Ei pressehistorie i tida
Den amerikanske presidenten Richard Nixon likte ei kritisk presse like lite som president Donald Trump gjer i dag.
Redaktør (Hanks) og styreleiar (Streep) saman med redaksjonen i ein avgjerande augneblink.
Foto: Nordisk Film Distribusjon AS
HISTORISK DRAMA
Regi: Steven Spielberg
The Post
Med: Meryl Streep, Tom Hanks, Bob Odenkirk
Her er filmen Donald Trump ikkje vil sjå. Ein film som viser kor viktig ei fri og kritisk presse har vore i USA, lenge før dagens «post-truth»-president erklærte krig mot media. Krigen i The Post startar i Vietnam på midten av 60-talet, men flyttar seg raskt til journalistkontoret – og 1971. Redaktøren for The Washington Post, Ben Bradlee (Hanks) anar at konkurrenten The New York Times har ei stor avsløring i vente. Han har rett. Ei kjelde har leke sensitive dokument til avisa om USAs militære intervensjon i Vietnam frå 1945 til 1967. Den sittande presidenten Nixon tar grep og får med lova i hand stansa fleire avsløringar frå The Times av di det trugar «den nasjonale tryggleiken».
– Game on, ropar Bradlee, men han arbeider under vanskelege tilhøve, komplisert av at The Post-eigaren Katharine Graham (Streep) har eit nært venskap til Robert McNamara, den tidlegare forsvarsministeren som tinga rapporten. At avisa til slutt får dokumenta, trykker kritiske saker og vinn fram i retten, er veldokumentert historie.
Likevel veit regissørlegenda Steven Spielberg å halde på spenninga heile vegen. Denne nerven er mykje takka vere Streep og Hanks, som vi aldri må ta for gitt. Særleg Streep er strålande som tvilande kvinne i ein patriarkalsk struktur. Sånn sett er The Post også ein feministisk film.
Eit litt for tydeleg filmspråk – det er som om Spielberg dikterer kva du skal føle – gjer filmen unødvendig lett og melodramatisk. Han kunne berre sett på Graham og Bradlee og stolt meir på publikum.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
HISTORISK DRAMA
Regi: Steven Spielberg
The Post
Med: Meryl Streep, Tom Hanks, Bob Odenkirk
Her er filmen Donald Trump ikkje vil sjå. Ein film som viser kor viktig ei fri og kritisk presse har vore i USA, lenge før dagens «post-truth»-president erklærte krig mot media. Krigen i The Post startar i Vietnam på midten av 60-talet, men flyttar seg raskt til journalistkontoret – og 1971. Redaktøren for The Washington Post, Ben Bradlee (Hanks) anar at konkurrenten The New York Times har ei stor avsløring i vente. Han har rett. Ei kjelde har leke sensitive dokument til avisa om USAs militære intervensjon i Vietnam frå 1945 til 1967. Den sittande presidenten Nixon tar grep og får med lova i hand stansa fleire avsløringar frå The Times av di det trugar «den nasjonale tryggleiken».
– Game on, ropar Bradlee, men han arbeider under vanskelege tilhøve, komplisert av at The Post-eigaren Katharine Graham (Streep) har eit nært venskap til Robert McNamara, den tidlegare forsvarsministeren som tinga rapporten. At avisa til slutt får dokumenta, trykker kritiske saker og vinn fram i retten, er veldokumentert historie.
Likevel veit regissørlegenda Steven Spielberg å halde på spenninga heile vegen. Denne nerven er mykje takka vere Streep og Hanks, som vi aldri må ta for gitt. Særleg Streep er strålande som tvilande kvinne i ein patriarkalsk struktur. Sånn sett er The Post også ein feministisk film.
Eit litt for tydeleg filmspråk – det er som om Spielberg dikterer kva du skal føle – gjer filmen unødvendig lett og melodramatisk. Han kunne berre sett på Graham og Bradlee og stolt meir på publikum.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ragnar Bjerkreim har teke utgangspunkt i Josef-forteljinga i 1. Mosebok. Prosjektet tek for seg flukt, emigrasjon og folkevandring til ulike tider og på ulike kontinent.
Foto: Gry Monica Hellevik
Gjennom byar, under bru
Ragnar Bjerkreims Stjernesti famnar breitt, med mange røyster og opne landskap.