Kunst
Sakn forsterka av rekonstruksjon
Korleis lage ei utstilling av noko som er borte? Michael Rakowitz manar fram fortida med små hermetikkboksbitar, men Leonard Cohen blir eit sidespor.
Rekonstruksjonane til Michael Rakowitz er laga av bitar av hermetikkboksar med mellom anna irakisk daddelsirup.
Foto: Ådne Thomassen
Etter
publikumsrekord i 2025 har ein taklekkasje framtvinga full nedstenging av Stavanger
kunstmuseum frå 16. mars til 14. november 2026. Heldigvis har ingen verk blitt
skadde, og trass ulempene er takrehabiliteringa etterlengta.
Museet har i
fleire år imponert med god balanse mellom å introdusere internasjonale kunstnarar
som Ruth Asawa og å jobbe for at rogalandskunstnarar som Kitty Kielland,
Frida Hansen og Lars Hertervig blir lagt betre merke til både lokalt, nasjonalt
og internasjonalt.
Sist ut er den irakisk-amerikanske kunstnaren
Michael Rakowitz, som allereie i mai 2025 blei ein såkalla snakkis i byen då ein
4,5 meter lang rekonstruksjon av ein assyrisk vaktarfigur med menneskehovud,
oksekropp og ørnevenger blei avdekt på sjølvaste domkyrkjeplassen i høve
Stavangers 900-års jubileum.
Verket bar namnet «Lamassu of Nineveh», og kommentarfelta i lokalavisa var delte. Mange stilte
spørsmål ved kva lamassuen, eit mytologisk dyr frå oldtidas Irak, gjorde side
om side med domkyrkja frå 1100-talet.
Øydelegging av kulturarv
For Stavanger Kunstmuseum og Rakowitz
markerte dette starten på eit samarbeid som no held fram med utstillinga På
vegne av poeter og palasser i museets to hovudsalar.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.