Ein frivillig avtale
Paris-avtalen skil seg på grunnleggjande vis frå den første internasjonale klimaavtalen, Kyoto-protokollen frå 1997. Til saman slutta 192 land seg til Kyoto-avtalen, men berre 36 av deltakarlanda var pålagde bindande utsleppskutt i den første avtaleperioden. Utviklingslanda – inkludert Kina – slapp pålegg om å avgrense utsleppa, mykje fordi det var dei vestlege industrilanda som hadde stått for det meste av klimagassutsleppa fram til da. Men dette var ein viktig grunn til at USA nekta å ratifisere Kyoto-protokollen, og dermed var avtalen langt på veg daud. Ein avtale med slike avgrensingar ville da òg vere absurd i dag, når Kina er verdas største kjelde til klimagassutslepp. Og da klimaforhandlingane på København-toppmøtet stranda i 2009, var det slutten for den strenge Kyoto-modellen.
Tilnærminga på klimatoppmøtet i Paris i 2015 var heilt annleis. I denne avtalen slutta statane seg til ein felles ambisjon: å kutte utsleppa nok til å halde den globale oppvarminga «godt under to gradar», og å prøve å avgrense oppvarminga til halvannan grad. Men denne gongen fekk altså kvar stat velje sine eigne utsleppsmål. Den milde utforminga av Paris-avtalen og mangelen på innebygde sanksjonar gjorde han enkel å signere. Alle kan tenkje på eit tal, og i dag er 196 statar tilslutta avtalen. Iran, Eritrea, Libya og Jemen står utanfor, utan at det er så mykje å bry seg om.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Paris-avtalen skil seg på grunnleggjande vis frå den første internasjonale klimaavtalen, Kyoto-protokollen frå 1997. Til saman slutta 192 land seg til Kyoto-avtalen, men berre 36 av deltakarlanda var pålagde bindande utsleppskutt i den første avtaleperioden. Utviklingslanda – inkludert Kina – slapp pålegg om å avgrense utsleppa, mykje fordi det var dei vestlege industrilanda som hadde stått for det meste av klimagassutsleppa fram til da. Men dette var ein viktig grunn til at USA nekta å ratifisere Kyoto-protokollen, og dermed var avtalen langt på veg daud. Ein avtale med slike avgrensingar ville da òg vere absurd i dag, når Kina er verdas største kjelde til klimagassutslepp. Og da klimaforhandlingane på København-toppmøtet stranda i 2009, var det slutten for den strenge Kyoto-modellen.
Tilnærminga på klimatoppmøtet i Paris i 2015 var heilt annleis. I denne avtalen slutta statane seg til ein felles ambisjon: å kutte utsleppa nok til å halde den globale oppvarminga «godt under to gradar», og å prøve å avgrense oppvarminga til halvannan grad. Men denne gongen fekk altså kvar stat velje sine eigne utsleppsmål. Den milde utforminga av Paris-avtalen og mangelen på innebygde sanksjonar gjorde han enkel å signere. Alle kan tenkje på eit tal, og i dag er 196 statar tilslutta avtalen. Iran, Eritrea, Libya og Jemen står utanfor, utan at det er så mykje å bry seg om.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.