DET FØRSTE. «Vangsgutane» gjorde truleg Leif Halse til den mest lesne nynorskforfattaren på 1900-talet. Hallvard Sandnes og Jostein Øvrelid skapte «Ingeniør Knut Berg på eventyr», og første heftet kom i 1943.
Foto: Fonna Forlag
DET FØRSTE. «Vangsgutane» gjorde truleg Leif Halse til den mest lesne nynorskforfattaren på 1900-talet. Hallvard Sandnes og Jostein Øvrelid skapte «Ingeniør Knut Berg på eventyr», og første heftet kom i 1943.
Foto: Fonna Forlag
DET FØRSTE. «Vangsgutane» gjorde truleg Leif Halse til den mest lesne nynorskforfattaren på 1900-talet. Hallvard Sandnes og Jostein Øvrelid skapte «Ingeniør Knut Berg på eventyr», og første heftet kom i 1943.
Foto: Fonna Forlag
VINJE. Idar Handagard sette A.O. Vinje høgt og budde på Plassen i fleire periodar. Kona Sara ordna leselege avskrifter av dokument i gotisk skrift. Handkolorert postkort 1907 med motiv frå Vinjes tid.
Foto: privat eige
VINJE. Idar Handagard sette A.O. Vinje høgt og budde på Plassen i fleire periodar. Kona Sara ordna leselege avskrifter av dokument i gotisk skrift. Handkolorert postkort 1907 med motiv frå Vinjes tid.
Foto: privat eige
VINJE. Idar Handagard sette A.O. Vinje høgt og budde på Plassen i fleire periodar. Kona Sara ordna leselege avskrifter av dokument i gotisk skrift. Handkolorert postkort 1907 med motiv frå Vinjes tid.
Foto: privat eige
HUSMANNSPLASSEN. Marius Evjeberg voks opp på Evjeberget i Lofoten. Husa på teikninga er frå 1870-åra.
Teikning av Arne Berg 1960 etter opplysningar frå Evjeberg i Ingrid Semmingsen (red.): Husmannsminner (1960)
HUSMANNSPLASSEN. Marius Evjeberg voks opp på Evjeberget i Lofoten. Husa på teikninga er frå 1870-åra.
Teikning av Arne Berg 1960 etter opplysningar frå Evjeberg i Ingrid Semmingsen (red.): Husmannsminner (1960)
HUSMANNSPLASSEN. Marius Evjeberg voks opp på Evjeberget i Lofoten. Husa på teikninga er frå 1870-åra.
Teikning av Arne Berg 1960 etter opplysningar frå Evjeberg i Ingrid Semmingsen (red.): Husmannsminner (1960)
NEDTUREN. Etter fem år med bokhandel og forlag i Karl Johans gate 39 trekte Huseby i 1890 bort i Grubbegata 2. Peder Blix: «Gaardsplads i Gaard i Grubbegaden» (blyant, 1895).
Foto: Oslo Museum
NEDTUREN. Etter fem år med bokhandel og forlag i Karl Johans gate 39 trekte Huseby i 1890 bort i Grubbegata 2. Peder Blix: «Gaardsplads i Gaard i Grubbegaden» (blyant, 1895).
Foto: Oslo Museum
NEDTUREN. Etter fem år med bokhandel og forlag i Karl Johans gate 39 trekte Huseby i 1890 bort i Grubbegata 2. Peder Blix: «Gaardsplads i Gaard i Grubbegaden» (blyant, 1895).
Foto: Oslo Museum
AVISBØKER. Redaksjonssekretær Olav Hougen og redaktør Olav Gullvåg i Skien-avisa Norig i 1919. Trykkjaren plukka arka frå Gullvåg etter kvart som dei var fullskrivne, sa Hougen.
Foto: Norsk Allkunnebok / Nynorsk kultursentrum
AVISBØKER. Redaksjonssekretær Olav Hougen og redaktør Olav Gullvåg i Skien-avisa Norig i 1919. Trykkjaren plukka arka frå Gullvåg etter kvart som dei var fullskrivne, sa Hougen.
Foto: Norsk Allkunnebok / Nynorsk kultursentrum
AVISBØKER. Redaksjonssekretær Olav Hougen og redaktør Olav Gullvåg i Skien-avisa Norig i 1919. Trykkjaren plukka arka frå Gullvåg etter kvart som dei var fullskrivne, sa Hougen.
Foto: Norsk Allkunnebok / Nynorsk kultursentrum
SUKSESSEN. Dei små biletbøkene Kringla frå Kunstforlaget Munin handla mest om norsk bygdeliv. Fjerde og siste hefte opna med forteljinga «Bæive og Ravna». Framside av Sverre Knudsen.
Foto: Nasjonalbiblioteket
SUKSESSEN. Dei små biletbøkene Kringla frå Kunstforlaget Munin handla mest om norsk bygdeliv. Fjerde og siste hefte opna med forteljinga «Bæive og Ravna». Framside av Sverre Knudsen.
Foto: Nasjonalbiblioteket
SUKSESSEN. Dei små biletbøkene Kringla frå Kunstforlaget Munin handla mest om norsk bygdeliv. Fjerde og siste hefte opna med forteljinga «Bæive og Ravna». Framside av Sverre Knudsen.
Foto: Nasjonalbiblioteket