JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Ikkje kven som helst

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2364
20230224
2364
20230224

Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.

I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.

Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»

Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»

Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Denne språkspaltisten vil helst skriva om substantiv, adjektiv og verb. Det beste er å grava i ei av desse store ordklassene og finna eit ord som ter seg i heller mange vendingar og samansetjingar. Men adverba er ikkje so dumme, dei heller. Til dømes er bruken av heller og helst mangslungen, og det er heller tvilsamt om me rekk innom alt her.

I dag er heller og helst komparativ og superlativ til gjerne (norr. gjarna). Gjerne kjem av eit gamalt adjektiv (norr. gjarn ‘lysten’) som heng i hop med gir (‘trå, ihuge’), gjerrig og lånordet begjær. I norrønt støyter me på komparativen gjarnara, men gradbøying med heldr og helzt var vanleg alt då. No er den løysinga einerådande. Gjerne høyrer soleis til flokken med adverb som har former laga av ulike røter, jamfør ille – verre – verst og vel – betre – best.

Nokre har gissa at heller (og helst) er i ætt med halda og har endra tyding slik: ‘som held betre’ > ‘fastare, sterkare’ > ‘snarare, meir, betre’. Det er vandt å seia noko fullvisst om opphavet, so lat oss heller sjå kva heller driv med i målføra. Der finn me former som helde, hell, hellan, hellår, heldan, heill og heldo. Stundom vert ordet nytta som konjunksjon i staden for eller. Sjølv kan eg seia: «Var det du hell je som sku’ gjøra det?» Etter ein komparativ kunne norrønt heldr (og heldr en) tyda ‘enn’. Mange nyttar framleis ordet slik: «Ho gjorde det meir hell éin gong.»

Men hovudtydinga til heller er ‘med større lyst’, og denne tydinga svingar seg jamt: «Eg tek heller vatn.» «Me vil heller gå enn springa.» Ei nærskyld tyding er ‘med større grunn, rettare, snarare’: «Det er heller ljost enn mørkt.» «Ja, det kan du heller seia.» Rimeleg nok kan superlativen helst tyda ‘snarast, truleg’: «Det er helst min feil.» «Det er helst slik det heng saman.» Nokre nyttar òg helst i tydinga ‘eigenleg, i røynda’: «Kva var det eg helst skulle seia?» «Kva helst gjeld det?»

Å nytta heller for ‘temmeleg, vel’ er heller gamalt. Det er heller ikkje nytt å nytta heller saman med ei nekting: «Får ikkje du heller sova?» «Eg sat ikkje fremst, men ikkje bakarst heller.» «Kan du ikkje lesa heller?!» Me kan ikkje seia kva som helst når som helst, men det hender at folk lèt heller slå seg i hop med eit drygt ord: «Helvete heller!» «Fan heller!»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis