Eit spørsmål om frekvens
Kor ofte meiner Helsedirektoratet at vi bør få covid-19?
Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Foto: Javad Parsa / NTB
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
– Er det rett å basere seg på at vi alle blir smitta igjen og igjen, om kvar infeksjon inneber risiko for alvorlege seinfølgjer?
«For covid-19 vil både vaksinasjon og gjennomgått sykdom bidra til å bygge en befolkningsimmunitet som på sikt gjør at man kanskje ikke blir smittet oftere enn av influensa, det vil si med flere års mellomrom. Dette vil være tilstrekkelig til å opprettholde god immunitet hos de fleste, og kombinert med et vaksinetilbud til de mest utsatte vil det begrense sykdomsbyrden for folk flest», skriv Nakstad.
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år.»
Espen Rostrup Nakstad, assisterande helsedirektør
– Om lang-covid råkar 6 til 10 prosent av dei smitta, og nesten alle skal bli smitta gong på gong, blir risikoen for etterverknader høg for kvar og ein. Er det OK?
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år, og det er heller ikke nødvendig for å opprettholde en immunitet som beskytter mot alvorlig sykdom. Tvert imot kan hyppige smittebølger bidra til høyt sykefravær, økt press på helsetjenesten og flere senfølger i form av ’long covid’. Dette vil imidlertid regulere seg selv når koronaviruset etter hvert blir et sesongvirus.»
– Kor ofte meiner du at folk utanfor dei definerte risikogruppene bør få covid?
«Det er i praksis ikke mulig å styre hvor ofte folk får covid-19, men vi kan bidra til å holde smittepresset nede gjennom gode hygieneråd og ved å tilby vaksine og tablettbehandling til de mest utsatte. Om ikke lenge tror jeg vi vil oppnå en mer stabil befolkningsimmunitet som hindrer alvorlige sykdomsforløp og senfølger hos de aller fleste», skriv Nakstad.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
– Er det rett å basere seg på at vi alle blir smitta igjen og igjen, om kvar infeksjon inneber risiko for alvorlege seinfølgjer?
«For covid-19 vil både vaksinasjon og gjennomgått sykdom bidra til å bygge en befolkningsimmunitet som på sikt gjør at man kanskje ikke blir smittet oftere enn av influensa, det vil si med flere års mellomrom. Dette vil være tilstrekkelig til å opprettholde god immunitet hos de fleste, og kombinert med et vaksinetilbud til de mest utsatte vil det begrense sykdomsbyrden for folk flest», skriv Nakstad.
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år.»
Espen Rostrup Nakstad, assisterande helsedirektør
– Om lang-covid råkar 6 til 10 prosent av dei smitta, og nesten alle skal bli smitta gong på gong, blir risikoen for etterverknader høg for kvar og ein. Er det OK?
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år, og det er heller ikke nødvendig for å opprettholde en immunitet som beskytter mot alvorlig sykdom. Tvert imot kan hyppige smittebølger bidra til høyt sykefravær, økt press på helsetjenesten og flere senfølger i form av ’long covid’. Dette vil imidlertid regulere seg selv når koronaviruset etter hvert blir et sesongvirus.»
– Kor ofte meiner du at folk utanfor dei definerte risikogruppene bør få covid?
«Det er i praksis ikke mulig å styre hvor ofte folk får covid-19, men vi kan bidra til å holde smittepresset nede gjennom gode hygieneråd og ved å tilby vaksine og tablettbehandling til de mest utsatte. Om ikke lenge tror jeg vi vil oppnå en mer stabil befolkningsimmunitet som hindrer alvorlige sykdomsforløp og senfølger hos de aller fleste», skriv Nakstad.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Papiravisa