Mellom 1884 og 1940 fekk avislesarane minst 300 utklippsbøker på nynorsk. Både verdslitteratur og norsk kulturhistorie kunne brettast og lagast til eigne bøker.

Johan Visionary var heldig med romanen Kaptein Skugge i 1911. Undertittelen var «Fantastisk forteljing um krigen millom Russland og Norig i 1950». Det heile tok til i Trondheim, som forfattaren visjonært kalla byen lenge før namnestriden kring 1930.

Strid om fiskerettar i nord gjorde at Russland kravde å ha så mange krigsskip som dei ville i Narvik. Frykta var ein invasjon av det som i romanen heitte skjeggete kosakkar. Håpet låg i den mystiske hjelparen kaptein Skugge og i soldatar med elektriske våpen.

Sunnfjordingen Albert Joleik hadde plukka opp Trondheims-fødde Gullvåg til den nye avisa Spegjelen i Trondheim våren 1911. Avisa trong tingarar, men det gjekk sakte. Gullvåg kom til å tenkje på kor stor glede mora Oline hadde hatt av utklippsbøker i si tid. Spegjelen skulle hatt «ein sprakande spanande roman!». Ja, men det kostar peng, sukka redaktøren.

Gullvåg laga pseudonymet Johan Visionary og sette seg til å dikte. Så populær blei krigsromanen at avisa fekk mange fleire tingarar og lesarar. «Joleik dansa og gnika seg i hendene», fortalde Gullvåg, som uventa fekk 250 kroner i honorar frå redaktøren.

Særleg mellom 1850 og 1950 publiserte avisene endelause mengder av føljetongar og utklippsbøker. Desse stod gjerne nedst på sidene, i kjellaren, som pressefolk sa. Boksidene var sette opp slik at lesarane kunne klippe dei ut og lage bøker av dei. Nokre gav avisene også ut som vanlege bøker med same avissatsen.

Ingen bøker var meir flyktige enn utklippsbøker på billig avispapir. Få blei lesne av fleire, iallfall ikkje på nynorsk. Fedraheimen trykte den første utklippsboka i 1884, og til og med 1940 publiserte aviser minst 300 slike bøker på nynorsk. I det same tidsrommet gav Samlaget ut nær 400 bøker.

Den 17de Mai publiserte heile 67 utklippsbøker, og Gula Tidend trykte 42. Avislesarane fekk historiske utgreiingar, litterære debutantar og populære romanar. Dermed kunne både Agatha Christie, Rudyard Kipling, Frederick Marryat og Selma Lagerlöf lesast på nynorsk. «Jag tycker om detta språk», skreiv Lagerlöf til Marta Steinsvik då ho hadde omsett Jerusalem. Nær fire år tok det Gula Tidend å publisere Raskolnikov, og dei siste 112 sidene fekk lesarane aldri.

Olav Gullvåg redigerte fire aviser og skreiv mengder av føljetongar og utklippsbøker under åtte pseudonym. Skal det vere ein kjellar i dag, spurde gjerne setjaren i Skien-avisa Norig. Gullvåg var redaktøren som dikta når det trongst.

Ottar Grepstad

Neste veke: Med salmeboka til hest