JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Utan aksentar

Saya Hashino spelar orgel med staccato og abrupte avslutningar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Japanske Saya Hashino er organist i Saint-Germain-kyrkja i Genève.

Japanske Saya Hashino er organist i Saint-Germain-kyrkja i Genève.

Foto frå heimesida til artisten.

Japanske Saya Hashino er organist i Saint-Germain-kyrkja i Genève.

Japanske Saya Hashino er organist i Saint-Germain-kyrkja i Genève.

Foto frå heimesida til artisten.

2918
20220819
2918
20220819

CD

Johann Sebastian Bach:

Vor deinen Thron

Saya Hashino, orgel. Solo Musica 2022

Klavermusikk er i dag synonymt med musikk for piano. Slik var det ikkje i barokken. Ordet klaver kjem frå latin clavis, der det tyder «nykel» eller «tangent». Eit klaverinstrument er difor i grunnen berre ei fellesnemning for instrument der ein spelar på eit klaviatur med tangentar.

Då Johann Sebastian Bach (1685–1750) nytta omgrepet «klaver» (tysk Clavier), kunne det difor tyda instrument der tonen blir laga ved at ein streng blir knipsa på med eit plekter (cembalo), ved at ein hammar slår på strengen (hammarklaver), eller ved at luft blir tilført ei pipe (orgel).

I barokktida var yrkesmusikarar allmennpraktikarar, og det var sjølvsagt at ein cembalist også spelte orgel, og at ein organist også spelte cembalo. Men i vår tids spesialiserte musikkliv er det få som spelar fleire instrument på profesjonelt nivå. Her er japanske Saya Hashino eit unntak som opptrer på både moderne klaver, cembalo og orgel. Repertoaret hennar femner om fire hundre år, med alt frå solomusikk til romantiske klaverkonsertar.

Staccato

På plata Vor deinen Thron framfører ho Bachs orgelmusikk på det nyrestaurerte orgelet i Saint-Germain-kyrkja i Genève. Her kler ho stillinga som organist (i tillegg til at ho arbeider som healer innanfor japansk alternativ medisin).

Albumet byr på reine instrumentalformer som fuge og triosonate, og verk der ein salmemelodi er utgangspunktet for komposisjonen. Alt i opningstaktane til Toccata, adagio og fuge i C-dur, BWV 564, som Bach skreiv i Weimar i 1708, merkar me særtrekket ved Hashinos spelemåte: kvass artikulasjon og ein tendens til å avslutta frasane abrupt, med ein slags musikalske utropsteikn.

I partia utetter i den improvisasjonsaktige fyrste­satsen, som har lange lekkjer med snøgge notar, peiser ho på, mest heilt utan aksentar undervegs. Same framgangsmåte høyrer me i fugen, der temaet er artikulert med staccato. Eg likar for så vidt det motoriske drivet i tolkinga hennar, men den skarpe artikulasjonen verkar etter kvart maniert. Avslutningane blir så korte at snerten forsvinn.

Folkefrelsar

Eitt av dei salmebundne verka på plata er Nun komm, der Heiden Heiland, BWV 659. I dette koralpreludiet høyrer me ein ornamentert versjon av melodien til «Folkefrelsar til oss kom» i den øvste av dei fire stemmene. Men Hashino freistar ikkje å etterlikna det vokale når ho formar frasane, difor manglar dei retning.

På klaver trur eg det ville fungert betre, der kan ein nemleg nytta dynamikk (gjennom ulik styrke i anslaget) for å få fram nyansar. På orgel er tonen derimot «bein» – ein kan ikkje endra tonestyrken og har berre artikulasjon og små tempoforskyvingar til rådvelde for å skapa retning og variasjon.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Johann Sebastian Bach:

Vor deinen Thron

Saya Hashino, orgel. Solo Musica 2022

Klavermusikk er i dag synonymt med musikk for piano. Slik var det ikkje i barokken. Ordet klaver kjem frå latin clavis, der det tyder «nykel» eller «tangent». Eit klaverinstrument er difor i grunnen berre ei fellesnemning for instrument der ein spelar på eit klaviatur med tangentar.

Då Johann Sebastian Bach (1685–1750) nytta omgrepet «klaver» (tysk Clavier), kunne det difor tyda instrument der tonen blir laga ved at ein streng blir knipsa på med eit plekter (cembalo), ved at ein hammar slår på strengen (hammarklaver), eller ved at luft blir tilført ei pipe (orgel).

I barokktida var yrkesmusikarar allmennpraktikarar, og det var sjølvsagt at ein cembalist også spelte orgel, og at ein organist også spelte cembalo. Men i vår tids spesialiserte musikkliv er det få som spelar fleire instrument på profesjonelt nivå. Her er japanske Saya Hashino eit unntak som opptrer på både moderne klaver, cembalo og orgel. Repertoaret hennar femner om fire hundre år, med alt frå solomusikk til romantiske klaverkonsertar.

Staccato

På plata Vor deinen Thron framfører ho Bachs orgelmusikk på det nyrestaurerte orgelet i Saint-Germain-kyrkja i Genève. Her kler ho stillinga som organist (i tillegg til at ho arbeider som healer innanfor japansk alternativ medisin).

Albumet byr på reine instrumentalformer som fuge og triosonate, og verk der ein salmemelodi er utgangspunktet for komposisjonen. Alt i opningstaktane til Toccata, adagio og fuge i C-dur, BWV 564, som Bach skreiv i Weimar i 1708, merkar me særtrekket ved Hashinos spelemåte: kvass artikulasjon og ein tendens til å avslutta frasane abrupt, med ein slags musikalske utropsteikn.

I partia utetter i den improvisasjonsaktige fyrste­satsen, som har lange lekkjer med snøgge notar, peiser ho på, mest heilt utan aksentar undervegs. Same framgangsmåte høyrer me i fugen, der temaet er artikulert med staccato. Eg likar for så vidt det motoriske drivet i tolkinga hennar, men den skarpe artikulasjonen verkar etter kvart maniert. Avslutningane blir så korte at snerten forsvinn.

Folkefrelsar

Eitt av dei salmebundne verka på plata er Nun komm, der Heiden Heiland, BWV 659. I dette koralpreludiet høyrer me ein ornamentert versjon av melodien til «Folkefrelsar til oss kom» i den øvste av dei fire stemmene. Men Hashino freistar ikkje å etterlikna det vokale når ho formar frasane, difor manglar dei retning.

På klaver trur eg det ville fungert betre, der kan ein nemleg nytta dynamikk (gjennom ulik styrke i anslaget) for å få fram nyansar. På orgel er tonen derimot «bein» – ein kan ikkje endra tonestyrken og har berre artikulasjon og små tempoforskyvingar til rådvelde for å skapa retning og variasjon.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis