelesarane har fagleg ballast og praktisk innsikt i tillegg til å vera gode forskarar.»

Ingen vil gå imot Grindheim sitt poeng om at lokal forankra kunnskap er med på å fremme «noko vitskapeleg fornuftig om det globale». Ei heller at lærestadar treng førelesarar med fagleg ballast og praktisk innsikt. Men at dette er målsettingar som strir mot kvarandre straks ein utdannings- og forskingsinstitusjon får universitetsstatus, er ikkje Høgskulen i Innlandet (HINN) med på. Tvert imot.

Vår store oppgåve som utdannings- og forskingsinstitusjon er å skaffe ny kunnskap og å forvalte denne på ein måte som samfunnet rundt oss (inkludert studentane) drar nytte av – lokalt, nasjonalt og globalt. Vi ønsker med andre ord å vere relevante. Det trur vi blir lettare som eit universitet. Ikkje minst lokalt. HINNs universitetsambisjon er ein ambisjon på vegner av vår eigen region.

Det er ingen tvil om at Innlandet treng større kompetansemiljø og vekst med rot i forskingsbasert kunnskap. Vi trur at med universitetsstatus vil vi i enda større grad trekke til oss toppkompetanse. – og gjennom det gjere regionen vår enda meir attraktiv for ei rekke ulike kompetansemiljø. Dette er ei ønskt utvikling som blir løyst i fellesskap.

Vi opplever at Innlandet fylkeskommune støttar universitetsambisjonen vår gjennom å delfinansiere doktorgradsstipendiatar som arbeider med tema som er relevante for fylkeskommunens regionale planar for samfunnstryggleik, inkludering, klima, energi og miljø. Dette er i tråd med «universitetsforskrifta», som krev at minst to av institusjonens doktorgradsutdanningar er sentrale i forhold til regionale verksemders verdiskaping.

Lokal-global-perspektivet går begge vegar. For å klare å leve opp til dei lokale ambisjonane våre treng vi også å styrke dei internasjonale nettverka våre og den internasjonale deltakinga vår. HINNs universitetsambisjon er ein ambisjon på vegner av dei dyktige forskarane våre: dei som kan bidra i dei store internasjonale prosjekta, dei som søker ny inspirasjon, og dei som har ein så spissa kompetanse at dei må over landegrenser for å finne eit fagleg nettverk. Det er ei kjensgjerning at institusjonar med ein universitetslogo på papiret stiller sterkare i kampen om internasjonale forskingsmidlar. Dei forskings- og utdanningsinstitusjonane vi skal samanlikne oss med internasjonalt, er universitet. Vi ser ingen grunn til at HINN skal stille i ei slags B-pulje.

Mellom linjene stiller Grindheim spørsmålet vi ofte blir møtt med, også i våre eigne rekker, om korleis det skal gå med profesjonsutdanningane når høgskular blir universitet. HINNs universitetsambisjon er ein ambisjon på vegner av skulens undervisarar og studentar. Det gjeld også dei på dei bokstaveleg talt jordnære utdanningane, som for eksempel den tradisjonsrike landbruksutdanninga vår.

HINNs mål er ikkje at utdanningane skal bli mindre praksisretta, men at studentane skal møte oppdatert kunnskap. Det vil dei, når undervisarane i større grad både forskar sjølv og er medlemmar av nasjonale og internasjonale nettverk.

Om ein litt tyngre vitskapeleg paraply over studiane får studentane til å stille nokre nye spørsmål, og deretter finne nokre nye svar, er vi sikre på at HINNs universitetsambisjon skal kome samfunnet til gode. Ikkje minst i Innlandet.

Peer Jacob Svenkerud er rektor ved Høgskolen i Innlandet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

I Dag og Tid 1. desember tenker Jan Erik Grindheim, professor i statsvitskap ved Universitetet i Søraust-Noreg, følgande: «Skal me kunne fremma noko vitskapeleg fornuftig om det globale, er det ikkje fånyttes å kunne noko om det lokale. Tvert om. Difor treng me kanskje ikkje fleire universitet her til lands, men lærestader kor førelesarane har fagleg ballast og praktisk innsikt i tillegg til å vera gode forskarar.»

Ingen vil gå imot Grindheim sitt poeng om at lokal forankra kunnskap er med på å fremme «noko vitskapeleg fornuftig om det globale». Ei heller at lærestadar treng førelesarar med fagleg ballast og praktisk innsikt. Men at dette er målsettingar som strir mot kvarandre straks ein utdannings- og forskingsinstitusjon får universitetsstatus, er ikkje Høgskulen i Innlandet (HINN) med på. Tvert imot.

Vår store oppgåve som utdannings- og forskingsinstitusjon er å skaffe ny kunnskap og å forvalte denne på ein måte som samfunnet rundt oss (inkludert studentane) drar nytte av – lokalt, nasjonalt og globalt. Vi ønsker med andre ord å vere relevante. Det trur vi blir lettare som eit universitet. Ikkje minst lokalt. HINNs universitetsambisjon er ein ambisjon på vegner av vår eigen region.

Det er ingen tvil om at Innlandet treng større kompetansemiljø og vekst med rot i forskingsbasert kunnskap. Vi trur at med universitetsstatus vil vi i enda større grad trekke til oss toppkompetanse. – og gjennom det gjere regionen vår enda meir attraktiv for ei rekke ulike kompetansemiljø. Dette er ei ønskt utvikling som blir løyst i fellesskap.

Vi opplever at Innlandet fylkeskommune støttar universitetsambisjonen vår gjennom å delfinansiere doktorgradsstipendiatar som arbeider med tema som er relevante for fylkeskommunens regionale planar for samfunnstryggleik, inkludering, klima, energi og miljø. Dette er i tråd med «universitetsforskrifta», som krev at minst to av institusjonens doktorgradsutdanningar er sentrale i forhold til regionale verksemders verdiskaping.

Lokal-global-perspektivet går begge vegar. For å klare å leve opp til dei lokale ambisjonane våre treng vi også å styrke dei internasjonale nettverka våre og den internasjonale deltakinga vår. HINNs universitetsambisjon er ein ambisjon på vegner av dei dyktige forskarane våre: dei som kan bidra i dei store internasjonale prosjekta, dei som søker ny inspirasjon, og dei som har ein så spissa kompetanse at dei må over landegrenser for å finne eit fagleg nettverk. Det er ei kjensgjerning at institusjonar med ein universitetslogo på papiret stiller sterkare i kampen om internasjonale forskingsmidlar. Dei forskings- og utdanningsinstitusjonane vi skal samanlikne oss med internasjonalt, er universitet. Vi ser ingen grunn til at HINN skal stille i ei slags B-pulje.

Mellom linjene stiller Grindheim spørsmålet vi ofte blir møtt med, også i våre eigne rekker, om korleis det skal gå med profesjonsutdanningane når høgskular blir universitet. HINNs universitetsambisjon er ein ambisjon på vegner av skulens undervisarar og studentar. Det gjeld også dei på dei bokstaveleg talt jordnære utdanningane, som for eksempel den tradisjonsrike landbruksutdanninga vår.

HINNs mål er ikkje at utdanningane skal bli mindre praksisretta, men at studentane skal møte oppdatert kunnskap. Det vil dei, når undervisarane i større grad både forskar sjølv og er medlemmar av nasjonale og internasjonale nettverk.

Om ein litt tyngre vitskapeleg paraply over studiane får studentane til å stille nokre nye spørsmål, og deretter finne nokre nye svar, er vi sikre på at HINNs universitetsambisjon skal kome samfunnet til gode. Ikkje minst i Innlandet.

Peer Jacob Svenkerud er rektor ved Høgskolen i Innlandet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen
Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen
Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Foto via Wikimedia Commons

Ordskifte
Øyvind T. Gulliksen

Donald Trump og Andrew Jackson

Utruleg nok kan altså Trump, som no er dømd for kjeltringstrekar i stor skala, bli presidentkandidat for Det republikanske partiet.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Ordskifte
LarsKolbeinstveit

Svakt frå Agenda

At Ap gjer det dårleg, kan ha med heilt andre grunnar å gjere enn at folk vert meir opptekne av seg sjølve.

EssaySamfunn
Morten A. Strøksnes

iPad-bobla som brast

Samfunnet har nytta store ressursar på å digitalisere skolen. Grunnlaget var syltynt og har vore styrt av motetenking, gruppepress, framtidsangst og kommersielle interesser. No ser det ut til å snu.

Samfunn

Handlingsplanar til liten nytte?

Forskarar, tenkjetankar og byråkratar har produsert ei mengd rapportar og planar til hjelp for norske born og kvinner med minoritetsbakgrunn som er stranda i utlandet.

Ole JanLarsen
Samfunn

Handlingsplanar til liten nytte?

Forskarar, tenkjetankar og byråkratar har produsert ei mengd rapportar og planar til hjelp for norske born og kvinner med minoritetsbakgrunn som er stranda i utlandet.

Ole JanLarsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis