JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Hardare enn juling

Borgarkrig og familietragedie vert kvitglødande teater.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Gisken Armand (t.v.) spelar hovudrolla Nawal. Stine Fevik har ei av støtterollene.

Gisken Armand (t.v.) spelar hovudrolla Nawal. Stine Fevik har ei av støtterollene.

Foto: Øyvind Eide

Gisken Armand (t.v.) spelar hovudrolla Nawal. Stine Fevik har ei av støtterollene.

Gisken Armand (t.v.) spelar hovudrolla Nawal. Stine Fevik har ei av støtterollene.

Foto: Øyvind Eide

2235
20211210
2235
20211210

Nationaltheatret, Kanonhallen:

Wajdi Mouawad:

Forbrent – Nawals hemmelighet

Regi: Maren Bjørseth
Scenografi: Katrin Bombe
Komponist: Alf Lund Godbolt
Omsetjing: av Olav Torbjørn Skare

Dei fleste av oss kjenner oss makteslause over å bli minte på kor grufulle ting folk kan gjere mot andre i krig. Aviser og Dagsrevyen kan konfrontere oss med det i reelle bilete. Men merkeleg nok er det ofte i ei kunstnarleg tolking, på film og på teater, det treffer oss aller hardast i magen.

Stykket den kanadisk-libanesiske dramatikaren Wajdi Mouawad har skrive, med borgarkrigen i Libanon som bakgrunn, rullar opp eit blodig krigs- og familiedrama med ein lagnadssvanger erkjenningsprosess, like notidig appellerande som klassisk, med mange handlingspilar attende til både Shakespeare og Sofokles. Men dette er faktisk meir grufullt enn både Kong Lear og Kong Ødipus.

Nake scenerom

Regissør Bjørseth og scenograf Bombe har plassert stykket i eit ganske nake scenerom i Kanonhallen på Løren, Nationaltheatrets nye, mellombelse amfiscene. Det einaste som skil seg ut frå blackboxen, er nokre bølgjeforma sceneelement og nokre kalde jerndører.

I dette miljøet møter vi den ufatteleg hardt prøvde kvinna Nawal (Gisken Armand) både før og etter at ho døyr, borna hennar Jeanne (Maria Kristine Hildonen) og Simon (Jonas Hoff Oftebro) og i sterke støtteroller Per Christian Ellefsen, Stine Fevik, Anneke von der Lippe, Mari Maurstad og fleire. Etter pausen ser vi òg den kraftutstrålande Yusuf Toosh Ibra i ei rolle vi ikkje skal røpe for mykje om.

Intens dynamikk

Skodespelarane formidlar den ettertenksame teksten i ein intens dynamikk, både i dei lågmælte, såre partia og i dei desperate utbrota. Det er her særskilt fascinerande å sjå kor samstemt Nationaltheatrets veteranar og noviser spelar på lag.

Og i ein tekst som denne, der vi må høyre om dei verst tenkelege fornedringar og dei fælslegaste menneskeslaktingar ein kan tenke seg, ebbar framsyninga paradoksalt nok ut i ein rank, høg byrgskap. Og det stolte og kjenslevare andletet til Gisken Armand lyser på netthinna lenge etter teppefall.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Nationaltheatret, Kanonhallen:

Wajdi Mouawad:

Forbrent – Nawals hemmelighet

Regi: Maren Bjørseth
Scenografi: Katrin Bombe
Komponist: Alf Lund Godbolt
Omsetjing: av Olav Torbjørn Skare

Dei fleste av oss kjenner oss makteslause over å bli minte på kor grufulle ting folk kan gjere mot andre i krig. Aviser og Dagsrevyen kan konfrontere oss med det i reelle bilete. Men merkeleg nok er det ofte i ei kunstnarleg tolking, på film og på teater, det treffer oss aller hardast i magen.

Stykket den kanadisk-libanesiske dramatikaren Wajdi Mouawad har skrive, med borgarkrigen i Libanon som bakgrunn, rullar opp eit blodig krigs- og familiedrama med ein lagnadssvanger erkjenningsprosess, like notidig appellerande som klassisk, med mange handlingspilar attende til både Shakespeare og Sofokles. Men dette er faktisk meir grufullt enn både Kong Lear og Kong Ødipus.

Nake scenerom

Regissør Bjørseth og scenograf Bombe har plassert stykket i eit ganske nake scenerom i Kanonhallen på Løren, Nationaltheatrets nye, mellombelse amfiscene. Det einaste som skil seg ut frå blackboxen, er nokre bølgjeforma sceneelement og nokre kalde jerndører.

I dette miljøet møter vi den ufatteleg hardt prøvde kvinna Nawal (Gisken Armand) både før og etter at ho døyr, borna hennar Jeanne (Maria Kristine Hildonen) og Simon (Jonas Hoff Oftebro) og i sterke støtteroller Per Christian Ellefsen, Stine Fevik, Anneke von der Lippe, Mari Maurstad og fleire. Etter pausen ser vi òg den kraftutstrålande Yusuf Toosh Ibra i ei rolle vi ikkje skal røpe for mykje om.

Intens dynamikk

Skodespelarane formidlar den ettertenksame teksten i ein intens dynamikk, både i dei lågmælte, såre partia og i dei desperate utbrota. Det er her særskilt fascinerande å sjå kor samstemt Nationaltheatrets veteranar og noviser spelar på lag.

Og i ein tekst som denne, der vi må høyre om dei verst tenkelege fornedringar og dei fælslegaste menneskeslaktingar ein kan tenke seg, ebbar framsyninga paradoksalt nok ut i ein rank, høg byrgskap. Og det stolte og kjenslevare andletet til Gisken Armand lyser på netthinna lenge etter teppefall.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis