Økonomens suksessformel
1946: Særskilt vedlegg nr. 11 til statsbudsjettet 1945–46 skapte eit språkleg paradigmeskifte og endra den politiske tenkinga.
SKUGGESKRIVAREN. Petter Jakob Bjerve var finansminister 1960–63. I 1962 disputerte han som første statsråd for doktorgraden med avhandlinga «Planning in Norway 1947–1956».
Foto: NTB scanpix
Nasjonalrekneskap. Nasjonalbudsjett. Prognose. Importoverskot. Privat konsum. Offentleg bruk av varer og tenester. Sjølvsagde ord i 2019, men i 1946 var dette mest for nyord å rekne, brukte av ein profesjon som også var av nyare dato. Sosialøkonomane var i gang med sin lange marsj gjennom korridorane og institusjonane.
Statsråd Erik Brofoss la fram det første nasjonalbudsjettet og den første nasjonalrekneskapen i statsråd hos kong Haakon 7. den 12. mars 1946. Dokumentet var eit av mange vedlegg til Statsbudsjettet (1945–46). Begge omgrepa var nye og blei difor drøfta i vedlegget. «Dei var nok nye jamvel for forfattaren av innleiinga til stortingsproposisjonen om statsbudsjettet for 1945–46», skreiv forfattaren sjølv mange år etterpå.
Skuggeskrivaren var den 32 år gamle stjørdalingen Petter Jakob Bjerve, nytilsett byråsjef i Finansdepartementet i 1945. Det første nasjonalbudsjettet inneheldt tre alternativ for 1946 og seks for åra 1946–50. Uvissa blei skriven inn i formlar med ulike resultat, så fekk dei folkevalde avgjere.
Arbeidet tok ikkje til på eit nullpunkt. I 1933 la journalisten Ole Colbjørnsen og geografen Axel Sømme fram En norsk 3-årsplan, prega av ideane til økonomane John Maynard Keynes og Ragnar Frisch. Colbjørnsen blei ein framståande planøkonom og var arkitekten bak arbeidarpartislagordet «Hele folket i arbeid». Frisch hadde i 1927 etablert den nye matematiske sosialøkonomien i Innledning til produksjonsteorien. «Knapt noen annen foreleser kunne vel i henrykkelse over egne tankerekker tøye de to oppførte forelesningstimene til en tre timers seanse eller mer», mintest Helge Seip.
Det første nasjonalbudsjettet var på berre 38 sider. Stortingsmelding nr. 10. (1947) Om nasjonalbudsjettet 1947. var på 306 sider. Dei to dokumenta, drøftingane i Stortinget og det som seinare blei sagt og skrive, endra den politiske retorikken i Noreg både som tankar, ord og gjerningar. Den nordiske modellen hadde fått endå ein grunntekst.
I fleire hundreår hadde teologane dominert, 1800-talet høyrde juristane til, og sosial utjamning prega første halvdel av 1900-talet. No skulle det planleggjast, og det blei gjort i hundrevis av stortingsdokument frå skiftande regjeringar.
I 2007 blei statsråd Trond Giske utolmodig, då arbeidet med ei stortingsmelding drog ut. «Veit du kva det viktigaste er med ei stortingsmelding», spurde han ein av skuggeskrivarane. «Det er at den blir ferdig.»
Ottar Grepstad
Ottar grepstad er forfattar og språk- og litteraturvitar.
Neste veke: Boka rett i postkassen
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nasjonalrekneskap. Nasjonalbudsjett. Prognose. Importoverskot. Privat konsum. Offentleg bruk av varer og tenester. Sjølvsagde ord i 2019, men i 1946 var dette mest for nyord å rekne, brukte av ein profesjon som også var av nyare dato. Sosialøkonomane var i gang med sin lange marsj gjennom korridorane og institusjonane.
Statsråd Erik Brofoss la fram det første nasjonalbudsjettet og den første nasjonalrekneskapen i statsråd hos kong Haakon 7. den 12. mars 1946. Dokumentet var eit av mange vedlegg til Statsbudsjettet (1945–46). Begge omgrepa var nye og blei difor drøfta i vedlegget. «Dei var nok nye jamvel for forfattaren av innleiinga til stortingsproposisjonen om statsbudsjettet for 1945–46», skreiv forfattaren sjølv mange år etterpå.
Skuggeskrivaren var den 32 år gamle stjørdalingen Petter Jakob Bjerve, nytilsett byråsjef i Finansdepartementet i 1945. Det første nasjonalbudsjettet inneheldt tre alternativ for 1946 og seks for åra 1946–50. Uvissa blei skriven inn i formlar med ulike resultat, så fekk dei folkevalde avgjere.
Arbeidet tok ikkje til på eit nullpunkt. I 1933 la journalisten Ole Colbjørnsen og geografen Axel Sømme fram En norsk 3-årsplan, prega av ideane til økonomane John Maynard Keynes og Ragnar Frisch. Colbjørnsen blei ein framståande planøkonom og var arkitekten bak arbeidarpartislagordet «Hele folket i arbeid». Frisch hadde i 1927 etablert den nye matematiske sosialøkonomien i Innledning til produksjonsteorien. «Knapt noen annen foreleser kunne vel i henrykkelse over egne tankerekker tøye de to oppførte forelesningstimene til en tre timers seanse eller mer», mintest Helge Seip.
Det første nasjonalbudsjettet var på berre 38 sider. Stortingsmelding nr. 10. (1947) Om nasjonalbudsjettet 1947. var på 306 sider. Dei to dokumenta, drøftingane i Stortinget og det som seinare blei sagt og skrive, endra den politiske retorikken i Noreg både som tankar, ord og gjerningar. Den nordiske modellen hadde fått endå ein grunntekst.
I fleire hundreår hadde teologane dominert, 1800-talet høyrde juristane til, og sosial utjamning prega første halvdel av 1900-talet. No skulle det planleggjast, og det blei gjort i hundrevis av stortingsdokument frå skiftande regjeringar.
I 2007 blei statsråd Trond Giske utolmodig, då arbeidet med ei stortingsmelding drog ut. «Veit du kva det viktigaste er med ei stortingsmelding», spurde han ein av skuggeskrivarane. «Det er at den blir ferdig.»
Ottar Grepstad
Ottar grepstad er forfattar og språk- og litteraturvitar.
Neste veke: Boka rett i postkassen
Fleire artiklar
Stillinga i VM-kampen mellom Ding Liren og Gukesh var 4–4 etter 8 av 14 parti.
Foto: Eng Chin An / FIDE
Sjakken lever vidare som eit kuriosum og freak-show, noko som passar meg ganske bra i denne spalta, skriv Atle Grønn.
Når den ambisiøse kokken Almut (Florence Pugh) møter nyskilde Tobias (Andrew Garfield), endrar livet seg for alltid.
Foto: Ymer Media
At eg tek til tårene, betyr ikkje at eg elskar We Live in Time.
Gjennom foto og tekst dokumenterte Maria Gros Vatne eit annleis liv på bloggen Wildandfree.no. Ho og mannen Nik Payne forlét bylivet og trygge jobbar til fordel for økologisk gardsbruk og heimeskule. Her ser me sonen Falk.
Foto: Maria Gros Vatne
Frå draum til sorg
Ukjent landskap vinn den eine prisen etter den andre. No er den å finne på lista over filmar som er kvalifiserte til vurdering av Oscar-akademiet i kategorien «Beste dokumentarfilm».
Peter Flamm (1891–1963) var ein tysk lege med jødisk familiebakgrunn som i 1926 gjorde furore med debutromanen.
Foto: Otto Kurt Vogelsang / Ullstein bild
«Jeg? er ein djupt fascinerande og høgst moderne tekst om sinnsforvirring og dobbeltgjengeri»
Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.
Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret
Kven har makt over kven?
Velspelt om medviten og umedviten makt, sanning, manipulasjon og illusjon.