JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ottar Grepstad

grepstad@online.no

Artiklar

« 1 ... 3 4 5 6 7 8 9 ... 10 »
SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service

I testamentet 30.4.1945 utnemnde Adolf Hitler (1889–1945) Ferdinand Schörner til øvstkommanderande for Wehrmacht, som ikkje lenger fanst. Det er eit av dei siste bileta av Hitler, i bunkeren.

I testamentet 30.4.1945 utnemnde Adolf Hitler (1889–1945) Ferdinand Schörner til øvstkommanderande for Wehrmacht, som ikkje lenger fanst. Det er eit av dei siste bileta av Hitler, i bunkeren.

Foto: Ukjend

I testamentet 30.4.1945 utnemnde Adolf Hitler (1889–1945) Ferdinand Schörner til øvstkommanderande for Wehrmacht, som ikkje lenger fanst. Det er eit av dei siste bileta av Hitler, i bunkeren.

I testamentet 30.4.1945 utnemnde Adolf Hitler (1889–1945) Ferdinand Schörner til øvstkommanderande for Wehrmacht, som ikkje lenger fanst. Det er eit av dei siste bileta av Hitler, i bunkeren.

Foto: Ukjend

I testamentet 30.4.1945 utnemnde Adolf Hitler (1889–1945) Ferdinand Schörner til øvstkommanderande for Wehrmacht, som ikkje lenger fanst. Det er eit av dei siste bileta av Hitler, i bunkeren.

I testamentet 30.4.1945 utnemnde Adolf Hitler (1889–1945) Ferdinand Schörner til øvstkommanderande for Wehrmacht, som ikkje lenger fanst. Det er eit av dei siste bileta av Hitler, i bunkeren.

Foto: Ukjend

LANDSBYBUKTA. Conachair ragar 430 meter over Village Bay på Hirta, største øya i St. Kilda. Fisk, havfugl og sauer frå den utgamle soay-rasen var levevegen. Unesco tok i 2005 opp St. Kilda i verdsarven saman med Machu Picchu i Peru.

LANDSBYBUKTA. Conachair ragar 430 meter over Village Bay på Hirta, største øya i St. Kilda. Fisk, havfugl og sauer frå den utgamle soay-rasen var levevegen. Unesco tok i 2005 opp St. Kilda i verdsarven saman med Machu Picchu i Peru.

Foto: Scotland 360

LANDSBYBUKTA. Conachair ragar 430 meter over Village Bay på Hirta, største øya i St. Kilda. Fisk, havfugl og sauer frå den utgamle soay-rasen var levevegen. Unesco tok i 2005 opp St. Kilda i verdsarven saman med Machu Picchu i Peru.

LANDSBYBUKTA. Conachair ragar 430 meter over Village Bay på Hirta, største øya i St. Kilda. Fisk, havfugl og sauer frå den utgamle soay-rasen var levevegen. Unesco tok i 2005 opp St. Kilda i verdsarven saman med Machu Picchu i Peru.

Foto: Scotland 360

LANDSBYBUKTA. Conachair ragar 430 meter over Village Bay på Hirta, største øya i St. Kilda. Fisk, havfugl og sauer frå den utgamle soay-rasen var levevegen. Unesco tok i 2005 opp St. Kilda i verdsarven saman med Machu Picchu i Peru.

LANDSBYBUKTA. Conachair ragar 430 meter over Village Bay på Hirta, største øya i St. Kilda. Fisk, havfugl og sauer frå den utgamle soay-rasen var levevegen. Unesco tok i 2005 opp St. Kilda i verdsarven saman med Machu Picchu i Peru.

Foto: Scotland 360

KOPI. Den totale solformørkinga i 1919 var den lengste på over 500 år. Dei originale glasplatene med foto forsvann, men kopiar var tekne.

KOPI. Den totale solformørkinga i 1919 var den lengste på over 500 år. Dei originale glasplatene med foto forsvann, men kopiar var tekne.

Foto: European Southern Observatory

KOPI. Den totale solformørkinga i 1919 var den lengste på over 500 år. Dei originale glasplatene med foto forsvann, men kopiar var tekne.

KOPI. Den totale solformørkinga i 1919 var den lengste på over 500 år. Dei originale glasplatene med foto forsvann, men kopiar var tekne.

Foto: European Southern Observatory

KOPI. Den totale solformørkinga i 1919 var den lengste på over 500 år. Dei originale glasplatene med foto forsvann, men kopiar var tekne.

KOPI. Den totale solformørkinga i 1919 var den lengste på over 500 år. Dei originale glasplatene med foto forsvann, men kopiar var tekne.

Foto: European Southern Observatory

INNFLYTTAR. Fembarnsmora og forfattaren Nellie McClung (1873–1951) kom med familien sin til Winnipeg i 1911. Året etter skipa ho Winnipeg Political Equality League saman med 14 andre kvinner.

INNFLYTTAR. Fembarnsmora og forfattaren Nellie McClung (1873–1951) kom med familien sin til Winnipeg i 1911. Året etter skipa ho Winnipeg Political Equality League saman med 14 andre kvinner.

Foto: Glenbow Museum i Calgary

INNFLYTTAR. Fembarnsmora og forfattaren Nellie McClung (1873–1951) kom med familien sin til Winnipeg i 1911. Året etter skipa ho Winnipeg Political Equality League saman med 14 andre kvinner.

INNFLYTTAR. Fembarnsmora og forfattaren Nellie McClung (1873–1951) kom med familien sin til Winnipeg i 1911. Året etter skipa ho Winnipeg Political Equality League saman med 14 andre kvinner.

Foto: Glenbow Museum i Calgary

INNFLYTTAR. Fembarnsmora og forfattaren Nellie McClung (1873–1951) kom med familien sin til Winnipeg i 1911. Året etter skipa ho Winnipeg Political Equality League saman med 14 andre kvinner.

INNFLYTTAR. Fembarnsmora og forfattaren Nellie McClung (1873–1951) kom med familien sin til Winnipeg i 1911. Året etter skipa ho Winnipeg Political Equality League saman med 14 andre kvinner.

Foto: Glenbow Museum i Calgary

« 1 ... 3 4 5 6 7 8 9 ... 10 »