KOMMENTAR I Digitale juksemakarar
Vi veit ikkje kor mange som juksar seg til betre karakterar med KI.
Men mistanke om at det skjer i stor stil, er gift for utdanningssystemet og for samfunnet.
Eksamen i norsk på Åssiden vidaregåande skule.
Illustrasjonsfoto: Frederik Ringnes / NTB
I Politisk kvarter kunne vi nyleg høyre Anne Grønli, lektor i Drammen, fortelje
om det spøkelset som heimsøkjer norske skular i desse eksamenstider. Kombinasjonen
av kunstig intelligens (KI) og omfattande bruk av digitale hjelpemiddel ser ut til å gi norske elevar
ei nesten uavgrensa moglegheit til å jukse på eksamen og på innleveringar.
For
lærarar som er tett på, er det fortvilande. For mange går det også på
arbeidslysta laus.
Lurar seg
sjølv
Nettavisa
Krohno har dei siste åra rapportert om liknande problemstillingar knytte til
høgare utdanning. Mange institusjonar har svart med å avvikle heimeeksamen, den
ordninga der det var aller lettast å jukse.
Men problemstillinga er framleis
høgaktuell. Andrey Chesnokov, som underviser i matematikk for
ingeniørfag, fortalde om dei obligatoriske øvingsoppgåvene han gir studentane
kvar veke. Dei skal leverast digitalt. Då langt fleire studentar enn før byrja
levere 100 prosent rett på første forsøk, og tidsbruken samtidig sokk radikalt
– oppgåver som til vanleg ville ha tatt tre timar, vart løyste på ein halvtime,
byrja han mistenkje at mange overlèt oppgåveløysinga til KI. Chesnokov sa at han
ventar at mange vil stryke til eksamen.
Noko må
gjerast
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.