JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Ei pressehistorie i tida

Den amerikanske presidenten Richard Nixon likte ei kritisk presse like lite som president Donald Trump gjer i dag.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Redaktør (Hanks) og styreleiar (Streep) saman med redaksjonen i ein avgjerande augneblink.

Redaktør (Hanks) og styreleiar (Streep) saman med redaksjonen i ein avgjerande augneblink.

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

Redaktør (Hanks) og styreleiar (Streep) saman med redaksjonen i ein avgjerande augneblink.

Redaktør (Hanks) og styreleiar (Streep) saman med redaksjonen i ein avgjerande augneblink.

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

1819
20180216
1819
20180216

HISTORISK DRAMA

Regi: Steven Spielberg

The Post

Med: Meryl Streep, Tom Hanks, Bob Odenkirk

Her er filmen Donald Trump ikkje vil sjå. Ein film som viser kor viktig ei fri og kritisk presse har vore i USA, lenge før dagens «post-truth»-president erklærte krig mot media. Krigen i The Post startar i Vietnam på midten av 60-talet, men flyttar seg raskt til journalistkontoret – og 1971. Redaktøren for The Washington Post, Ben Bradlee (Hanks) anar at konkurrenten The New York Times har ei stor avsløring i vente. Han har rett. Ei kjelde har leke sensitive dokument til avisa om USAs militære intervensjon i Vietnam frå 1945 til 1967. Den sittande presidenten Nixon tar grep og får med lova i hand stansa fleire avsløringar frå The Times av di det trugar «den nasjonale tryggleiken».

– Game on, ropar Bradlee, men han arbeider under vanskelege tilhøve, komplisert av at The Post-eigaren Katharine Graham (Streep) har eit nært venskap til Robert McNamara, den tidlegare forsvarsministeren som tinga rapporten. At avisa til slutt får dokumenta, trykker kritiske saker og vinn fram i retten, er veldokumentert historie.

Likevel veit regissørlegenda Steven Spielberg å halde på spenninga heile vegen. Denne nerven er mykje takka vere Streep og Hanks, som vi aldri må ta for gitt. Særleg Streep er strålande som tvilande kvinne i ein patriarkalsk struktur. Sånn sett er The Post også ein feministisk film.

Eit litt for tydeleg filmspråk – det er som om Spielberg dikterer kva du skal føle – gjer filmen unødvendig lett og melodramatisk. Han kunne berre sett på Graham og Bradlee og stolt meir på publikum.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

HISTORISK DRAMA

Regi: Steven Spielberg

The Post

Med: Meryl Streep, Tom Hanks, Bob Odenkirk

Her er filmen Donald Trump ikkje vil sjå. Ein film som viser kor viktig ei fri og kritisk presse har vore i USA, lenge før dagens «post-truth»-president erklærte krig mot media. Krigen i The Post startar i Vietnam på midten av 60-talet, men flyttar seg raskt til journalistkontoret – og 1971. Redaktøren for The Washington Post, Ben Bradlee (Hanks) anar at konkurrenten The New York Times har ei stor avsløring i vente. Han har rett. Ei kjelde har leke sensitive dokument til avisa om USAs militære intervensjon i Vietnam frå 1945 til 1967. Den sittande presidenten Nixon tar grep og får med lova i hand stansa fleire avsløringar frå The Times av di det trugar «den nasjonale tryggleiken».

– Game on, ropar Bradlee, men han arbeider under vanskelege tilhøve, komplisert av at The Post-eigaren Katharine Graham (Streep) har eit nært venskap til Robert McNamara, den tidlegare forsvarsministeren som tinga rapporten. At avisa til slutt får dokumenta, trykker kritiske saker og vinn fram i retten, er veldokumentert historie.

Likevel veit regissørlegenda Steven Spielberg å halde på spenninga heile vegen. Denne nerven er mykje takka vere Streep og Hanks, som vi aldri må ta for gitt. Særleg Streep er strålande som tvilande kvinne i ein patriarkalsk struktur. Sånn sett er The Post også ein feministisk film.

Eit litt for tydeleg filmspråk – det er som om Spielberg dikterer kva du skal føle – gjer filmen unødvendig lett og melodramatisk. Han kunne berre sett på Graham og Bradlee og stolt meir på publikum.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er student, skribent og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis