JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Glimrande og skakande kvardagsdrama

Teaterduoen Goksøyr og Martens leverer eit nytt blinkskot med teater i fuglesperspektiv.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Publikum ser ned i skulegarden og har lærarrommet på øyret.

Publikum ser ned i skulegarden og har lærarrommet på øyret.

Foto: Kim Hiorthøy

Publikum ser ned i skulegarden og har lærarrommet på øyret.

Publikum ser ned i skulegarden og har lærarrommet på øyret.

Foto: Kim Hiorthøy

3286
20170616
3286
20170616

Teater

Det Norske Teatret:

11 år

av Toril Goksøyr og Camilla Martens
Regi og scenetekst: toril
Goksøyr og camilla Martens
Scenografi og kostymedesign: Olav Myrtvedt

Det er vel verdt å merke seg at dei friskaste bidraga til ny norsk dramatikk kjem frå teaterfolk som byrjar frå scratch og lagar eigne stykke ut frå eit emne eller ein tematikk dei meiner er viktig å seie noko om. Toril Goksøyr og Camilla Martens har gjennom dei siste sesongane markert seg med frapperande, røyndomsnære teaterstykke som både spissar lett kjennelege samtidsproblem og utfordrar publikumskonvensjonane, særskilt med omsyn til avstand og nærleik til teaterhendingane. No spelar Det Norske Teatret det nyaste stykket deira, 11 år, som både lågmælt, varsamt og samstundes knallsterkt formidlar ein kvardagstragedie som kunne vedgått nokon kvar av oss.

Uro

Som med den førre oppsetjinga til Goksøyr og Martens, Fri! i Festningsparken for to år sidan, vert åskodarane plasserte på stillas rundt sceneområdet og utstyrte med hovudtelefon for å fylgje det som hender både på og utanfor det synlege spelearealet. I endå større grad enn sist gjev dette oss ei floge-på-veggen-kjensle som er så intenst spanande – og tidvis ukomfortabel – at ein frys på ryggen. Vi ser frå fugleperspektiv ein skulegard med born som leikar, og vaksne, nokre lærarar og nokre foreldre som kjem og går. Midt i dette tilsynelatande rolege og harmoniske miljøet skjøner vi ganske snart at her er noko ugreitt på gang, nokre lett oppspilte ordvekslingar mellom dei vaksne, ein mest umerkeleg uro blant ungane – noko har hendt, og noko skal hende. Ein ung kvinneleg lærar vert kalla inn på teppet av rektor til eit møte som ikkje kan utsetjast, det er eit foreldrepar dei skal snakke med. Og foreldreparet har hatt ei dotter på 11 år på denne skulen; ho har nyleg teke livet av seg.

Vanskelege samtalar

I dei oppheta, vanskelege samtalene som utviklar seg, har vi møtet på lærarrommet på øyret. Der pustar røystene oss rett i nakken gjennom hovudtelefonen, samstundes som vi ser små og store ting hende nede på skuleplassen. Gjennom elegante vekselverknader av visuelle og auditive inntrykk får vi ein sår, vond og forferdeleg barnelagnad bretta ut, og sjokkerande «autentiske» utspel frå skodespelarane: Kjersti Dalseide som den fortvila læraren med skuldkjensle, Julie Moe Sandø og Jon Bleiklie Devik som dei hardt prega foreldra, Agnes Kittelsen som den ansvarsfornektande rektoren og i utkanten Oddgeir Thune som god, men uforståande kjærast, og Benjamin Haug Hagen, ypparleg og imponerande som veslebroren til den avlidne jenta.

Dei siste avgjerande scenene går føre seg i skulegarden att, og etter ein slags forsonande dialog mellom mora og læraren blir det heile avslutta med ei lita jente som gjer ei kort, suveren turnoppvising i skranke. Det er vakkert, men òg på eit vis skemmande, av di ein med éin gong må tenkje på kva som kan bu av kraft og evne i ein barnekropp – og kor avhengig han er av forsvarleg rettleiing og støtte. Ein går neppe urørt frå ei teaterhending som denne.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Teater

Det Norske Teatret:

11 år

av Toril Goksøyr og Camilla Martens
Regi og scenetekst: toril
Goksøyr og camilla Martens
Scenografi og kostymedesign: Olav Myrtvedt

Det er vel verdt å merke seg at dei friskaste bidraga til ny norsk dramatikk kjem frå teaterfolk som byrjar frå scratch og lagar eigne stykke ut frå eit emne eller ein tematikk dei meiner er viktig å seie noko om. Toril Goksøyr og Camilla Martens har gjennom dei siste sesongane markert seg med frapperande, røyndomsnære teaterstykke som både spissar lett kjennelege samtidsproblem og utfordrar publikumskonvensjonane, særskilt med omsyn til avstand og nærleik til teaterhendingane. No spelar Det Norske Teatret det nyaste stykket deira, 11 år, som både lågmælt, varsamt og samstundes knallsterkt formidlar ein kvardagstragedie som kunne vedgått nokon kvar av oss.

Uro

Som med den førre oppsetjinga til Goksøyr og Martens, Fri! i Festningsparken for to år sidan, vert åskodarane plasserte på stillas rundt sceneområdet og utstyrte med hovudtelefon for å fylgje det som hender både på og utanfor det synlege spelearealet. I endå større grad enn sist gjev dette oss ei floge-på-veggen-kjensle som er så intenst spanande – og tidvis ukomfortabel – at ein frys på ryggen. Vi ser frå fugleperspektiv ein skulegard med born som leikar, og vaksne, nokre lærarar og nokre foreldre som kjem og går. Midt i dette tilsynelatande rolege og harmoniske miljøet skjøner vi ganske snart at her er noko ugreitt på gang, nokre lett oppspilte ordvekslingar mellom dei vaksne, ein mest umerkeleg uro blant ungane – noko har hendt, og noko skal hende. Ein ung kvinneleg lærar vert kalla inn på teppet av rektor til eit møte som ikkje kan utsetjast, det er eit foreldrepar dei skal snakke med. Og foreldreparet har hatt ei dotter på 11 år på denne skulen; ho har nyleg teke livet av seg.

Vanskelege samtalar

I dei oppheta, vanskelege samtalene som utviklar seg, har vi møtet på lærarrommet på øyret. Der pustar røystene oss rett i nakken gjennom hovudtelefonen, samstundes som vi ser små og store ting hende nede på skuleplassen. Gjennom elegante vekselverknader av visuelle og auditive inntrykk får vi ein sår, vond og forferdeleg barnelagnad bretta ut, og sjokkerande «autentiske» utspel frå skodespelarane: Kjersti Dalseide som den fortvila læraren med skuldkjensle, Julie Moe Sandø og Jon Bleiklie Devik som dei hardt prega foreldra, Agnes Kittelsen som den ansvarsfornektande rektoren og i utkanten Oddgeir Thune som god, men uforståande kjærast, og Benjamin Haug Hagen, ypparleg og imponerande som veslebroren til den avlidne jenta.

Dei siste avgjerande scenene går føre seg i skulegarden att, og etter ein slags forsonande dialog mellom mora og læraren blir det heile avslutta med ei lita jente som gjer ei kort, suveren turnoppvising i skranke. Det er vakkert, men òg på eit vis skemmande, av di ein med éin gong må tenkje på kva som kan bu av kraft og evne i ein barnekropp – og kor avhengig han er av forsvarleg rettleiing og støtte. Ein går neppe urørt frå ei teaterhending som denne.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Det er vakkert, men òg på eit vis skremmande.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis