JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Med øks og skytar

Filmnerden Henrik Martin Dahlsbakken flakkar vidare i fin stil.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Filip Berg spelar rolla som Mikael, ein svensk landstrykar, levemann og lurendreiar.

Filip Berg spelar rolla som Mikael, ein svensk landstrykar, levemann og lurendreiar.

Foto: Eirik Evjen / Tour de Force

Filip Berg spelar rolla som Mikael, ein svensk landstrykar, levemann og lurendreiar.

Filip Berg spelar rolla som Mikael, ein svensk landstrykar, levemann og lurendreiar.

Foto: Eirik Evjen / Tour de Force

3213
20221111
3213
20221111

Action / Drama

Regi: Henrik Martin Dahlsbakken

De fredløse

Med: Åsmund Hoeg, Filip Berg, Benjamin Helstad
Kinofilm

Johannes (Hoeg) har reist heimanfrå, vekk frå hardt arbeid som tømmerhoggar. Svenske Mikael er landstrykar, levemann og lurendreiar. Sistnemnde er eldre og plukkar opp unge Johannes som protesjé.

Vi ser glimt i første scene av at det har blitt blodig, og at dei er på flukt frå lovas lange arm. Filmen er basert på den segnomsuste historia om to typar som drap to lensmenn i Ådal i 1926.

Regissør Henrik Martin Dahlsbakken har laga ein ny versjon av To mistenkelige personer (1950) av Tancred Ibsen, som òg bygde på romanen med same tittel frå 1933 av journalisten Gunnar Larsen. Høgsterett lét ikkje filmen av Ibsen bli vist før i 1998, på grunn av protest frå ein av dei det handla om.

Referansedans

Der Ibsen fortalte om flukta i tradisjonell spenningsstil, siktar Dahlsbakken mot det poetiske og mot forholdet mellom dei to figurane. Forholdet deira er ujamt og djupt usunt. Makta er hjå den eldre. Likevel får ein ei forståing for korleis unge Johannes har blitt fanga i virvelvinden til Mikael. Bakgrunnen får mykje plass med ei mengd tilbakeblikk. Det gjev nokre litt enkle forklaringar og ei overkant hoppande tidsline, men likevel meir heilskaplege figurar.

Det er uråd å ikkje tenkje på filmar som Badlands (1973) av Terrence Malick, både med tanke på tema og stil. Det handhaldne kameraet flakkar vakkert. Både bilete av åkrar og forteljarstemma til Mikael sender tankane til fleire filmar av Malick. Fotograf Oskar Dahlsbakken har brukt god gamaldags filmrull i naturleg ljos. Det ser staseleg ut og bidreg til tidsbiletet.

Regissøren har sjølv òg nemnt Jan Troell som inspirasjonskjelde for skandinavisk epokedrama. I tillegg kan landskapsskildringane minne om Hans Petter Molands variant av Ut og stjæle hester. Skogane på Austlandet gjer seg på lerretet. Det er rett før nokon lirar av seg eit dikt av Hans Børli. Musikken av Nils Martin Larsen sviv fint. Åsmund Hoeg i rolla som Johannes er eit stort talent. Han spelte òg i debuten til Dahlsbakken, Å vende tilbake (2015). Balansen hans mellom det usikre og rastlause er flott.

Pumpar ut film

Det kryr av nye versjonar av gamle norske filmar om dagen, parallelt med alle krigsfilmane. De dødes tjern, Fjols til fjells og Norske byggeklosser har kome som resirkulerte perler på ei snor, og Erik Poppe laga ein ny Utvandrerne. Norsk film fløymer altså ikkje over av originale historier.

Dahlsbakken skil seg likevel både frå streitare omskrivingar og frå hans eigne filmar, som har femna breitt i stil og innhald. Med stor iver skyt han ut filmar, med minst éin langfilm i året. Han leikar med sjangrar frå den frankofile draumen Sensommer via komisk zombieskrekk med Prosjekt Z til actionthrilleren Cave og julekomedien Gledelig jul. Eg held fram med å vere nyfiken på hedmarkingen. Filmgleda hans smittar. De fredløse er kjekk.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Action / Drama

Regi: Henrik Martin Dahlsbakken

De fredløse

Med: Åsmund Hoeg, Filip Berg, Benjamin Helstad
Kinofilm

Johannes (Hoeg) har reist heimanfrå, vekk frå hardt arbeid som tømmerhoggar. Svenske Mikael er landstrykar, levemann og lurendreiar. Sistnemnde er eldre og plukkar opp unge Johannes som protesjé.

Vi ser glimt i første scene av at det har blitt blodig, og at dei er på flukt frå lovas lange arm. Filmen er basert på den segnomsuste historia om to typar som drap to lensmenn i Ådal i 1926.

Regissør Henrik Martin Dahlsbakken har laga ein ny versjon av To mistenkelige personer (1950) av Tancred Ibsen, som òg bygde på romanen med same tittel frå 1933 av journalisten Gunnar Larsen. Høgsterett lét ikkje filmen av Ibsen bli vist før i 1998, på grunn av protest frå ein av dei det handla om.

Referansedans

Der Ibsen fortalte om flukta i tradisjonell spenningsstil, siktar Dahlsbakken mot det poetiske og mot forholdet mellom dei to figurane. Forholdet deira er ujamt og djupt usunt. Makta er hjå den eldre. Likevel får ein ei forståing for korleis unge Johannes har blitt fanga i virvelvinden til Mikael. Bakgrunnen får mykje plass med ei mengd tilbakeblikk. Det gjev nokre litt enkle forklaringar og ei overkant hoppande tidsline, men likevel meir heilskaplege figurar.

Det er uråd å ikkje tenkje på filmar som Badlands (1973) av Terrence Malick, både med tanke på tema og stil. Det handhaldne kameraet flakkar vakkert. Både bilete av åkrar og forteljarstemma til Mikael sender tankane til fleire filmar av Malick. Fotograf Oskar Dahlsbakken har brukt god gamaldags filmrull i naturleg ljos. Det ser staseleg ut og bidreg til tidsbiletet.

Regissøren har sjølv òg nemnt Jan Troell som inspirasjonskjelde for skandinavisk epokedrama. I tillegg kan landskapsskildringane minne om Hans Petter Molands variant av Ut og stjæle hester. Skogane på Austlandet gjer seg på lerretet. Det er rett før nokon lirar av seg eit dikt av Hans Børli. Musikken av Nils Martin Larsen sviv fint. Åsmund Hoeg i rolla som Johannes er eit stort talent. Han spelte òg i debuten til Dahlsbakken, Å vende tilbake (2015). Balansen hans mellom det usikre og rastlause er flott.

Pumpar ut film

Det kryr av nye versjonar av gamle norske filmar om dagen, parallelt med alle krigsfilmane. De dødes tjern, Fjols til fjells og Norske byggeklosser har kome som resirkulerte perler på ei snor, og Erik Poppe laga ein ny Utvandrerne. Norsk film fløymer altså ikkje over av originale historier.

Dahlsbakken skil seg likevel både frå streitare omskrivingar og frå hans eigne filmar, som har femna breitt i stil og innhald. Med stor iver skyt han ut filmar, med minst éin langfilm i året. Han leikar med sjangrar frå den frankofile draumen Sensommer via komisk zombieskrekk med Prosjekt Z til actionthrilleren Cave og julekomedien Gledelig jul. Eg held fram med å vere nyfiken på hedmarkingen. Filmgleda hans smittar. De fredløse er kjekk.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Dahlsbakken har sjølv nemnt Jan Troell som inspirasjonskjelde for skandinavisk
epokedrama.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis