JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Opptakskrav for lærere og sykepleiere

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
5421
20231208
5421
20231208

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

I en kommentar som stemmer sinnet til advent, for så vidt som overskriften lyder «gjer døra høg for sjukepleiestudentane», spør Siri Helle (17. november), med referanse til at sykepleiere har ansvaret for å gi riktig dose medisin: «Kva garanti gjev eigentleg ein mattekarakter som kan vere over eit tiår gamal, for kor god ein er til å rekne og forstå forholdet mellom styrke, dose og mengde?»

Siden hun ikke svarer selv, skal jeg gjøre det: ingen garanti, men 2 eller svakere i matte fra videregående er nok en klar indikasjon på at studenten vil få problemer med å bestå eksamen i medisinregning, der studentene skal lære å dosere legemidler riktig.

Helles utgangspunkt er at «tidlegare hadde alle studiestadar poengkrav i tillegg [til generell studiekompetanse], men stadig fleire har fjerna kravet til poeng». Dette kan ikke være korrekt. Vi har fortsatt tilleggskrav om visse fag i et visst omfang fra videregående skole, for eksempel mye matte og naturfag for å studere medisin. Men noe spesifikt poengkrav var neppe utbredt – poengkrav var og er en effekt av konkurransen om studieplasser, ikke noe den enkelte institusjon fastsetter. Med to unntak, av nyere dato, i regi av Høyre, men med mange støttespillere: sykepleie- og lærerutdanning.

Hva angår sykepleie vil nok mange anse det som fornuftig at elever som har 2 eller svakere i matte, ikke får anledning til å kjøre seg fast på et sykepleiestudium hvor nokså komplisert regning er et absolutt krav; man må ha alt rett for å bestå i medisinregning.

Til de mange hører Daniel Tørresvoll Stabu, som er studentleder i sykepleierforbundet. Han poengterer (24. november): «Karakterkravet i matematikk ble innført etter at sykepleiestudentene selv hadde jobbet i en årrekke for å få det innført. Blant annet for å styrke kompetansen på medikamenteksamen.»

Det er langt vanskeligere å se at studenter som sikter mot å bli lærer på 5.–10. klassetrinn, hvor studentene velger to undervisningsfag, og dermed kan velge ikke å skulle undervise i matte, må ha karakteren 4 i den nokså teoretiske matten man får i 12. skoleår; det gjelder også om man velger den minst teoretiske varianten. Og det er nesten like vanskelig å forstå at de som sikter mot 1.–7. trinn, også må ha 4, siden de bare skal kunne undervise i regning og nokså elementær matte. Så har da også Senterpartiet fått på plass en unntaksbestemmelse, slik at hvis man har 4 i snitt, kan man slippe unna med 3 i matte.

Som Helle redegjør for i sin kommentar, har et utvalg nå foreslått å fjerne disse kravene. Jeg ville beholde mattekravet i sykepleie, men det er kanskje et alderdomstegn – jeg må regne med at jeg snart skal utsettes for sykepleieres doseringer. Da er det litt godt at jeg i min alderdom får støtte av en studentleder.

I et større perspektiv er karakterkravene delvis en følge av de kampanjeliknende aksjoner som vi hadde fra ca. 1970, om at jenter skulle velge utradisjonelt når de skulle velge studium. Et utradisjonelt valg var å ikke bli sykepleierske eller lærerinne, som var de studiene mange flinke jenter søkte på. De skoleflinkeste jentene har fulgt oppfordringen oftere enn de middels og de svake. Dermed har nivået blant sykepleie- og lærerstudenter sunket, til et nivå der man – og i hvert fall Høyre – fant at man måtte innføre minstekrav i blant annet matte.

Nå synker årskullene fra ca. 60.000 til ca. 50.000, og i overskuelig framtid vil det bli færre av både de skoleflinkeste, de middels og de svake jentene. Det blir færre gutter også, og selv om det vidunderligste skulle skje (Ibsen), at antallet gutter som vil bli sykepleier eller lærer, skulle øke noe, vil det knapt monne. Vi må derfor innrette oss på å slippe flere svake jenter til, i hvert fall som lærere, selv om behovet vil synke når elevene blir færre. Det må alltid være en voksen til stede i klasserommet, og da er det bedre at hun har lærerutdanning, enn at hun ikke har det.

For sykepleiere stiller det seg annerledes. Der vil ikke behovet synke, snarere tvert imot, som følge av eldrebølgen. En mulighet er å begrense opptaket til barnehagelærerutdanning, fordi flere flinke og middels flinke jenter må brukes som sykepleiere. Vi kan også importere sykepleiere i større utstrekning enn nå, men det trengs vel også sykepleiere i de landene de kommer fra? Tørresvoll Stabu vil øke lønnen og viser til boligmarkedet, der NTB i august kunne melde at mens sykepleiere i 2013 kunne finansiere 13 av 100 boliger i Oslo, har tallet falt til 1 av 100 boliger i 2023.

Eller kanskje vi må fjerne mattekravet, og legge til grunn at en svak karakter fra videregående kan rettes opp i den opplæringen studentene får i sykepleierutdanningen? Ifølge bladet Sykepleien (3. august 2023) er sykepleierhøgskolene splittet i synet på dette. Det er verdt å merke seg at en del mener at de ikke kan rette opp en svak mattekarakter. Man skulle tro at samtlige hadde slik tiltro til egen undervisning at de kunne istemme hele adventstrofen: «Gjer døra høg, gjer porten vid!» Men det har de altså ikke. Noen av dem har, som Ibsen ville sagt det, fått tvilens gave.

PS. Et tilsvar fra Helle 1. desember handler om poenggrenser ved ulike institusjoner og den såkalte Y-vegen, og ikke om mattekravet. Dette er kanskje ikke avsporinger, men i hvert fall sidespor, som jeg ikke penser inn på.

Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

I en kommentar som stemmer sinnet til advent, for så vidt som overskriften lyder «gjer døra høg for sjukepleiestudentane», spør Siri Helle (17. november), med referanse til at sykepleiere har ansvaret for å gi riktig dose medisin: «Kva garanti gjev eigentleg ein mattekarakter som kan vere over eit tiår gamal, for kor god ein er til å rekne og forstå forholdet mellom styrke, dose og mengde?»

Siden hun ikke svarer selv, skal jeg gjøre det: ingen garanti, men 2 eller svakere i matte fra videregående er nok en klar indikasjon på at studenten vil få problemer med å bestå eksamen i medisinregning, der studentene skal lære å dosere legemidler riktig.

Helles utgangspunkt er at «tidlegare hadde alle studiestadar poengkrav i tillegg [til generell studiekompetanse], men stadig fleire har fjerna kravet til poeng». Dette kan ikke være korrekt. Vi har fortsatt tilleggskrav om visse fag i et visst omfang fra videregående skole, for eksempel mye matte og naturfag for å studere medisin. Men noe spesifikt poengkrav var neppe utbredt – poengkrav var og er en effekt av konkurransen om studieplasser, ikke noe den enkelte institusjon fastsetter. Med to unntak, av nyere dato, i regi av Høyre, men med mange støttespillere: sykepleie- og lærerutdanning.

Hva angår sykepleie vil nok mange anse det som fornuftig at elever som har 2 eller svakere i matte, ikke får anledning til å kjøre seg fast på et sykepleiestudium hvor nokså komplisert regning er et absolutt krav; man må ha alt rett for å bestå i medisinregning.

Til de mange hører Daniel Tørresvoll Stabu, som er studentleder i sykepleierforbundet. Han poengterer (24. november): «Karakterkravet i matematikk ble innført etter at sykepleiestudentene selv hadde jobbet i en årrekke for å få det innført. Blant annet for å styrke kompetansen på medikamenteksamen.»

Det er langt vanskeligere å se at studenter som sikter mot å bli lærer på 5.–10. klassetrinn, hvor studentene velger to undervisningsfag, og dermed kan velge ikke å skulle undervise i matte, må ha karakteren 4 i den nokså teoretiske matten man får i 12. skoleår; det gjelder også om man velger den minst teoretiske varianten. Og det er nesten like vanskelig å forstå at de som sikter mot 1.–7. trinn, også må ha 4, siden de bare skal kunne undervise i regning og nokså elementær matte. Så har da også Senterpartiet fått på plass en unntaksbestemmelse, slik at hvis man har 4 i snitt, kan man slippe unna med 3 i matte.

Som Helle redegjør for i sin kommentar, har et utvalg nå foreslått å fjerne disse kravene. Jeg ville beholde mattekravet i sykepleie, men det er kanskje et alderdomstegn – jeg må regne med at jeg snart skal utsettes for sykepleieres doseringer. Da er det litt godt at jeg i min alderdom får støtte av en studentleder.

I et større perspektiv er karakterkravene delvis en følge av de kampanjeliknende aksjoner som vi hadde fra ca. 1970, om at jenter skulle velge utradisjonelt når de skulle velge studium. Et utradisjonelt valg var å ikke bli sykepleierske eller lærerinne, som var de studiene mange flinke jenter søkte på. De skoleflinkeste jentene har fulgt oppfordringen oftere enn de middels og de svake. Dermed har nivået blant sykepleie- og lærerstudenter sunket, til et nivå der man – og i hvert fall Høyre – fant at man måtte innføre minstekrav i blant annet matte.

Nå synker årskullene fra ca. 60.000 til ca. 50.000, og i overskuelig framtid vil det bli færre av både de skoleflinkeste, de middels og de svake jentene. Det blir færre gutter også, og selv om det vidunderligste skulle skje (Ibsen), at antallet gutter som vil bli sykepleier eller lærer, skulle øke noe, vil det knapt monne. Vi må derfor innrette oss på å slippe flere svake jenter til, i hvert fall som lærere, selv om behovet vil synke når elevene blir færre. Det må alltid være en voksen til stede i klasserommet, og da er det bedre at hun har lærerutdanning, enn at hun ikke har det.

For sykepleiere stiller det seg annerledes. Der vil ikke behovet synke, snarere tvert imot, som følge av eldrebølgen. En mulighet er å begrense opptaket til barnehagelærerutdanning, fordi flere flinke og middels flinke jenter må brukes som sykepleiere. Vi kan også importere sykepleiere i større utstrekning enn nå, men det trengs vel også sykepleiere i de landene de kommer fra? Tørresvoll Stabu vil øke lønnen og viser til boligmarkedet, der NTB i august kunne melde at mens sykepleiere i 2013 kunne finansiere 13 av 100 boliger i Oslo, har tallet falt til 1 av 100 boliger i 2023.

Eller kanskje vi må fjerne mattekravet, og legge til grunn at en svak karakter fra videregående kan rettes opp i den opplæringen studentene får i sykepleierutdanningen? Ifølge bladet Sykepleien (3. august 2023) er sykepleierhøgskolene splittet i synet på dette. Det er verdt å merke seg at en del mener at de ikke kan rette opp en svak mattekarakter. Man skulle tro at samtlige hadde slik tiltro til egen undervisning at de kunne istemme hele adventstrofen: «Gjer døra høg, gjer porten vid!» Men det har de altså ikke. Noen av dem har, som Ibsen ville sagt det, fått tvilens gave.

PS. Et tilsvar fra Helle 1. desember handler om poenggrenser ved ulike institusjoner og den såkalte Y-vegen, og ikke om mattekravet. Dette er kanskje ikke avsporinger, men i hvert fall sidespor, som jeg ikke penser inn på.

Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ordskifte

Ny kurs med endra styrkeforhold?

«I konfliktar er styrke viktigare enn hensikter og narrativ.»

ErikKlepsvik
Ordskifte

Ny kurs med endra styrkeforhold?

«I konfliktar er styrke viktigare enn hensikter og narrativ.»

ErikKlepsvik
Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Andrew Jackson var president i USA frå 1829 til 1837.

Foto via Wikimedia Commons

Ordskifte
Øyvind T. Gulliksen

Donald Trump og Andrew Jackson

Utruleg nok kan altså Trump, som no er dømd for kjeltringstrekar i stor skala, bli presidentkandidat for Det republikanske partiet.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Statsminister Jonas Gahr Støre på strategikonferansen til Arbeidarpartiet i november 2023.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Ordskifte
LarsKolbeinstveit

Svakt frå Agenda

At Ap gjer det dårleg, kan ha med heilt andre grunnar å gjere enn at folk vert meir opptekne av seg sjølve.

EssaySamfunn
Morten A. Strøksnes

iPad-bobla som brast

Samfunnet har nytta store ressursar på å digitalisere skolen. Grunnlaget var syltynt og har vore styrt av motetenking, gruppepress, framtidsangst og kommersielle interesser. No ser det ut til å snu.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen
Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.

Foto: Pelikanen forlag

BokMeldingar

Apokalyptisk

Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.

Oddmund Hagen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis