INNVANDRING
I en artikkel i Dag og Tid 1. september skriver Jon Hustad om innvandringen til Norge de siste årene. Han utelater noen viktige poenger.
Hustads budskap synes å være: Regjeringen har en streng, men rettferdig asylpolitikk og returnerer flere asylsøkere enn noen gang før. Likevel fører relokalisering av flyktninger, kvoteflyktninger og familieinnvandring til at Norge har en historisk høy innvandring.
Dersom en ser på antall innvilgede asylsøknader, antall overføringsflyktninger og familieinnvandring med personer med flyktningbakgrunn, ser vi en nedgang på 26 prosent dersom vi ser på tallene hittil i år sammenliknet med samme periode i 2016. Dette er en tydelig nedgang i antall som får tillatelser.
Et viktig poeng, som Hustad unnlater å ta med, er at dagens familieinnvandring har sammenheng med tidligere asylpolitikk. Jo flere som tidligere har fått opphold, jo høyere familieinnvandring. Om færre gis opphold, vil familieinnvandringen falle på sikt.
Mange av asylsøkerne som har fått innvilget tillatelser nå, søkte om asyl høsten 2015. Nå er UDI i ferd med å fullføre behandlingen av disse sakene. Antall asylsøkere har vært lave i 2016 og 2017, dette vil føre til færre innvilgelser i framover i tid. Antall familieinnvandrere med flyktninger vil som regel øke etter store asylankomster. Men dersom antall asylsøkere forholder seg lave i tiden fremover, vil dette vil bidra til færre familieinnvandringer i fremtiden.
Hustad nevner heller arbeidet som regjeringen har gjort for å redusere familieinnvandring. Vi har gjennomført flere regelverksendringer som strammer inn på familieinnvandringsområdet:
24-årskrav for familieetablering: Begge parter må være minst 24 år for at det skal gis oppholdstillatelse til en utlending på grunnlag av familieetablering.
Tilknytningskrav: Familiemedlemmer kan nektes oppholdstillatelse i Norge dersom familien kan leve sammen i et annet trygt land som de har sterkere tilknytning til.
Fristen for å få unntak fra underholdskravet er for flyktninger gått ned fra 12 til 6 måneder.
Dette er innstramminger som bidrar til å redusere familieinnvandringen i fremtiden og gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.
Vidar Brein-Karlsen er statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
INNVANDRING
I en artikkel i Dag og Tid 1. september skriver Jon Hustad om innvandringen til Norge de siste årene. Han utelater noen viktige poenger.
Hustads budskap synes å være: Regjeringen har en streng, men rettferdig asylpolitikk og returnerer flere asylsøkere enn noen gang før. Likevel fører relokalisering av flyktninger, kvoteflyktninger og familieinnvandring til at Norge har en historisk høy innvandring.
Dersom en ser på antall innvilgede asylsøknader, antall overføringsflyktninger og familieinnvandring med personer med flyktningbakgrunn, ser vi en nedgang på 26 prosent dersom vi ser på tallene hittil i år sammenliknet med samme periode i 2016. Dette er en tydelig nedgang i antall som får tillatelser.
Et viktig poeng, som Hustad unnlater å ta med, er at dagens familieinnvandring har sammenheng med tidligere asylpolitikk. Jo flere som tidligere har fått opphold, jo høyere familieinnvandring. Om færre gis opphold, vil familieinnvandringen falle på sikt.
Mange av asylsøkerne som har fått innvilget tillatelser nå, søkte om asyl høsten 2015. Nå er UDI i ferd med å fullføre behandlingen av disse sakene. Antall asylsøkere har vært lave i 2016 og 2017, dette vil føre til færre innvilgelser i framover i tid. Antall familieinnvandrere med flyktninger vil som regel øke etter store asylankomster. Men dersom antall asylsøkere forholder seg lave i tiden fremover, vil dette vil bidra til færre familieinnvandringer i fremtiden.
Hustad nevner heller arbeidet som regjeringen har gjort for å redusere familieinnvandring. Vi har gjennomført flere regelverksendringer som strammer inn på familieinnvandringsområdet:
24-årskrav for familieetablering: Begge parter må være minst 24 år for at det skal gis oppholdstillatelse til en utlending på grunnlag av familieetablering.
Tilknytningskrav: Familiemedlemmer kan nektes oppholdstillatelse i Norge dersom familien kan leve sammen i et annet trygt land som de har sterkere tilknytning til.
Fristen for å få unntak fra underholdskravet er for flyktninger gått ned fra 12 til 6 måneder.
Dette er innstramminger som bidrar til å redusere familieinnvandringen i fremtiden og gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.
Vidar Brein-Karlsen er statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ragnar Bjerkreim har teke utgangspunkt i Josef-forteljinga i 1. Mosebok. Prosjektet tek for seg flukt, emigrasjon og folkevandring til ulike tider og på ulike kontinent.
Foto: Gry Monica Hellevik
Gjennom byar, under bru
Ragnar Bjerkreims Stjernesti famnar breitt, med mange røyster og opne landskap.