JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

I fillebitar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2356
20221111
2356
20221111

«Ein skal ikkje sjå fanten på fillene», seier eit ordtak. Og: «D’er ikkje alt fant, som går i filler.» I dag har folk flest fleire klede enn folk hadde då desse ordtaka vart laga. Det er ikkje berre velstand i dag heller, men folk i fillete klede var eit vanlegare syn før. Same korleis kleda ser ut, kan me (på skjemt) kalla dei filler: «Få på deg fillene!»

Om du slengjer på deg ei kledefille og dreg på fest, kan du få sjå litt av kvart. Kan henda seier ein festdeltakar til ein annan at dama hans er ei flyfille, og so slåst dei so fillene fyk. Då er det fyrst og fremst klede eller kledebitar som fyk, men stundom kjem ei hudfille eller skinnfille fykande. Og der har me sjølve ur-filla. Du skjønar ikkje filla, seier du?

Grunntydinga til fille er ‘skinn, hud’. I norrønt finst ordet berre i samansetjingar som hnakkafilla (‘nakkeskinn’) og kinnfilla (‘hud på kinnet’). Ordet er i ætt med film (eig. ‘hinne’). Tydinga ‘tøyremse, klut, flak’ er yngre, men ho har no teke heilt over. Dimed har me fått ord som skinnfille, som strengt teke er smør på flesk.

Det kan vera fint å le seg fillete, sjå på dalande snøfiller og gjera reint med ei god skurefille. Mange har òg røynt at filleryer kan gjeva heimen eit lyft. Likevel har filla eit imageproblem. Jau, ho er god å ha, men ofte vert ho kopla til det som er smått, låkt og lite staseleg. Om me vil målbera at noko er dårleg eller har lite å seia, kan me berre setja fille fremst i ordet: «Eg vil bort frå denne fillebyen.» «For eit fillevêr.» «Di fillebikkje!» «Det er ei fillesak.» Nedst på samfunnsstigen finn me filleproletariatet (sv. trasproletariat, da. pjalteproletariat).

Me veit ikkje kvar ord som filleonkel og filletante kjem frå. Å kalla dei filleord vert for strengt, men dei har ein litt lei svip. Me skal elles vera varsame med å rista levande skapningar slik me rister ei fille. Biletleg filleristing er naudsynt i nokre tilfelle, men utrop som «fy filler’n!» gjer òg susen. Filler’n er truleg laga av fille, etter mønster av fanker’n og liknande. Me plar òg gripa til fille når ein heilskap vert slegen sund eller øydelagd på anna vis: «Skjorta vart riven i filler.» Du kan sprengja noko i fillebitar, men so gjeld det å forsvinna som ei ånd i ein fillehaug (ljodlaust, sporlaust).

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Ein skal ikkje sjå fanten på fillene», seier eit ordtak. Og: «D’er ikkje alt fant, som går i filler.» I dag har folk flest fleire klede enn folk hadde då desse ordtaka vart laga. Det er ikkje berre velstand i dag heller, men folk i fillete klede var eit vanlegare syn før. Same korleis kleda ser ut, kan me (på skjemt) kalla dei filler: «Få på deg fillene!»

Om du slengjer på deg ei kledefille og dreg på fest, kan du få sjå litt av kvart. Kan henda seier ein festdeltakar til ein annan at dama hans er ei flyfille, og so slåst dei so fillene fyk. Då er det fyrst og fremst klede eller kledebitar som fyk, men stundom kjem ei hudfille eller skinnfille fykande. Og der har me sjølve ur-filla. Du skjønar ikkje filla, seier du?

Grunntydinga til fille er ‘skinn, hud’. I norrønt finst ordet berre i samansetjingar som hnakkafilla (‘nakkeskinn’) og kinnfilla (‘hud på kinnet’). Ordet er i ætt med film (eig. ‘hinne’). Tydinga ‘tøyremse, klut, flak’ er yngre, men ho har no teke heilt over. Dimed har me fått ord som skinnfille, som strengt teke er smør på flesk.

Det kan vera fint å le seg fillete, sjå på dalande snøfiller og gjera reint med ei god skurefille. Mange har òg røynt at filleryer kan gjeva heimen eit lyft. Likevel har filla eit imageproblem. Jau, ho er god å ha, men ofte vert ho kopla til det som er smått, låkt og lite staseleg. Om me vil målbera at noko er dårleg eller har lite å seia, kan me berre setja fille fremst i ordet: «Eg vil bort frå denne fillebyen.» «For eit fillevêr.» «Di fillebikkje!» «Det er ei fillesak.» Nedst på samfunnsstigen finn me filleproletariatet (sv. trasproletariat, da. pjalteproletariat).

Me veit ikkje kvar ord som filleonkel og filletante kjem frå. Å kalla dei filleord vert for strengt, men dei har ein litt lei svip. Me skal elles vera varsame med å rista levande skapningar slik me rister ei fille. Biletleg filleristing er naudsynt i nokre tilfelle, men utrop som «fy filler’n!» gjer òg susen. Filler’n er truleg laga av fille, etter mønster av fanker’n og liknande. Me plar òg gripa til fille når ein heilskap vert slegen sund eller øydelagd på anna vis: «Skjorta vart riven i filler.» Du kan sprengja noko i fillebitar, men so gjeld det å forsvinna som ei ånd i ein fillehaug (ljodlaust, sporlaust).

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Foto: Javad Parsa / NTB

KommentarSamfunn

«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»

Siri Helle
Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Foto: Javad Parsa / NTB

KommentarSamfunn

«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»

Siri Helle
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
JoelSelvakumar

Einsidig om seinfølger

Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar

Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.

Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.

Foto: Svein Gjerdåker

LandbrukSamfunn
Svein Gjerdåker

Dag og Tid-kua Ameline er daud

Ein morgon i mars låg Ameline daud i fjøset til Hilde og Lars Selheim på Voss.

Kjønnsfilosof Judith Butler

Kjønnsfilosof Judith Butler

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

EssaySamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Feltnotat frå kulturkrigane

Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt. 

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Foto: Den Nationale Scene

TeaterMeldingar

«Som få evnar Frode Grytten å skildre menn som av ymse grunnar fell utanfor.»

Jan H. Landro
Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Foto: Den Nationale Scene

TeaterMeldingar

«Som få evnar Frode Grytten å skildre menn som av ymse grunnar fell utanfor.»

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis