Kulturkommentar

Er teater ei fisefin kulturgrein?

Teaterinstitusjonar får rett som det er høyre at dei berre er til for fiffen og kultureliten.
Men er det verkeleg sant?
  

Tolv barn frå Barne- og ungdomsteatret i Stavanger vert hersa med av rektor Trunchbull (Espen Hana) i teaterstykket Matilda.
Publisert

Då Dag Mossige frå Arbeidarpartiet i Stavanger for ein månad sidan vart intervjua om partiet hans ville støtte ei storstilt oppussing av Rogaland Teater, (sjå kulturkommentaren min frå 28. januar, «Tenk visjonært for Akropolis i Stavanger»), svara han at Ap enno sat på gjerdet. Skulle dei gå inn for saka, måtte dei verte overtydde om at teateret ikkje berre er til for fiffen. Institusjonsteateret må syne at det er «relevant for langt flere enn dagens kjernepublikum», sa han til Stavanger Aftenblad. Partiet kunne ikkje gå inn for eit prestisjeprosjekt for dei få, altså for kultureliten «slik det ofte blir omtalt som i kommentarfelt», heldt han fram. Teateret må syne at det er eit bygg for folk flest, nett slik konserthuset i Stavanger har blitt folkeleg ved å skape breie møteplassar.

Eg skal kome attende til kva for avgjerd Mossige og partiet hans nokre veker seinare tok då dei klatra ned frå gjerdet i den politiske handsaminga av oppussingssaka. La meg først sjå nærare på det teatersynet som piplar fram i utsegnene til Mossige.

Mange fekk ikkje billett

Oppslutninga om scenekunst fekk, til liks med andre kunstgreiner, ein dramatisk nedgang under koronapandemien i 2021. Men Norsk kulturbarometer syner at andelen av befolkninga som på landsbasis besøkte teater eller såg musikalar, har stige igjen frå 16 prosent i 2021 til 38 prosent i 2023. Rett skal vere rett, tala har enno ikkje kome tilbake til 2020-nivå.

Likevel sit ein med kjensla av at det går så det grin ved Rogaland Teater. Institusjonen trefte publikum så til dei grader med oppsetjinga Matilda av Roald Dahl i mai 2024 at alle som ville sjå ho, ikkje fekk billett. No har stykket gått for fulle hus igjen etter jul. Eller ta Peer Gynt etter premieren sist i oktober. Eg møtte mange som var for seint ute til å få sett framsyninga, som gjekk i to månader.

Dei to stykka syner spennet i repertoar som Rogaland Teater forstår at dei må ha for å nå breitt ut: på den eine sida ei iscenesetjing av ei bok som mange barn har lese (Roald Dahl), på den andre sida ein norsk klassikar – eit av dei mest kjente skodespela til Henrik Ibsen.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement