JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast skribent i DAG OG TID, der han kvar veke melder ei ny innspeling av klassisk musikk. Stundom skriv han òg festivalreportasjar og reiseskildringar om kunst og kultur, særleg frå Italia og Tyskland, og om jakt, fiske og friluftsliv i meir heimlege strok. Blokkfløytisten Bringeland er sertifisert viltslaktar og har to mastergradar i høvesvis blokkfløytespel og blokkfløytehistorie. Til dagleg arbeider han som doktorgradsstipendiat ved Senter for Griegforskning på Universitetet i Bergen, der han skriv avhandling om yndlingskomponisten sin, Johann Sebastian Bach.

sjurhabring@gmail.com

Artiklar

« 1 ... 26 27 28 29 30 31 32 ... 50 »
J.S. Bach-bysten i tyske Köthen.

J.S. Bach-bysten i tyske Köthen.

Foto: Sjur Haga Bringeland

J.S. Bach-bysten i tyske Köthen.

J.S. Bach-bysten i tyske Köthen.

Foto: Sjur Haga Bringeland

J.S. Bach-bysten i tyske Köthen.

J.S. Bach-bysten i tyske Köthen.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.

Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.

Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.

Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Jean-Philippe Rameau (1683–1764). Byste av J.-J. Caffieri frå 1760.

Jean-Philippe Rameau (1683–1764). Byste av J.-J. Caffieri frå 1760.

Foto: Musée des Beaux-Arts, Dijon

Jean-Philippe Rameau (1683–1764). Byste av J.-J. Caffieri frå 1760.

Jean-Philippe Rameau (1683–1764). Byste av J.-J. Caffieri frå 1760.

Foto: Musée des Beaux-Arts, Dijon

Jean-Philippe Rameau (1683–1764). Byste av J.-J. Caffieri frå 1760.

Jean-Philippe Rameau (1683–1764). Byste av J.-J. Caffieri frå 1760.

Foto: Musée des Beaux-Arts, Dijon

Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.

Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.

Foto: K. Knudsen / Universitetetsbiblioteket i Bergen

Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.

Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.

Foto: K. Knudsen / Universitetetsbiblioteket i Bergen

Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.

Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.

Foto: K. Knudsen / Universitetetsbiblioteket i Bergen

NJFFs fyrste emblem, frå 1880-åra.

NJFFs fyrste emblem, frå 1880-åra.

NJFFs fyrste emblem, frå 1880-åra.

NJFFs fyrste emblem, frå 1880-åra.

NJFFs fyrste emblem, frå 1880-åra.

NJFFs fyrste emblem, frå 1880-åra.

Det store Silbermann-orgelet i Freiberg domkyrkje stod ferdig i 1714.

Det store Silbermann-orgelet i Freiberg domkyrkje stod ferdig i 1714.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Det store Silbermann-orgelet i Freiberg domkyrkje stod ferdig i 1714.

Det store Silbermann-orgelet i Freiberg domkyrkje stod ferdig i 1714.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Det store Silbermann-orgelet i Freiberg domkyrkje stod ferdig i 1714.

Det store Silbermann-orgelet i Freiberg domkyrkje stod ferdig i 1714.

Foto: Sjur Haga Bringeland

« 1 ... 26 27 28 29 30 31 32 ... 50 »