Sakprosa

Året som endra livet til Gloria

Rasehatet i etterkrigstidas USA er tema i svenske Elisabeth Åsbrinks bok om skolesaka i Little Rock i 1957.

4. september 1957. Dei svarte ungdomane blir stoppa av nasjonalgarden utanfor skulen. Frå venstre: Charlotta Walls, Gloria Ray og Ernest Green. Bak dei står Jane Hill.
Publisert Sist oppdatert

Uroa eksploderte da dei farga på 1950-talet fekk lov til å gå på kvite skolar. Dei gamle slavestatane ville behalde raseskilja og dei svarte som annanrangs menneske. Mange som brøyta veg i kampen mot denne uretten, vart symbol. Det som skjedde på Little Rock Central High School i Arkansas, er pensum i amerikansk borgarrettshistorie. Dei ni første ikkje-kvite elevane på den fremste vidaregåande skolen i Little Rock vart trakasserte mentalt og fysisk av kvite medelevar alle dei 233 dagane skoleåret varte.

Om denne spissrotgangen av eit skoleår, sett gjennom auga til ei av dei ni, fortel Åsbrink, i boka Gloria. I skyggen av rasismen. Det er blitt ei rystande bok, for den som trur på at alle menneske er fødd like.

Den 14 år gamle Gloria Ray søkte seg til prestisjeskolen i heimbyen da høgsterett i USA hadde slått fast at å stenge svarte ute frå kvite skolar var i strid med grunnlova. Ho var ei superglup jente, mønstereleven som berre vil bli noko, atomforskar kanskje, men som kvar dag sat mellom fiendar.

Menneska og hatet

Elevane ville ha ho vekk. Lærarane var kvite, hatske og fordomsfulle, dei med.

Med innsende føderale fallskjermsoldatar til hjelp vart dei ni farga elevane først i vekevis transporterte gjennom mobben utanfor skolen og inn. Der inne var ein ny mobb. Omkring dei var 1900 kvite. Dei ni vart sette i klassar åleine med berre kvite, for dei gjekk på ulike alderstrinn og hadde ulike fagkretsar.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement