JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2330
20170915
2330
20170915

INNVANDRING

I en artikkel i Dag og Tid 1. september skriver Jon Hustad om innvandringen til Norge de siste årene. Han utelater noen viktige poenger.

Hustads budskap synes å være: Regjeringen har en streng, men rettferdig asylpolitikk og returnerer flere asylsøkere enn noen gang før. Likevel fører relokalisering av flyktninger, kvoteflyktninger og familieinnvandring til at Norge har en historisk høy innvandring.

Dersom en ser på antall innvilgede asylsøknader, antall overføringsflyktninger og familieinnvandring med personer med flyktningbakgrunn, ser vi en nedgang på 26 prosent dersom vi ser på tallene hittil i år sammenliknet med samme periode i 2016. Dette er en tydelig nedgang i antall som får tillatelser.

Et viktig poeng, som Hustad unnlater å ta med, er at dagens familieinnvandring har sammenheng med tidligere asylpolitikk. Jo flere som tidligere har fått opphold, jo høyere familieinnvandring. Om færre gis opphold, vil familieinnvandringen falle på sikt.

Mange av asylsøkerne som har fått innvilget tillatelser nå, søkte om asyl høsten 2015. Nå er UDI i ferd med å fullføre behandlingen av disse sakene. Antall asylsøkere har vært lave i 2016 og 2017, dette vil føre til færre innvilgelser i framover i tid. Antall familieinnvandrere med flyktninger vil som regel øke etter store asylankomster. Men dersom antall asylsøkere forholder seg lave i tiden fremover, vil dette vil bidra til færre familieinnvandringer i fremtiden.

Hustad nevner heller arbeidet som regjeringen har gjort for å redusere familieinnvandring. Vi har gjennomført flere regelverksendringer som strammer inn på familieinnvandringsområdet:

24-årskrav for familieetablering: Begge parter må være minst 24 år for at det skal gis oppholdstillatelse til en utlending på grunnlag av familieetablering.

Tilknytningskrav: Familiemedlemmer kan nektes oppholdstillatelse i Norge dersom familien kan leve sammen i et annet trygt land som de har sterkere tilknytning til.

Fristen for å få unntak fra underholdskravet er for flyktninger gått ned fra 12 til 6 måneder.

Dette er innstramminger som bidrar til å redusere familieinnvandringen i fremtiden og gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.

Vidar Brein-Karlsen er statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

INNVANDRING

I en artikkel i Dag og Tid 1. september skriver Jon Hustad om innvandringen til Norge de siste årene. Han utelater noen viktige poenger.

Hustads budskap synes å være: Regjeringen har en streng, men rettferdig asylpolitikk og returnerer flere asylsøkere enn noen gang før. Likevel fører relokalisering av flyktninger, kvoteflyktninger og familieinnvandring til at Norge har en historisk høy innvandring.

Dersom en ser på antall innvilgede asylsøknader, antall overføringsflyktninger og familieinnvandring med personer med flyktningbakgrunn, ser vi en nedgang på 26 prosent dersom vi ser på tallene hittil i år sammenliknet med samme periode i 2016. Dette er en tydelig nedgang i antall som får tillatelser.

Et viktig poeng, som Hustad unnlater å ta med, er at dagens familieinnvandring har sammenheng med tidligere asylpolitikk. Jo flere som tidligere har fått opphold, jo høyere familieinnvandring. Om færre gis opphold, vil familieinnvandringen falle på sikt.

Mange av asylsøkerne som har fått innvilget tillatelser nå, søkte om asyl høsten 2015. Nå er UDI i ferd med å fullføre behandlingen av disse sakene. Antall asylsøkere har vært lave i 2016 og 2017, dette vil føre til færre innvilgelser i framover i tid. Antall familieinnvandrere med flyktninger vil som regel øke etter store asylankomster. Men dersom antall asylsøkere forholder seg lave i tiden fremover, vil dette vil bidra til færre familieinnvandringer i fremtiden.

Hustad nevner heller arbeidet som regjeringen har gjort for å redusere familieinnvandring. Vi har gjennomført flere regelverksendringer som strammer inn på familieinnvandringsområdet:

24-årskrav for familieetablering: Begge parter må være minst 24 år for at det skal gis oppholdstillatelse til en utlending på grunnlag av familieetablering.

Tilknytningskrav: Familiemedlemmer kan nektes oppholdstillatelse i Norge dersom familien kan leve sammen i et annet trygt land som de har sterkere tilknytning til.

Fristen for å få unntak fra underholdskravet er for flyktninger gått ned fra 12 til 6 måneder.

Dette er innstramminger som bidrar til å redusere familieinnvandringen i fremtiden og gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.

Vidar Brein-Karlsen er statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis