JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Trøyttande krigsdrama frå dei finske skogane

Finlands største krigsforteljing er for repeterande for sitt eige beste.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vinterkrigarar i djupe skogar.

Vinterkrigarar i djupe skogar.

Foto: Tommi Hynynen / SF Studios

Vinterkrigarar i djupe skogar.

Vinterkrigarar i djupe skogar.

Foto: Tommi Hynynen / SF Studios

1840
20180209
1840
20180209

Drama

Regi: Aku Louhmies

Unknown Soldier (Orig.tit.: Tuntematon sotilas)

Med: Eero Aho, Johannes Holopainen, Jussi Vatanen

Sir Winston Churchills karakteristiske røyst fyller lerretet medan finske troppar held stand mot russarane. Den store statsleiaren hyllar finnane for «sublim» motstand mot den sovjetiske invasjonen. Slik opnar Ukjent soldat, ei av Finlands største forteljingar om bragdene i vinterkrigen (1939–40), men også om mørkret som senka seg over landet under framhaldskrigen (1941–44).

Ukjent soldat er basert på ei bestseljande bok frå 1954, som er filmatisert for tredje gong i høve 100 år med finsk sjølvstende. Og påkosta er han. I alt frå kostyme og andre tidskolorittar til storslegne krigskampar i finske skogar. Her er filmen på sitt mest intense og spennande.

Vi følger ei gruppe finske soldatar. Dei er alle erkefinske karakterar på sitt vis. Antti Rokkola (Aho) er det næraste vi kjem ein hovudrollefigur, ein snakkesalig familiefar med notorisk manglande respekt for autoritetar og militær disiplin. Han er òg ein meister i kamp, og fortonar seg som eit mareritt for russarane.

Rokkola og fleire av dei andre soldatane har òg eit liv på heimebane, og filmen gjer eit stort poeng ut av kryssklipping mellom lengtande damer og krigstrøytte menn. Det er eit litt for enkelt dramaturgisk triks.

Sjølv om det vi ser her er ein nedkutta versjon på litt over to timar, kjennest filmen for lang. Den gjentakande, tilbakevendande vegen til skyttargravene rammar inn historia, men fører òg til eit manglande driv i forteljinga. Om noko, viser dette iallfall meiningsløysa med krig, og alle dei som ofrar livet for freden.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Drama

Regi: Aku Louhmies

Unknown Soldier (Orig.tit.: Tuntematon sotilas)

Med: Eero Aho, Johannes Holopainen, Jussi Vatanen

Sir Winston Churchills karakteristiske røyst fyller lerretet medan finske troppar held stand mot russarane. Den store statsleiaren hyllar finnane for «sublim» motstand mot den sovjetiske invasjonen. Slik opnar Ukjent soldat, ei av Finlands største forteljingar om bragdene i vinterkrigen (1939–40), men også om mørkret som senka seg over landet under framhaldskrigen (1941–44).

Ukjent soldat er basert på ei bestseljande bok frå 1954, som er filmatisert for tredje gong i høve 100 år med finsk sjølvstende. Og påkosta er han. I alt frå kostyme og andre tidskolorittar til storslegne krigskampar i finske skogar. Her er filmen på sitt mest intense og spennande.

Vi følger ei gruppe finske soldatar. Dei er alle erkefinske karakterar på sitt vis. Antti Rokkola (Aho) er det næraste vi kjem ein hovudrollefigur, ein snakkesalig familiefar med notorisk manglande respekt for autoritetar og militær disiplin. Han er òg ein meister i kamp, og fortonar seg som eit mareritt for russarane.

Rokkola og fleire av dei andre soldatane har òg eit liv på heimebane, og filmen gjer eit stort poeng ut av kryssklipping mellom lengtande damer og krigstrøytte menn. Det er eit litt for enkelt dramaturgisk triks.

Sjølv om det vi ser her er ein nedkutta versjon på litt over to timar, kjennest filmen for lang. Den gjentakande, tilbakevendande vegen til skyttargravene rammar inn historia, men fører òg til eit manglande driv i forteljinga. Om noko, viser dette iallfall meiningsløysa med krig, og alle dei som ofrar livet for freden.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis