JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Fulltreffar i bomstasjonen

Helene Guåkers roman er ein kraftprestasjon.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Helene Guåker har gjeve ut tre romanar for vaksne og fleire ungdomsbøker sidan debuten i 2010.

Helene Guåker har gjeve ut tre romanar for vaksne og fleire ungdomsbøker sidan debuten i 2010.

Foto: Niklas Lello

Helene Guåker har gjeve ut tre romanar for vaksne og fleire ungdomsbøker sidan debuten i 2010.

Helene Guåker har gjeve ut tre romanar for vaksne og fleire ungdomsbøker sidan debuten i 2010.

Foto: Niklas Lello

3792
20230217
3792
20230217

Roman

Helene Guåker:

Allmenningen

Aschehoug

I ei bygd i innlandet møtest dei unge Lodve og Sissel. Han er vaktmeister, ho går lærarskulen, dei flyttar saman. Dei lever lukkeleg og ukomplisert, til Sissel ein dag begynner å flakke med blikket. Lodve mistar kjærast og jobb og flyttar til Midtvangen, der han bemannar bomstasjonen som utgjer grensa mot fjellet og hyttegrenda.

Her finst eit sagbruk, det er skogsdrift, og eit par meir eller mindre snakkesalige naboar. Lodve helsar på dei som passerer bomstasjonen, elles har han mest kontakt med hunden som han etter kvart skaffar seg. Vi følger han gjennom nokre tiår.

Djuptloddande univers

Tematisk kretsar romanen om naturvern og kapitalkrefter. Tittelen, Allmenningen, viser til den eldgamle ordninga der somme område skal vere opne for alle, det inkluderer òg flora og fauna. I romanen er Allmenningen eit stadnamn, og staden har ironisk eit styre som eig området med sagbruk og bomstasjon, og som «bestemte åssen det skulle driftes». Det er dei som står for forvaltning og regulering, altså «utvikling». Eg må tenke på eit lesarinnlegg eg ein gong las i Illustrert Vitenskap: «Hvem eier Månen?» Svaret var at Månen var internasjonalt område. Eg hugsar eg tenkte: Hallo?

Lodve lever i ei brytingstid. Han tenker tilbake på den gamle skogsdrifta, der dei felte eitt og eitt tre, framfor dagens maskinelle flatehogst. Der hestane var hestekreftene, der tømmerfløytarane hadde arbeid, i motsetnad til i dag, då «utviklarane» susar gjennom bomstasjonen i suvar og Teslaer for å sjå kva meir skade dei kan gjere på naturen her oppe, med maks forteneste.

Det høyrest plakatpolitisk ut, men det er ingenting plakataktig ved denne romanen. Guåker skapar eit univers som loddar djupt, der alle personane får kjøt på beinet, og der lagnadene deira utgjer heile grobotnen for å reise dei meir politiske spørsmåla. Sjølv labradoren Karon står fram for oss med heile sin personlegdom – det er eit vakkert portrett av ein hund og av samspelet mellom mann og hund.

Verdiar til drøfting

Kva skjer når ein allmenning ikkje lenger er til for alle, men for nokre få privilegerte? Når ein støyter på «statsapparatets blårussfest som aldri tok slutt»? Når hytteeigarar må betale meir og meir for å ta seg til den spartanske hytta si fordi ho ikkje ligg i eit kommersielt hyttefelt? Kva skal den forvirra lappugla gjere etter flatehogsten? Kva gjer myra, og det mylderet av kryp som bur i ho, når ho tørkar ut? Når ikkje bommen lenger skal vere bemanna: Kven skal selje ved og propan, kven skal dele ut plaster til ungar som har skada seg, eller dra opp bilar som har hamna i grøfta?

Dette er ikkje berre nostalgiske tankar frå ein etter kvart overflødig Lodve, men står i romanen som sentrale, gyldige spørsmål frå eit anna økonomisk og økologisk livssyn enn det som høyrer til dei som feiar forbi i Tesla med medgangsvind i håret.

Spørsmålet kokar ned til: Kva er verdiar, kven avgjer kva som er gangbar mynt? Kva er utvikling? I romanens røyndom – ikkje ulikt røyndomen vi lever i – ser det ut til at folka på golvet, eller på bakken, må gi tapt for dei mindre bakkekontaktprega kapitalkreftene. «Akkurat sånn følte han seg nå, som stålis knust i biter, i full fart på veg nedover ei elv. Som om det var han som måtte gi etter når trøkket ble for stort. Noe måtte væra svakere og bøye av for at det nye skulle få plass.»

Guåkers språk er dialektnært og levande. Oppbygginga i romanen er framifrå. Forfattaren viser ei utstrekt kjensle for balansen mellom sentimentalitet og realitetar. Denne lesaren blei etter siste side sitjande og sjå ut av vindauget og kjenne seg opplyst, forbetra og takksam.

Ingvild Bræin

Ingvild Bræin er forfattar, nordist og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Helene Guåker:

Allmenningen

Aschehoug

I ei bygd i innlandet møtest dei unge Lodve og Sissel. Han er vaktmeister, ho går lærarskulen, dei flyttar saman. Dei lever lukkeleg og ukomplisert, til Sissel ein dag begynner å flakke med blikket. Lodve mistar kjærast og jobb og flyttar til Midtvangen, der han bemannar bomstasjonen som utgjer grensa mot fjellet og hyttegrenda.

Her finst eit sagbruk, det er skogsdrift, og eit par meir eller mindre snakkesalige naboar. Lodve helsar på dei som passerer bomstasjonen, elles har han mest kontakt med hunden som han etter kvart skaffar seg. Vi følger han gjennom nokre tiår.

Djuptloddande univers

Tematisk kretsar romanen om naturvern og kapitalkrefter. Tittelen, Allmenningen, viser til den eldgamle ordninga der somme område skal vere opne for alle, det inkluderer òg flora og fauna. I romanen er Allmenningen eit stadnamn, og staden har ironisk eit styre som eig området med sagbruk og bomstasjon, og som «bestemte åssen det skulle driftes». Det er dei som står for forvaltning og regulering, altså «utvikling». Eg må tenke på eit lesarinnlegg eg ein gong las i Illustrert Vitenskap: «Hvem eier Månen?» Svaret var at Månen var internasjonalt område. Eg hugsar eg tenkte: Hallo?

Lodve lever i ei brytingstid. Han tenker tilbake på den gamle skogsdrifta, der dei felte eitt og eitt tre, framfor dagens maskinelle flatehogst. Der hestane var hestekreftene, der tømmerfløytarane hadde arbeid, i motsetnad til i dag, då «utviklarane» susar gjennom bomstasjonen i suvar og Teslaer for å sjå kva meir skade dei kan gjere på naturen her oppe, med maks forteneste.

Det høyrest plakatpolitisk ut, men det er ingenting plakataktig ved denne romanen. Guåker skapar eit univers som loddar djupt, der alle personane får kjøt på beinet, og der lagnadene deira utgjer heile grobotnen for å reise dei meir politiske spørsmåla. Sjølv labradoren Karon står fram for oss med heile sin personlegdom – det er eit vakkert portrett av ein hund og av samspelet mellom mann og hund.

Verdiar til drøfting

Kva skjer når ein allmenning ikkje lenger er til for alle, men for nokre få privilegerte? Når ein støyter på «statsapparatets blårussfest som aldri tok slutt»? Når hytteeigarar må betale meir og meir for å ta seg til den spartanske hytta si fordi ho ikkje ligg i eit kommersielt hyttefelt? Kva skal den forvirra lappugla gjere etter flatehogsten? Kva gjer myra, og det mylderet av kryp som bur i ho, når ho tørkar ut? Når ikkje bommen lenger skal vere bemanna: Kven skal selje ved og propan, kven skal dele ut plaster til ungar som har skada seg, eller dra opp bilar som har hamna i grøfta?

Dette er ikkje berre nostalgiske tankar frå ein etter kvart overflødig Lodve, men står i romanen som sentrale, gyldige spørsmål frå eit anna økonomisk og økologisk livssyn enn det som høyrer til dei som feiar forbi i Tesla med medgangsvind i håret.

Spørsmålet kokar ned til: Kva er verdiar, kven avgjer kva som er gangbar mynt? Kva er utvikling? I romanens røyndom – ikkje ulikt røyndomen vi lever i – ser det ut til at folka på golvet, eller på bakken, må gi tapt for dei mindre bakkekontaktprega kapitalkreftene. «Akkurat sånn følte han seg nå, som stålis knust i biter, i full fart på veg nedover ei elv. Som om det var han som måtte gi etter når trøkket ble for stort. Noe måtte væra svakere og bøye av for at det nye skulle få plass.»

Guåkers språk er dialektnært og levande. Oppbygginga i romanen er framifrå. Forfattaren viser ei utstrekt kjensle for balansen mellom sentimentalitet og realitetar. Denne lesaren blei etter siste side sitjande og sjå ut av vindauget og kjenne seg opplyst, forbetra og takksam.

Ingvild Bræin

Ingvild Bræin er forfattar, nordist og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis