Publisisten frå husmannsplassen
HUSMANNSPLASSEN. Marius Evjeberg voks opp på Evjeberget i Lofoten. Husa på teikninga er frå 1870-åra.
Teikning av Arne Berg 1960 etter opplysningar frå Evjeberg i Ingrid Semmingsen (red.): Husmannsminner (1960)
Les også
DET FØRSTE. «Vangsgutane» gjorde truleg Leif Halse til den mest lesne nynorskforfattaren på 1900-talet. Hallvard Sandnes og Jostein Øvrelid skapte «Ingeniør Knut Berg på eventyr», og første heftet kom i 1943.
Foto: Fonna Forlag
Ein mann utan grenser
Les også
VINJE. Idar Handagard sette A.O. Vinje høgt og budde på Plassen i fleire periodar. Kona Sara ordna leselege avskrifter av dokument i gotisk skrift. Handkolorert postkort 1907 med motiv frå Vinjes tid.
Foto: privat eige
Den første litterære agenten
Les også
DET FØRSTE. «Vangsgutane» gjorde truleg Leif Halse til den mest lesne nynorskforfattaren på 1900-talet. Hallvard Sandnes og Jostein Øvrelid skapte «Ingeniør Knut Berg på eventyr», og første heftet kom i 1943.
Foto: Fonna Forlag
Ein mann utan grenser
Les også
VINJE. Idar Handagard sette A.O. Vinje høgt og budde på Plassen i fleire periodar. Kona Sara ordna leselege avskrifter av dokument i gotisk skrift. Handkolorert postkort 1907 med motiv frå Vinjes tid.
Foto: privat eige
Den første litterære agenten
Fiskeoppkjøparen Marius Evjeberg i Lofoten meinte han dreiv eit forlag med fire rekordar. Det var det nordlegaste, det yngste, det nyaste – og hadde den kortaste boklista.
Alt som 15-åring melde han seg inn i mållaget Vårvon i heimbygda. 39 år gamal skipa han Marius Evjebergs Forlag på Bøstad i Vestvågøy. Der gav han ut 86 bøker mellom 1946 og 1966. 84 av dei var på nynorsk.
Evjeberg var så mange stader. Han var omreisande talar for Noregs Ungdomslag. Han skipa Nordland fylkes målkontor i 1946 og var sekretær fram til 1960. Han redigerte bladet Midnattsol 1946–63 og Jul i Hålogaland 1947–59. I mange år sat Evjeberg i rådet for Norsk Skjemaforlag i Bergen, og han var styremedlem i Noregs Mållag 1950–54.
«Eg arbeider frå kl. 9–13 og 17–2. Kvar bidige dag har eg 4 timar gratisarbeid for målkontoret.» Inn på 1960-talet blei det likevel for mykje sjølv for han.
Han kjende uhorveleg mykje folk. Grunntonen i boklistene blei skapt av nordnorske forfattarar, men han hadde inga grense mot sør.
Skjønnlitterære bøker for vaksne dominerte. Heile 56 av titlane var skodespel for ungdomslag. Dei «går undan som snus», sa han og meinte det måtte vere lette, glade ting, ikkje greske tragediar. Siste boka var I skyming bliktar stjerner fram. Strofer frå Strilelandet av Olav Lavik i 1966. Dette var ei av dei første bøkene Norsk kulturråd kjøpte inn til norske bibliotek under dei nye innkjøpsordningane.
Forleggjaren var sjølv mellom 14 forfattarar som debuterte skjønnlitterært på forlaget. Andre debutantar som sette litterære spor seinare, var Dagmar Blix og Astrid Langjord. Lenge før Marie Lovise Widnes debuterte på Tiden i 1958, var ho med og laga bok til skottårsfestar på Marius Evjebergs Forlag. Til skilnad frå nynorskforlag flest på denne tida gav Evjeberg ut bøker av ein god del kvinner.
I over 40 år var Evjeberg Lofot-meldar for Sunnmørsposten på nynorsk. Nesten like lenge var han ein flittig bygdekorrespondent på bokmål for Nordlandsposten. Der redigerte han i fleire tiår også ei side på nynorsk om frilyndt ungdomsarbeid.
I okkupasjonsåra markerte Evjeberg vilkårslaust kvar han stod. Skjema på bokmål nekta han å fylle ut, og krav på bokmål ville han ikkje betale.
«Han vert aldri gamal same kor lenge han lever», helsa Gula Tidend på 50-årsdagen i 1955. I Midnattsol sende Evjeberg gjerne «ei dugeleg dengsle over lunkne målmenn og seigliva bokmålsfolk. Han skjer reimar av ryggen deira og strør salt i, let dei liggja slik til neste nummer kjem, og so er det same saltingi oppatt». Slik kunne berre redaktør Per Håland skrive.
Ottar Grepstad
Neste veke: Den første litterære agenten
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Fiskeoppkjøparen Marius Evjeberg i Lofoten meinte han dreiv eit forlag med fire rekordar. Det var det nordlegaste, det yngste, det nyaste – og hadde den kortaste boklista.
Alt som 15-åring melde han seg inn i mållaget Vårvon i heimbygda. 39 år gamal skipa han Marius Evjebergs Forlag på Bøstad i Vestvågøy. Der gav han ut 86 bøker mellom 1946 og 1966. 84 av dei var på nynorsk.
Evjeberg var så mange stader. Han var omreisande talar for Noregs Ungdomslag. Han skipa Nordland fylkes målkontor i 1946 og var sekretær fram til 1960. Han redigerte bladet Midnattsol 1946–63 og Jul i Hålogaland 1947–59. I mange år sat Evjeberg i rådet for Norsk Skjemaforlag i Bergen, og han var styremedlem i Noregs Mållag 1950–54.
«Eg arbeider frå kl. 9–13 og 17–2. Kvar bidige dag har eg 4 timar gratisarbeid for målkontoret.» Inn på 1960-talet blei det likevel for mykje sjølv for han.
Han kjende uhorveleg mykje folk. Grunntonen i boklistene blei skapt av nordnorske forfattarar, men han hadde inga grense mot sør.
Skjønnlitterære bøker for vaksne dominerte. Heile 56 av titlane var skodespel for ungdomslag. Dei «går undan som snus», sa han og meinte det måtte vere lette, glade ting, ikkje greske tragediar. Siste boka var I skyming bliktar stjerner fram. Strofer frå Strilelandet av Olav Lavik i 1966. Dette var ei av dei første bøkene Norsk kulturråd kjøpte inn til norske bibliotek under dei nye innkjøpsordningane.
Forleggjaren var sjølv mellom 14 forfattarar som debuterte skjønnlitterært på forlaget. Andre debutantar som sette litterære spor seinare, var Dagmar Blix og Astrid Langjord. Lenge før Marie Lovise Widnes debuterte på Tiden i 1958, var ho med og laga bok til skottårsfestar på Marius Evjebergs Forlag. Til skilnad frå nynorskforlag flest på denne tida gav Evjeberg ut bøker av ein god del kvinner.
I over 40 år var Evjeberg Lofot-meldar for Sunnmørsposten på nynorsk. Nesten like lenge var han ein flittig bygdekorrespondent på bokmål for Nordlandsposten. Der redigerte han i fleire tiår også ei side på nynorsk om frilyndt ungdomsarbeid.
I okkupasjonsåra markerte Evjeberg vilkårslaust kvar han stod. Skjema på bokmål nekta han å fylle ut, og krav på bokmål ville han ikkje betale.
«Han vert aldri gamal same kor lenge han lever», helsa Gula Tidend på 50-årsdagen i 1955. I Midnattsol sende Evjeberg gjerne «ei dugeleg dengsle over lunkne målmenn og seigliva bokmålsfolk. Han skjer reimar av ryggen deira og strør salt i, let dei liggja slik til neste nummer kjem, og so er det same saltingi oppatt». Slik kunne berre redaktør Per Håland skrive.
Ottar Grepstad
Neste veke: Den første litterære agenten
Les også
DET FØRSTE. «Vangsgutane» gjorde truleg Leif Halse til den mest lesne nynorskforfattaren på 1900-talet. Hallvard Sandnes og Jostein Øvrelid skapte «Ingeniør Knut Berg på eventyr», og første heftet kom i 1943.
Foto: Fonna Forlag
Ein mann utan grenser
Les også
VINJE. Idar Handagard sette A.O. Vinje høgt og budde på Plassen i fleire periodar. Kona Sara ordna leselege avskrifter av dokument i gotisk skrift. Handkolorert postkort 1907 med motiv frå Vinjes tid.
Foto: privat eige
Den første litterære agenten
Fleire artiklar
Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?
Foto: Javad Parsa / NTB
«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar
Katja Oskamp er fødd i Leipzig og voks opp i Berlin. Ho studerte teatervitskap og arbeidde som teaterregissør før ho vart forfattar.
Foto: Paula Winkler
«Oskamps aksept og varme smittar, og vi les med interesse om inngrodde neglar og hammartær.»
Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.
Foto: Svein Gjerdåker
Dag og Tid-kua Ameline er daud
Ein morgon i mars låg Ameline daud i fjøset til Hilde og Lars Selheim på Voss.
Kjønnsfilosof Judith Butler
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Feltnotat frå kulturkrigane
Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt.