JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

Kvardagshelten

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Pizza Bismarck, her med egg, geitost, spinat og tomat.

Pizza Bismarck, her med egg, geitost, spinat og tomat.

Foto: Dagfinn Nordbø

Pizza Bismarck, her med egg, geitost, spinat og tomat.

Pizza Bismarck, her med egg, geitost, spinat og tomat.

Foto: Dagfinn Nordbø

4279
20230526

Egg

Ettersom nye dyr kjem ut av egg, har egg vore eit mykje brukt symbol i mytologi og kultur.

Mange mytologiar har ei førestilling om eit verdsegg som er opphav anten til verda sjølv eller til dei første gudane.

Verdsegget som opphav til universet finst i vedisk mytologi.

I fleire versjonar av fønikisk, egyptisk og gresk mytologi blei den første guddommen klekt ut av eit egg.

4279
20230526

Egg

Ettersom nye dyr kjem ut av egg, har egg vore eit mykje brukt symbol i mytologi og kultur.

Mange mytologiar har ei førestilling om eit verdsegg som er opphav anten til verda sjølv eller til dei første gudane.

Verdsegget som opphav til universet finst i vedisk mytologi.

I fleire versjonar av fønikisk, egyptisk og gresk mytologi blei den første guddommen klekt ut av eit egg.

Mange vil ut frå biletet tru at denne utgåva av Matmonsen skal handle om pizza. Men nei, sanninga er at eg fann dette biletet av ein Pizza Bismarck i samlinga mi på snart 40.000 bilete. Halvparten av dei er av mat.

I dei delane av Frankrike eg har vitja mest, altså i søraust nær grensa til Italia, er det ganske vanleg å få pizzaen servert med eit egg i midten. Kvifor kallar dei han Bismarck? Det er ei gåte.

Går du på nettet, finn du mange tvilsame påstandar. Ein av dei er at den prøyssiske statsministeren i 1862 heldt ein tale i Italia, der han sa at effektivitet ville krevje «blod og jarn», noko som feilaktig blei omsett til «blod og egg». At italienarane etter dette skulle markere Bismarck med å slengje egg på pizzaen, er altså i mi bok lite sannsynleg.

Når eg skriv kvardagshelten, er det altså ikkje pizzaen eg meiner, sjølv om eg veit at vi nordmenn et meir pizza enn noko anna folkeslag. Enkel kvardagsforsking seier meg at nesten alle som spring til butikken fem minutt før stengjetid, kjem ut at med ei flat, firkanta pappeske i handa.

Men nei, kvardagshelten er sjølvsagt egget. Egget, dette vesle mirakelet av ei næringsbombe, er redninga om du skulle ha gløymt å handle middag. Saman med litt bacon eller skinke, brød og tomat er det etter mi meining fullgod middag.

Har du nokre tomatboksar, som alle vettuge menneske bør ha i spiskammerset, kan du til dømes smelle i hop ein shakshuka: Steik hakka kvitlauk, chili og paprika mjukt, ha så i tomatane og kok i tjue minutt. Til slutt lagar du fordjupingar i tomatsausen og slepper eit egg oppi kvart hòl. Når dei er stivna, har du middag god som nokon!

Eggerøre kan også fint passere som middag, og det er mange triks som kan gjere han meir spanande. Steik på låg varme med godt smør, ha i litt salt og bland til slutt inn riven parmesan, pecorino eller annan smaksrik hardost. Fersk finhakka graslauk eller vårlauk gir god smak, og du kan også gjere eggerøra meir kremaktig ved å vende inn ei skei crème frâiche heilt til slutt.

Pytt i panne er ein gamal klassikar frå brune restaurantar, til dømes har Lorry og Schrøder i Oslo lenge hatt det på menyen, men han er vel noko gløymd no. Du lagar han lett sjølv – det er berre å bruke restar frå kjøleskapet.

Har du noko bacon, er det fint, steik det berre saman med bitar av kokt potet. Bønner frå boks gir gode protein, og til slutt topper du det heile med eit par egg. Har du restar av kokt ris, skal du sjølvsagt ikkje kaste det – og kven har ikkje nokon gong kokt for mykje ris? Steik han i ei djup panne med litt olje, slepp opp i nokre fine frosne erter eller grønsakblanding og steik mens du rører til dei er møyre, krydre med soyasaus og østerssaus, og slå til slutt i eit rått egg. Bland godt så egget vert kokt, det går på nokre sekund, og server.

Ein matskribent eg likar godt, påstod ein gong at alle egg smakar det same. Det er eg ikkje einig i. Blant dei som er godt oppi åra, vil kanskje nokon hugse at egga smakte fisk, og ganske riktig: Det var lenge vanleg å fôre hønene med sildemjøl her i landet. Det er det slutt på no, og alle veit vel etter kvart at det dyra et, vil setje smak.

Det er på same måte som med vin og terroir: Gode vinkjennarar har full oversikt over jordsmonn, bergartar og temperaturvariasjonar der vindruene vert dyrka, og kan kjenne skilnaden på den ferdige vinen. Slik er det også med egg. Egg frå lukkelege høner smakar best, for det dei hønene et, betyr noko.

Har du egg i huset, kan du til og med lage ein skikkeleg nostalgisk dessert, som dessverre også har gått av moten: eggedosis. Vips eggekvitane stive, rør plommene saman med sukker og bland det heile til slutt. Alle ungar elskar eggedosis, og det gir meg herlege vibrasjonar heilt tilbake til sekstitalet: måneferd på TV, studentopprør i Paris og rock’n’roll i radioen. Det var gode tider!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Mange vil ut frå biletet tru at denne utgåva av Matmonsen skal handle om pizza. Men nei, sanninga er at eg fann dette biletet av ein Pizza Bismarck i samlinga mi på snart 40.000 bilete. Halvparten av dei er av mat.

I dei delane av Frankrike eg har vitja mest, altså i søraust nær grensa til Italia, er det ganske vanleg å få pizzaen servert med eit egg i midten. Kvifor kallar dei han Bismarck? Det er ei gåte.

Går du på nettet, finn du mange tvilsame påstandar. Ein av dei er at den prøyssiske statsministeren i 1862 heldt ein tale i Italia, der han sa at effektivitet ville krevje «blod og jarn», noko som feilaktig blei omsett til «blod og egg». At italienarane etter dette skulle markere Bismarck med å slengje egg på pizzaen, er altså i mi bok lite sannsynleg.

Når eg skriv kvardagshelten, er det altså ikkje pizzaen eg meiner, sjølv om eg veit at vi nordmenn et meir pizza enn noko anna folkeslag. Enkel kvardagsforsking seier meg at nesten alle som spring til butikken fem minutt før stengjetid, kjem ut at med ei flat, firkanta pappeske i handa.

Men nei, kvardagshelten er sjølvsagt egget. Egget, dette vesle mirakelet av ei næringsbombe, er redninga om du skulle ha gløymt å handle middag. Saman med litt bacon eller skinke, brød og tomat er det etter mi meining fullgod middag.

Har du nokre tomatboksar, som alle vettuge menneske bør ha i spiskammerset, kan du til dømes smelle i hop ein shakshuka: Steik hakka kvitlauk, chili og paprika mjukt, ha så i tomatane og kok i tjue minutt. Til slutt lagar du fordjupingar i tomatsausen og slepper eit egg oppi kvart hòl. Når dei er stivna, har du middag god som nokon!

Eggerøre kan også fint passere som middag, og det er mange triks som kan gjere han meir spanande. Steik på låg varme med godt smør, ha i litt salt og bland til slutt inn riven parmesan, pecorino eller annan smaksrik hardost. Fersk finhakka graslauk eller vårlauk gir god smak, og du kan også gjere eggerøra meir kremaktig ved å vende inn ei skei crème frâiche heilt til slutt.

Pytt i panne er ein gamal klassikar frå brune restaurantar, til dømes har Lorry og Schrøder i Oslo lenge hatt det på menyen, men han er vel noko gløymd no. Du lagar han lett sjølv – det er berre å bruke restar frå kjøleskapet.

Har du noko bacon, er det fint, steik det berre saman med bitar av kokt potet. Bønner frå boks gir gode protein, og til slutt topper du det heile med eit par egg. Har du restar av kokt ris, skal du sjølvsagt ikkje kaste det – og kven har ikkje nokon gong kokt for mykje ris? Steik han i ei djup panne med litt olje, slepp opp i nokre fine frosne erter eller grønsakblanding og steik mens du rører til dei er møyre, krydre med soyasaus og østerssaus, og slå til slutt i eit rått egg. Bland godt så egget vert kokt, det går på nokre sekund, og server.

Ein matskribent eg likar godt, påstod ein gong at alle egg smakar det same. Det er eg ikkje einig i. Blant dei som er godt oppi åra, vil kanskje nokon hugse at egga smakte fisk, og ganske riktig: Det var lenge vanleg å fôre hønene med sildemjøl her i landet. Det er det slutt på no, og alle veit vel etter kvart at det dyra et, vil setje smak.

Det er på same måte som med vin og terroir: Gode vinkjennarar har full oversikt over jordsmonn, bergartar og temperaturvariasjonar der vindruene vert dyrka, og kan kjenne skilnaden på den ferdige vinen. Slik er det også med egg. Egg frå lukkelege høner smakar best, for det dei hønene et, betyr noko.

Har du egg i huset, kan du til og med lage ein skikkeleg nostalgisk dessert, som dessverre også har gått av moten: eggedosis. Vips eggekvitane stive, rør plommene saman med sukker og bland det heile til slutt. Alle ungar elskar eggedosis, og det gir meg herlege vibrasjonar heilt tilbake til sekstitalet: måneferd på TV, studentopprør i Paris og rock’n’roll i radioen. Det var gode tider!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Foto: Heiko Junge / NTB

IntervjuSamfunn
Sofie May Rånes

Moralske kvalar

Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis