JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KlimaSamfunn

Verda sett frå solsida

Den som vil ha ei motvekt mot klimapessimisme, kan ringje Stig Schjølset, fagsjef i miljøstiftinga Zero.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2905
20221111
2905
20221111

peranders@dagogtid.no

Stig Schjølset har mellom anna fortid som fagdirektør i Klima- og miljødepartementet og som analytikar i Point Carbon. «Det ser ut til å ligge mer håp i marked enn i politikk», skreiv han nyleg i ein artikkel for Energi og Klima. Her peikar Schjølset på at Statkraft, DNV, Rystad Energy og andre som analyserer energimarknaden, har langt meir optimistiske klimaprognosar enn dei som ser på politikken.

– Om du ser på klimapolitikken som er lova, reknar du deg kanskje fram til ei oppvarming på 2,5 eller 2,8 gradar i dette hundreåret. Men dei som ser på kor fort teknologiutviklinga går, og på dei fallande kostnadene med fornybar energi, har langt meir positive konklusjonar, seier Schjølset.

Han viser mellom anna til Statkraft, som spår at oppvarminga blir avgrensa til to gradar.

– For berre sju år sidan var det mange analysar som peika mot ei oppvarming på 3,5 gradar i dette hundreåret. Men det er det ingen som trur lenger. Og det er ikkje så mykje på grunn av klimapolitikken, det er på grunn av dei fallande kostnadene for fornybar energi.

Teknologiutviklinga er ikkje avhengig av at alle land har ein ambisiøs klimapolitikk, påpeikar Schjølset.

– Men det har hjelpt at til dømes Tyskland har gått føre og subsidiert solkraft. Det har bidrege til å få skalert opp produksjonen og drive ned kostnadene.

– Dei globale utsleppa veks framleis. Skal vi nå klimamåla, må det kome ein brå knekk i kurven?

– Ja, og målet om å avgrense oppvarminga til halvannan grad er svært vanskeleg å nå. Men å nå togradarsmålet krev ingen mirakel. Politikarane må berre ikkje motarbeide utviklinga, til dømes ved å subsidiere fossil energi. Og når dei store utsleppslanda forsterkar klimapolitikken sin, vil utviklinga verkeleg akselerere.

– Sol og vind er ustabile energikjelder. Det problemet er slett ikkje løyst?

– Nei, men å kome til kring 80 prosent fornybar kraftforsyning er fullt overkomeleg. Det krev ein del overkapasitet og ny teknologi for lagring. Men det viktige er at sol og vind er billegare enn kol og gass. Og fordi det er lønsamt, kjem skiftet til å gå fort.

– Om det er så enkelt, kvifor har ikkje utsleppa gått ned enno?

– Fordi utviklinga går sakte i starten. Elbilar har brukt lang tid på å nå 10 prosent av marknaden. Men frå 10 til 90 prosent går det fort. Snart kjem også amerikanarane til å kjøpe elbilar fordi dei blir billegare enn fossilbilar.

Marknaden fiksar ikkje alt, og klimapolitikk er framleis viktig, meiner Schjølset.

– Om til dømes EU skal nå klimamåla sine, krev det tøffe reguleringar. Men det er veldig sannsynleg at EU når målet om 55 prosent kutt innan 2030. For Noregs del blir det derimot vanskeleg å nå målet. Og den altfor sjenerøse skattepakken til oljeindustrien har gjort det vanskelegare.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

peranders@dagogtid.no

Stig Schjølset har mellom anna fortid som fagdirektør i Klima- og miljødepartementet og som analytikar i Point Carbon. «Det ser ut til å ligge mer håp i marked enn i politikk», skreiv han nyleg i ein artikkel for Energi og Klima. Her peikar Schjølset på at Statkraft, DNV, Rystad Energy og andre som analyserer energimarknaden, har langt meir optimistiske klimaprognosar enn dei som ser på politikken.

– Om du ser på klimapolitikken som er lova, reknar du deg kanskje fram til ei oppvarming på 2,5 eller 2,8 gradar i dette hundreåret. Men dei som ser på kor fort teknologiutviklinga går, og på dei fallande kostnadene med fornybar energi, har langt meir positive konklusjonar, seier Schjølset.

Han viser mellom anna til Statkraft, som spår at oppvarminga blir avgrensa til to gradar.

– For berre sju år sidan var det mange analysar som peika mot ei oppvarming på 3,5 gradar i dette hundreåret. Men det er det ingen som trur lenger. Og det er ikkje så mykje på grunn av klimapolitikken, det er på grunn av dei fallande kostnadene for fornybar energi.

Teknologiutviklinga er ikkje avhengig av at alle land har ein ambisiøs klimapolitikk, påpeikar Schjølset.

– Men det har hjelpt at til dømes Tyskland har gått føre og subsidiert solkraft. Det har bidrege til å få skalert opp produksjonen og drive ned kostnadene.

– Dei globale utsleppa veks framleis. Skal vi nå klimamåla, må det kome ein brå knekk i kurven?

– Ja, og målet om å avgrense oppvarminga til halvannan grad er svært vanskeleg å nå. Men å nå togradarsmålet krev ingen mirakel. Politikarane må berre ikkje motarbeide utviklinga, til dømes ved å subsidiere fossil energi. Og når dei store utsleppslanda forsterkar klimapolitikken sin, vil utviklinga verkeleg akselerere.

– Sol og vind er ustabile energikjelder. Det problemet er slett ikkje løyst?

– Nei, men å kome til kring 80 prosent fornybar kraftforsyning er fullt overkomeleg. Det krev ein del overkapasitet og ny teknologi for lagring. Men det viktige er at sol og vind er billegare enn kol og gass. Og fordi det er lønsamt, kjem skiftet til å gå fort.

– Om det er så enkelt, kvifor har ikkje utsleppa gått ned enno?

– Fordi utviklinga går sakte i starten. Elbilar har brukt lang tid på å nå 10 prosent av marknaden. Men frå 10 til 90 prosent går det fort. Snart kjem også amerikanarane til å kjøpe elbilar fordi dei blir billegare enn fossilbilar.

Marknaden fiksar ikkje alt, og klimapolitikk er framleis viktig, meiner Schjølset.

– Om til dømes EU skal nå klimamåla sine, krev det tøffe reguleringar. Men det er veldig sannsynleg at EU når målet om 55 prosent kutt innan 2030. For Noregs del blir det derimot vanskeleg å nå målet. Og den altfor sjenerøse skattepakken til oljeindustrien har gjort det vanskelegare.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.

Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentar
Siri Helle

Effektivisering er ikkje berginga

Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis