JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Syngja på siste verset

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2377
20230526
2377
20230526

Songstemnet til fuglane er i full gang no, og det er ikkje berre fuglane i songarfamilien som syng. Fuglesongen ymsar, eller som ordtaket seier: Kvar fugl syng med sitt nebb. Slik er det med folk òg. Nokre syng reint, andre syng falskt, nokre syng av full hals og tek gjerne rolla som føresongar, andre nøyer seg med å nynna. So har me dei som syng både i kor og i dusjen, og dei som tykkjer at allsong er pinsamt.

Syngja er eit gamalt verb som er lett å kjenna att i andre germanske mål. Me har til dømes svensk sjunga, tysk singen og engelsk sing. Å finna slektningar til syngja og song utanfor germansk er vanskeleg. Det kan henda at gresk omphe (‘guddomleg røyst, orakel’) høyrer til her. Elles har me nokre verb som ligg nær syngja i tyding, til dømes kveda («ei halvkveden vise», jf. kvede, omkvede, kvad). Kveda tydde opphavleg ‘seia’, men vert i dag helst bruka i avgrensa tydingar som ‘syngja stev eller folkeviser’.

Å setja i å syngja eller kveda kan vera beint fram farleg, i alle fall om me skal tru dagboka til Absalon Beyer, ein attergangar i denne spalta. Den 12. oktober 1562 skriv han om ein tysk skreddar som vart drepen av ein «bysseskyttere» på grunn av song: «skredderen hafde köbt sig j kanne öl, och begynte at quede, huilked den anden ei vilde fordrage, di stod hand fraa bordet (…), drog saa veried och hug honnom offuer hoffuedt.»

Det står ikkje noko om kva skreddaren song, men dersom me sjølve kjenner trong til å bryta ut i song, kan me til dømes velja mellom voggesongar, kampsongar, jolesongar og nasjonalsongar. Ei anna løysing er å setja på ei plate med ein yrkessongar og syngja med. Dessutan kan me lovsyngja Herren og koma med ein lovsong (eller høgsong) til våren – og me kan gjera det utan å syngja.

For det hender at syngja og song viser til ytringar eller vanleg tale. Klagesongen treng ikkje vera sungen, og «syngja ut» kan brukast om å seia meininga si klårt og tydeleg. Og som me veit: «Mett og svolten syng ikkje same visa.» Sambandet mellom song og dikting er gamalt og nært, og me kan fint bruka syngja i tydinga ‘dikta’: «Poeten syng om naturen.» Nokre har eit talemål som vert oppfatta som syngjande. «Du syng når du snakkar», kan folk seia. Om me ikkje likar å få slike kommentarar, kan me slå i bordet so det syng.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Songstemnet til fuglane er i full gang no, og det er ikkje berre fuglane i songarfamilien som syng. Fuglesongen ymsar, eller som ordtaket seier: Kvar fugl syng med sitt nebb. Slik er det med folk òg. Nokre syng reint, andre syng falskt, nokre syng av full hals og tek gjerne rolla som føresongar, andre nøyer seg med å nynna. So har me dei som syng både i kor og i dusjen, og dei som tykkjer at allsong er pinsamt.

Syngja er eit gamalt verb som er lett å kjenna att i andre germanske mål. Me har til dømes svensk sjunga, tysk singen og engelsk sing. Å finna slektningar til syngja og song utanfor germansk er vanskeleg. Det kan henda at gresk omphe (‘guddomleg røyst, orakel’) høyrer til her. Elles har me nokre verb som ligg nær syngja i tyding, til dømes kveda («ei halvkveden vise», jf. kvede, omkvede, kvad). Kveda tydde opphavleg ‘seia’, men vert i dag helst bruka i avgrensa tydingar som ‘syngja stev eller folkeviser’.

Å setja i å syngja eller kveda kan vera beint fram farleg, i alle fall om me skal tru dagboka til Absalon Beyer, ein attergangar i denne spalta. Den 12. oktober 1562 skriv han om ein tysk skreddar som vart drepen av ein «bysseskyttere» på grunn av song: «skredderen hafde köbt sig j kanne öl, och begynte at quede, huilked den anden ei vilde fordrage, di stod hand fraa bordet (…), drog saa veried och hug honnom offuer hoffuedt.»

Det står ikkje noko om kva skreddaren song, men dersom me sjølve kjenner trong til å bryta ut i song, kan me til dømes velja mellom voggesongar, kampsongar, jolesongar og nasjonalsongar. Ei anna løysing er å setja på ei plate med ein yrkessongar og syngja med. Dessutan kan me lovsyngja Herren og koma med ein lovsong (eller høgsong) til våren – og me kan gjera det utan å syngja.

For det hender at syngja og song viser til ytringar eller vanleg tale. Klagesongen treng ikkje vera sungen, og «syngja ut» kan brukast om å seia meininga si klårt og tydeleg. Og som me veit: «Mett og svolten syng ikkje same visa.» Sambandet mellom song og dikting er gamalt og nært, og me kan fint bruka syngja i tydinga ‘dikta’: «Poeten syng om naturen.» Nokre har eit talemål som vert oppfatta som syngjande. «Du syng når du snakkar», kan folk seia. Om me ikkje likar å få slike kommentarar, kan me slå i bordet so det syng.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis