JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Kompleks dokumentarfilm om komplisert mann

Grunnleggjaren av Wikileaks, Julian Assange, er ingen lett mann å lage film om.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Julian Assange har vore med på å endre verda.

Julian Assange har vore med på å endre verda.

Foto: Tour de Force / Praxis Films

Julian Assange har vore med på å endre verda.

Julian Assange har vore med på å endre verda.

Foto: Tour de Force / Praxis Films

1756
20171020
1756
20171020

Dokumentar

Regi: Laura Poitras

Risk

Julian Assange, Sarah Harrison, Jacob Appelbaum

Dokumentarfilmskapar Laura Poitras vann Oscar for filmen Citizenfour (2014), om varslaren Edward Snowden. Snowden lurer i bakgrunnen også i den nye filmen hennar, Risk. Men denne gongen har Poitras retta kameralinsa mot ein annan varslar, Julian Assange, mannen bak Wikileaks, og ein komplisert figur på alle måtar.

Som for Citizenfour er styrken til Risk den nærgåande forma, kor tett Poitras er på rollefigurane. Det er samtalar mellom henne og Assange, og ingen intervju med eksterne personar. Dette set krav til ein viss forkunnskap rundt han og Wikileaks-prosjektet.

Risk er derfor ingen lett dokumentar. Poitras gir lite eller ingen klargjerande informasjon som set det heile i kontekst. Handlinga er sånn sett rotete og fragmentarisk. Men nettopp det forteljande «rotet» er det som gjer filmen til ei sannferdig og interessant utforsking – ikkje berre av Assange og miljøet hans, men også den kreative prosessen til filmskaparen.

Det har vore mange skjer i sjøen sidan Poitras begynte å filme Assange tilbake i 2010. Dei to har eit komplisert forhold, som når Poitras sjølvrefleksivt kommenterer at Assange ikkje likar henne, jamvel om han stolar på henne.

Filmen sveipar over eit stort tidsrom og viser at verda endrar seg, millimeter for millimeter. Assange har heilt klart vore med på å endra allmenta – eller verda. Men han er ingen helt. Iallfall ikkje ifølgje Poitras, som har laga ein usminka, intim dokumentar om ein mann som no bur på den ecuadorianske ambassaden i London.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er skribent
og student.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dokumentar

Regi: Laura Poitras

Risk

Julian Assange, Sarah Harrison, Jacob Appelbaum

Dokumentarfilmskapar Laura Poitras vann Oscar for filmen Citizenfour (2014), om varslaren Edward Snowden. Snowden lurer i bakgrunnen også i den nye filmen hennar, Risk. Men denne gongen har Poitras retta kameralinsa mot ein annan varslar, Julian Assange, mannen bak Wikileaks, og ein komplisert figur på alle måtar.

Som for Citizenfour er styrken til Risk den nærgåande forma, kor tett Poitras er på rollefigurane. Det er samtalar mellom henne og Assange, og ingen intervju med eksterne personar. Dette set krav til ein viss forkunnskap rundt han og Wikileaks-prosjektet.

Risk er derfor ingen lett dokumentar. Poitras gir lite eller ingen klargjerande informasjon som set det heile i kontekst. Handlinga er sånn sett rotete og fragmentarisk. Men nettopp det forteljande «rotet» er det som gjer filmen til ei sannferdig og interessant utforsking – ikkje berre av Assange og miljøet hans, men også den kreative prosessen til filmskaparen.

Det har vore mange skjer i sjøen sidan Poitras begynte å filme Assange tilbake i 2010. Dei to har eit komplisert forhold, som når Poitras sjølvrefleksivt kommenterer at Assange ikkje likar henne, jamvel om han stolar på henne.

Filmen sveipar over eit stort tidsrom og viser at verda endrar seg, millimeter for millimeter. Assange har heilt klart vore med på å endra allmenta – eller verda. Men han er ingen helt. Iallfall ikkje ifølgje Poitras, som har laga ein usminka, intim dokumentar om ein mann som no bur på den ecuadorianske ambassaden i London.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er skribent
og student.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis