JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kultur

Monster er seld til USA

Det er første gong ein norskspråkleg serie vert seld til ein så stor amerikansk kabelkanal, seier dramasjefen i NRK.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den norske krimserien Monster har premiere i Noreg i oktober.

Den norske krimserien Monster har premiere i Noreg i oktober.

Foto: NRK

Den norske krimserien Monster har premiere i Noreg i oktober.

Den norske krimserien Monster har premiere i Noreg i oktober.

Foto: NRK

1412
20170915
1412
20170915

TV-krim

mone@dagogtid.no

– Han er ein tidlegare dømd drapsmann og kan vere farleg, seier rollefiguren til Jakob Oftebro i traileren til den nye krimserien Monster, før han føreslår å ta ein prat med den mistenkte.

Vi er inne på eit typisk politikontor, og skal få følgje handlinga, innspelt i Finnmark, i sju episodar.

– Det er greitt, det, seier Bjørn Sundquists karakter.

Snart kan desse to visast på skjermar i over 31 millionar husstandar i USA. Fleire land har meldt seg interesserte, ifølgje dramasjef i NRK, Ivar Køhn. Monster har premiere i Noreg midt i oktober, og handlar om ei mordetterforsking i ei lita fiktiv bygd i Nord-Noreg. Politibetjent Hedda Gilbert, som er lokal, må etterforske det som viser seg å vere ei massegrav, saman med Jakob Oftebros karakter, Joel Dreyer.

Beste TV-fiksjon

Tidleg i september vart det kjent at den nye serien er nominert til den prestisjetunge prisen Prix Europa for beste TV-fiksjon.

– Juryen har svært faglege og kritiske diskusjonar før han kjem fram til ei avgjerd, så det er med litt skrekkblanda fryd, sa produsent Lasse Greve Alsos til NRK.

Han og teamet hans tevlar med endå ein norsk serie om prisen, nemleg Valkyrien med Sven Nordin, Ellen Birgitte Winther og Pål Sverre Hagen i hovudrollene.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

TV-krim

mone@dagogtid.no

– Han er ein tidlegare dømd drapsmann og kan vere farleg, seier rollefiguren til Jakob Oftebro i traileren til den nye krimserien Monster, før han føreslår å ta ein prat med den mistenkte.

Vi er inne på eit typisk politikontor, og skal få følgje handlinga, innspelt i Finnmark, i sju episodar.

– Det er greitt, det, seier Bjørn Sundquists karakter.

Snart kan desse to visast på skjermar i over 31 millionar husstandar i USA. Fleire land har meldt seg interesserte, ifølgje dramasjef i NRK, Ivar Køhn. Monster har premiere i Noreg midt i oktober, og handlar om ei mordetterforsking i ei lita fiktiv bygd i Nord-Noreg. Politibetjent Hedda Gilbert, som er lokal, må etterforske det som viser seg å vere ei massegrav, saman med Jakob Oftebros karakter, Joel Dreyer.

Beste TV-fiksjon

Tidleg i september vart det kjent at den nye serien er nominert til den prestisjetunge prisen Prix Europa for beste TV-fiksjon.

– Juryen har svært faglege og kritiske diskusjonar før han kjem fram til ei avgjerd, så det er med litt skrekkblanda fryd, sa produsent Lasse Greve Alsos til NRK.

Han og teamet hans tevlar med endå ein norsk serie om prisen, nemleg Valkyrien med Sven Nordin, Ellen Birgitte Winther og Pål Sverre Hagen i hovudrollene.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis