Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.
Foto: Per Thorvaldsen
Avløp
Eg parkerer utanfor Flesland avløpsreinseanlegg, som ligg omtrent under Bergen lufthamn. Teikneseriefiguren Lucky Luke skyt raskare enn sin eigen skugge, eg bevegar meg fortare enn mi eiga avføring. Frå eg dreg i snora til bæsjen entrar reinseanlegget, tek det mange timar.
Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.
Full brems
Frå sete 9A ser eg verda delt i to. Det er dei som sit ved glaset og tek det vedunderlege ved å flyga innover seg, og så er det dei som sit ved midtgangen og tek alt for gitt. Eg elskar å flyga. CO2-rekneskapen min er ikkje vakker, men det har vore mykje meir enn rein transport. Kvart minutt i lufta har vore fylt med euforisk glede. Frå start til stopp er det ei kjenslereise.
Geoffrey Hinton.
Foto: Mark Blinch / Reuters / NTB
Kunstig intelligens og kognitivt muskelsvinn
Dei nye språkmodellane me finn under det noko misvisande omgrepet «kunstig intelligens», kan ta over mange oppgåver. Det å imitera og nærma seg menneskeleg intelligens gjennom teknologi har alltid vore ein slags heilag gral for teknologiutviklinga. Det er dermed ikkje sagt at det er lurt å setja bort alt tenkjearbeid me kan, til prosessorhastigheit og big data.
Med Komp kan mor snakka med kven ho vil av familie og vener utan å plagast med teknologi. Det er berre éin knapp, for volum, og denne skrur òg av skjermen når mor vil ha fred.
Alle foto: Per Thorvaldsen
Samtalar med mor
Eg er ein mammadalt. Då far min døydde i 2005, sa eg til meg sjølv at eg skulle snakka med mor kvar einaste dag for at ho ikkje skulle føla seg einsam. Med eigen familie og born i tenåra kunne eg ikkje vitja henne kvar dag, sjølv om eg hadde ynskt det.
«Framtida er ikkje det ho ein gong var», Dag og Tid 28. april.
Foto: Rick Rycroft / AP / NTB
Produktivitet
I Dag og Tid 28. april har Per Anders Todal ein artikkel: «Framtida er ikkje det ho ein gong var», med undertittel: «Når kjem dei eigentleg, dei store vinstane frå datarevolusjonen?»
Elkatamaranen med det høvelege namnet «Medstraum» sig mot kai i Hommersåk, der nokre forfrosne sjeler er på veg til dagens dont i Stavanger.
Alle foto: Per Thorvaldsen
Gå stilt, gå snøgt
Eg gler meg. Ingeniørhjartet held på å bresta. Eg står på kaia, og imot meg kjem 226 bruttotonn med aluminium og batteri. Sjå på Rogaland. Der får dei det til. Undersjøiske milelange vegtunnelar til skjer vest i havet og elsnøggbåtar til øyane attmed Stavanger.
Illustrasjon: vecteezy.com
Eit farleg kapplaup
Den akselererande utviklinga av kunstig intelligente system skapar både håp og frykt. Eit oppropsbrev signert av forskarar og teknologileiarar ber om ein pause i kapplaupet. For å forstå uroa må ein skjøne korleis kunstig intelligens i dag vert utvikla.
Illustrasjon: Julia Tim / Shutterstock / NTB
Sladrehanken på handleddet
Dei av oss som har blitt hekta på smartklokker, veit ikkje eigentleg korleis vi har det før vi har kasta eit blikk på den vesle skjermen på armen. Dei gamle pulsklokkene kunne ikkje måle særleg meir enn namnet tilseier. Dei nye smartklokkene og smartarmbanda, såkalla wearables, måler derimot langt meir enn hjarteslag. Desse reiskapane kan kontinuerleg registrere blodtrykk, stressnivå, søvnkvalitet og kvart steg du tek, dei kan fortelje deg om oksygenopptak, kondisjon og biologisk alder og kan varsle deg om du får ujamn hjarterytme. Somme av dei meir avanserte klokkene kan levere eit elektrokardiogram på sekundet.
Filterhallen med dei tolv filterkammera. Dei to fortjukkarane er i enden av hallen.
Alle foto: Per Thorvaldsen
Kjeldeopphavet
Morgonlukke. Eg fyller duralexglaset med kaldt vatn. Vatnet er heilt klårt og smakar fortreffeleg. Ein kald straum renn nedover i kroppen. Det vekkjer kjensler. Eg tek eit glas til. Kropp og sjel er verdas beste motor, og han går på vatn.
Kva er den gjennomsnittlege sprutlengda? Der papiret krøllar seg, 32 centimeter frå såpedispenseren, har det kome mest vatn. Dette resultatet kan nyttast til å rekna ut utgangsfart og rørsleenergi til spruten.
Fysikarar har formlar for alt
Det var nærast eit ritual: «Far, du må koma!» Gutungen herja i badekaret, og no ville han at eg skulle vera med. Eg var ikkje vanskeleg å be. Eg treiv av meg kleda og fann ei tom Lano-flaske.
Under føtene mine syd det av bakteriar som driv med biologisk nedbryting. Sjå kor flott og reint lokalet er.
Foto: Per Thorvaldsen
Avløp
Eg parkerer utanfor Flesland avløpsreinseanlegg, som ligg omtrent under Bergen lufthamn. Teikneseriefiguren Lucky Luke skyt raskare enn sin eigen skugge, eg bevegar meg fortare enn mi eiga avføring. Frå eg dreg i snora til bæsjen entrar reinseanlegget, tek det mange timar.
Boing 737 har Fowler-flaps. Han flyttar seg fyrst bakover for å auka vengjearealet, så nedover for å auka lyftet. Ved fullt utslag sørgjer flapsen også for meir luftmotstand når flyet landar. Over den todelte flapsen ser ein spoilerar som også vert brukte for å gje luftmotstand.
Full brems
Frå sete 9A ser eg verda delt i to. Det er dei som sit ved glaset og tek det vedunderlege ved å flyga innover seg, og så er det dei som sit ved midtgangen og tek alt for gitt. Eg elskar å flyga. CO2-rekneskapen min er ikkje vakker, men det har vore mykje meir enn rein transport. Kvart minutt i lufta har vore fylt med euforisk glede. Frå start til stopp er det ei kjenslereise.
Geoffrey Hinton.
Foto: Mark Blinch / Reuters / NTB
Kunstig intelligens og kognitivt muskelsvinn
Dei nye språkmodellane me finn under det noko misvisande omgrepet «kunstig intelligens», kan ta over mange oppgåver. Det å imitera og nærma seg menneskeleg intelligens gjennom teknologi har alltid vore ein slags heilag gral for teknologiutviklinga. Det er dermed ikkje sagt at det er lurt å setja bort alt tenkjearbeid me kan, til prosessorhastigheit og big data.
Med Komp kan mor snakka med kven ho vil av familie og vener utan å plagast med teknologi. Det er berre éin knapp, for volum, og denne skrur òg av skjermen når mor vil ha fred.
Alle foto: Per Thorvaldsen
Samtalar med mor
Eg er ein mammadalt. Då far min døydde i 2005, sa eg til meg sjølv at eg skulle snakka med mor kvar einaste dag for at ho ikkje skulle føla seg einsam. Med eigen familie og born i tenåra kunne eg ikkje vitja henne kvar dag, sjølv om eg hadde ynskt det.
«Framtida er ikkje det ho ein gong var», Dag og Tid 28. april.
Foto: Rick Rycroft / AP / NTB
Produktivitet
I Dag og Tid 28. april har Per Anders Todal ein artikkel: «Framtida er ikkje det ho ein gong var», med undertittel: «Når kjem dei eigentleg, dei store vinstane frå datarevolusjonen?»
Elkatamaranen med det høvelege namnet «Medstraum» sig mot kai i Hommersåk, der nokre forfrosne sjeler er på veg til dagens dont i Stavanger.
Alle foto: Per Thorvaldsen
Gå stilt, gå snøgt
Eg gler meg. Ingeniørhjartet held på å bresta. Eg står på kaia, og imot meg kjem 226 bruttotonn med aluminium og batteri. Sjå på Rogaland. Der får dei det til. Undersjøiske milelange vegtunnelar til skjer vest i havet og elsnøggbåtar til øyane attmed Stavanger.
Illustrasjon: vecteezy.com
Eit farleg kapplaup
Den akselererande utviklinga av kunstig intelligente system skapar både håp og frykt. Eit oppropsbrev signert av forskarar og teknologileiarar ber om ein pause i kapplaupet. For å forstå uroa må ein skjøne korleis kunstig intelligens i dag vert utvikla.
Illustrasjon: Julia Tim / Shutterstock / NTB
Sladrehanken på handleddet
Dei av oss som har blitt hekta på smartklokker, veit ikkje eigentleg korleis vi har det før vi har kasta eit blikk på den vesle skjermen på armen. Dei gamle pulsklokkene kunne ikkje måle særleg meir enn namnet tilseier. Dei nye smartklokkene og smartarmbanda, såkalla wearables, måler derimot langt meir enn hjarteslag. Desse reiskapane kan kontinuerleg registrere blodtrykk, stressnivå, søvnkvalitet og kvart steg du tek, dei kan fortelje deg om oksygenopptak, kondisjon og biologisk alder og kan varsle deg om du får ujamn hjarterytme. Somme av dei meir avanserte klokkene kan levere eit elektrokardiogram på sekundet.
Filterhallen med dei tolv filterkammera. Dei to fortjukkarane er i enden av hallen.
Alle foto: Per Thorvaldsen
Kjeldeopphavet
Morgonlukke. Eg fyller duralexglaset med kaldt vatn. Vatnet er heilt klårt og smakar fortreffeleg. Ein kald straum renn nedover i kroppen. Det vekkjer kjensler. Eg tek eit glas til. Kropp og sjel er verdas beste motor, og han går på vatn.
Kva er den gjennomsnittlege sprutlengda? Der papiret krøllar seg, 32 centimeter frå såpedispenseren, har det kome mest vatn. Dette resultatet kan nyttast til å rekna ut utgangsfart og rørsleenergi til spruten.
Fysikarar har formlar for alt
Det var nærast eit ritual: «Far, du må koma!» Gutungen herja i badekaret, og no ville han at eg skulle vera med. Eg var ikkje vanskeleg å be. Eg treiv av meg kleda og fann ei tom Lano-flaske.