Kunst utan menn
Dora Maar: «29 rue d’Astorg» (kring 1936), handkolorert fotomontasje.
Foto: Tate Modern i London
Kan du nemne 20 sentrale kvinnelege kunstnarar?
Dette spørsmålet stilte den britiske kunsthistorikaren Katy Hessel seg. Då ho innsåg at ho ikkje greidde det, tok ho til å leite. I fjor kom boka The Story of Art without Men, som tek føre seg kvinnelege bragder frå renessansen til i dag. Enno i dag er det slett ikkje uvanleg at kunsthistoriske bokverk knapt nemner eitt kvinnenamn. Så det er ikkje underleg at Hessel fekk braksuksess då ho lanserte boka i fjor. Boka er alt omsett til fleire språk.
Det er ein gjennomgåande tendens at også dei kvinnene som er kjende i samtida, fort vert gløymde etter at dei døyr. Ei av årsakene er at kvinner har etterlate seg overraskande få spor. Dei vert vigde sparsamt med plass i kunstfaglege tekstar, separatutstillingane er færre, og verka vert sjeldnare innlemma i kunstsamlingar.
Hessel har grave djupt i materialet – og funne gull. The Story of Art without Men gir innblikk i kven desse kvinnene var, og korleis dei var med på å endre kunsthistoria. Det er særleg måten Hessel plasserer kunstnarane inn i ein historisk, kulturell og politisk kontekst på, som gjer bokverket så sentralt. Når ein les bøker om kvinnelege kunstnarar, vert dei gjerne tolka mot ein bakvegg av mannlege kunstnarar. Denne historiske oversikta over kvinnelege representantar for periodar og retningar kan bøte på dette.
Eit eksempel er den franske fotografen Dora Maar (1907–97). Trass i at ho er heilt sentral innanfor retninga surrealisme, er ho mykje meir kjend som modellen og elskarinna til Picasso.
Boka er ein liten smakebit, det er trass alt grenser for kva ein får plass til på 500 sider. Vert du svolten på meir, kan du meske deg med «The Great Women Artists» på Instagram så vel som på podkast. Ein meir entusiastisk og treffsikker formidlar enn Katy Hessel skal ein leite lenge etter.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kan du nemne 20 sentrale kvinnelege kunstnarar?
Dette spørsmålet stilte den britiske kunsthistorikaren Katy Hessel seg. Då ho innsåg at ho ikkje greidde det, tok ho til å leite. I fjor kom boka The Story of Art without Men, som tek føre seg kvinnelege bragder frå renessansen til i dag. Enno i dag er det slett ikkje uvanleg at kunsthistoriske bokverk knapt nemner eitt kvinnenamn. Så det er ikkje underleg at Hessel fekk braksuksess då ho lanserte boka i fjor. Boka er alt omsett til fleire språk.
Det er ein gjennomgåande tendens at også dei kvinnene som er kjende i samtida, fort vert gløymde etter at dei døyr. Ei av årsakene er at kvinner har etterlate seg overraskande få spor. Dei vert vigde sparsamt med plass i kunstfaglege tekstar, separatutstillingane er færre, og verka vert sjeldnare innlemma i kunstsamlingar.
Hessel har grave djupt i materialet – og funne gull. The Story of Art without Men gir innblikk i kven desse kvinnene var, og korleis dei var med på å endre kunsthistoria. Det er særleg måten Hessel plasserer kunstnarane inn i ein historisk, kulturell og politisk kontekst på, som gjer bokverket så sentralt. Når ein les bøker om kvinnelege kunstnarar, vert dei gjerne tolka mot ein bakvegg av mannlege kunstnarar. Denne historiske oversikta over kvinnelege representantar for periodar og retningar kan bøte på dette.
Eit eksempel er den franske fotografen Dora Maar (1907–97). Trass i at ho er heilt sentral innanfor retninga surrealisme, er ho mykje meir kjend som modellen og elskarinna til Picasso.
Boka er ein liten smakebit, det er trass alt grenser for kva ein får plass til på 500 sider. Vert du svolten på meir, kan du meske deg med «The Great Women Artists» på Instagram så vel som på podkast. Ein meir entusiastisk og treffsikker formidlar enn Katy Hessel skal ein leite lenge etter.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.