Artiklar
SKUGGESKRIVAREN. Petter Jakob Bjerve var finansminister 1960–63. I 1962 disputerte han som første statsråd for doktorgraden med avhandlinga «Planning in Norway 1947–1956».
Foto: NTB scanpix
Økonomens suksessformel
1946: Særskilt vedlegg nr. 11 til statsbudsjettet 1945–46 skapte eit språkleg paradigmeskifte og endra den politiske tenkinga.
SKUGGESKRIVAREN. Petter Jakob Bjerve var finansminister 1960–63. I 1962 disputerte han som første statsråd for doktorgraden med avhandlinga «Planning in Norway 1947–1956».
Foto: NTB scanpix
Økonomens suksessformel
1946: Særskilt vedlegg nr. 11 til statsbudsjettet 1945–46 skapte eit språkleg paradigmeskifte og endra den politiske tenkinga.
SKUGGESKRIVAREN. Petter Jakob Bjerve var finansminister 1960–63. I 1962 disputerte han som første statsråd for doktorgraden med avhandlinga «Planning in Norway 1947–1956».
Foto: NTB scanpix
Økonomens suksessformel
1946: Særskilt vedlegg nr. 11 til statsbudsjettet 1945–46 skapte eit språkleg paradigmeskifte og endra den politiske tenkinga.
FRI DIKTING. Det kom inga bok om Carl I. Hagen i 1988, slik planen var. Året før hadde Kurer forlag gitt ut Kloke ord av Hagen med 94 blanke sider. Berre Stortingsbiblioteket har boka, plassert som skjønnlitteratur.
Foto: NTB scanpix
Bøkene som aldri kom
1984: Dei fleste ufullførte verka blir verande forfattarens løyndom. Nokre luftslott blei annonserte. Og éin erta lesarane sine.
FRI DIKTING. Det kom inga bok om Carl I. Hagen i 1988, slik planen var. Året før hadde Kurer forlag gitt ut Kloke ord av Hagen med 94 blanke sider. Berre Stortingsbiblioteket har boka, plassert som skjønnlitteratur.
Foto: NTB scanpix
Bøkene som aldri kom
1984: Dei fleste ufullførte verka blir verande forfattarens løyndom. Nokre luftslott blei annonserte. Og éin erta lesarane sine.
FRI DIKTING. Det kom inga bok om Carl I. Hagen i 1988, slik planen var. Året før hadde Kurer forlag gitt ut Kloke ord av Hagen med 94 blanke sider. Berre Stortingsbiblioteket har boka, plassert som skjønnlitteratur.
Foto: NTB scanpix
Bøkene som aldri kom
1984: Dei fleste ufullførte verka blir verande forfattarens løyndom. Nokre luftslott blei annonserte. Og éin erta lesarane sine.
HØGT OG LÅGT. Einar Gerhardsen var statsminister i 17 år og 8 dagar. «Jeg har aldri skrevet mye», sa han i 1972 og skreiv si eiga historie i fem band.
Foto 17.12.1950: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Handbok i modernisering
1931: Demokratiske og sterke organisasjonar var med og moderniserte Noreg. Grunnboka for frivillig arbeid var på 87 små sider.
HØGT OG LÅGT. Einar Gerhardsen var statsminister i 17 år og 8 dagar. «Jeg har aldri skrevet mye», sa han i 1972 og skreiv si eiga historie i fem band.
Foto 17.12.1950: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Handbok i modernisering
1931: Demokratiske og sterke organisasjonar var med og moderniserte Noreg. Grunnboka for frivillig arbeid var på 87 små sider.
HØGT OG LÅGT. Einar Gerhardsen var statsminister i 17 år og 8 dagar. «Jeg har aldri skrevet mye», sa han i 1972 og skreiv si eiga historie i fem band.
Foto 17.12.1950: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Handbok i modernisering
1931: Demokratiske og sterke organisasjonar var med og moderniserte Noreg. Grunnboka for frivillig arbeid var på 87 små sider.
MATMOR. Fleire såg Fjernsynskjøkkenet enn Sportsrevyen. I 1967 gav ho ut si første sjølvskrivne bok, i åra då TV blei allment og ho blei ein skjermvinnar.
Omslag: Kåre Andersen
Språkpress på kjøkkenet
1967: Ingrid Espelid Hovig laga mat på nynorsk i tiår. Ei eminent talskvinne for målsaka, sa forlaget og gav ut bøkene på bokmål.
MATMOR. Fleire såg Fjernsynskjøkkenet enn Sportsrevyen. I 1967 gav ho ut si første sjølvskrivne bok, i åra då TV blei allment og ho blei ein skjermvinnar.
Omslag: Kåre Andersen
Språkpress på kjøkkenet
1967: Ingrid Espelid Hovig laga mat på nynorsk i tiår. Ei eminent talskvinne for målsaka, sa forlaget og gav ut bøkene på bokmål.
MATMOR. Fleire såg Fjernsynskjøkkenet enn Sportsrevyen. I 1967 gav ho ut si første sjølvskrivne bok, i åra då TV blei allment og ho blei ein skjermvinnar.
Omslag: Kåre Andersen
Språkpress på kjøkkenet
1967: Ingrid Espelid Hovig laga mat på nynorsk i tiår. Ei eminent talskvinne for målsaka, sa forlaget og gav ut bøkene på bokmål.
STORSELJAR. Bokklubbens Lyrikkvenner opna med 60 dikt av 50 poetar, redigert av Odd Solumsmoen og førehandstinga av 3250 medlemer. Omslag ved Hans-Jørgen Toming.
Foto: Bokklubben
Den norske spesialiteten
1965: Stortinget oppretta Norsk kulturfond, utvida marknaden
for diktsamlingar i bokform og gjorde dei til ein norsk spesialitet.
STORSELJAR. Bokklubbens Lyrikkvenner opna med 60 dikt av 50 poetar, redigert av Odd Solumsmoen og førehandstinga av 3250 medlemer. Omslag ved Hans-Jørgen Toming.
Foto: Bokklubben
Den norske spesialiteten
1965: Stortinget oppretta Norsk kulturfond, utvida marknaden
for diktsamlingar i bokform og gjorde dei til ein norsk spesialitet.
STORSELJAR. Bokklubbens Lyrikkvenner opna med 60 dikt av 50 poetar, redigert av Odd Solumsmoen og førehandstinga av 3250 medlemer. Omslag ved Hans-Jørgen Toming.
Foto: Bokklubben
Den norske spesialiteten
1965: Stortinget oppretta Norsk kulturfond, utvida marknaden
for diktsamlingar i bokform og gjorde dei til ein norsk spesialitet.
KLOKSKAP. «I bøkene får eg alltid vere klokare enn eg eigentleg er» (Maria Parr på Diktardagar 2018).
Foto 2014: Øystein Torheim / Bergens Tidende
Fart og sjølvtillit i språket
2009: Gode forfattarar skriv så dei skil seg frå kvarandre. Maria Parr sjonglerer gjerningsord på stram line i bok etter bok.
KLOKSKAP. «I bøkene får eg alltid vere klokare enn eg eigentleg er» (Maria Parr på Diktardagar 2018).
Foto 2014: Øystein Torheim / Bergens Tidende
Fart og sjølvtillit i språket
2009: Gode forfattarar skriv så dei skil seg frå kvarandre. Maria Parr sjonglerer gjerningsord på stram line i bok etter bok.
KLOKSKAP. «I bøkene får eg alltid vere klokare enn eg eigentleg er» (Maria Parr på Diktardagar 2018).
Foto 2014: Øystein Torheim / Bergens Tidende
Fart og sjølvtillit i språket
2009: Gode forfattarar skriv så dei skil seg frå kvarandre. Maria Parr sjonglerer gjerningsord på stram line i bok etter bok.
