JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå historiaKunnskap

Tordenskjolds soldatar

Naturen og geografien spela ei rolle for maktspreiinga på Vestlandet, med ringe vilkår for samfunnsparasittar som arbeidsfolk i rikare strok  måtte dragast med.

Naturen og geografien spela ei rolle for maktspreiinga på Vestlandet, med ringe vilkår for samfunnsparasittar som arbeidsfolk i rikare strok måtte dragast med.

Frå historiaKunnskap

Tordenskjolds soldatar

Naturen og geografien spela ei rolle for maktspreiinga på Vestlandet, med ringe vilkår for samfunnsparasittar som arbeidsfolk i rikare strok  måtte dragast med.

Naturen og geografien spela ei rolle for maktspreiinga på Vestlandet, med ringe vilkår for samfunnsparasittar som arbeidsfolk i rikare strok måtte dragast med.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3128
20230519
3128
20230519

Makta er ein aktør i alt samfunnsliv. Av og til er ho brutal og synleg, andre gonger er ho mektig, mjuk og elastisk, nesten usynleg.

Noreg er eit land med mykje geografi og ulik geografi. Og med spreidd makt.

Og den ulike geografien har på mange måtar forma maktmønsteret og maktfordelinga rundt i landet.

Flatbygdene på Austlandet og i Trøndelag skapte føresetnader for storgardar og lokal rikdom. Dei rike skogane auka denne rikdommen.

Men det skapte også fattigfolk og store lokale klasseskilnader. Austlandsbygdene og dalane der bar fram rikeleg med både nazistar og kommunistar. Siste NKP-aren på Stortinget kom frå Hedmark.

Nordpå var det fisket som vart hovudnæringa. Og kampen kom til å stå om fiskehandelen, der det fanst ein marknad med vegar til rikdom.

Somme fann desse vegane og la hendene på denne rikdommen. Nessekongane tok over fiskehandelen og vart rike ved det. Hos dei var det kultur og velstand, medan armoda grodde rundt om. Også her, med fisken som næringsgrunnlag, voks det fram djupe klasseskilnader.

På Vestlandet var det annleis. Naturen var ugjestmild og karrig. Gardane var små og fulle av fjell, stein og myrar. Her var det lite rom for rikdom og storgardar. Det var først då steinbukken dukka opp og fjerna all steinen i jorda på Jæren, at det moderne jærjordbruket vart skapt.

Og fisket var lokalt.

Men også desse nøkterne livsvilkåra skapte maktstrukturar.

Ein mann var ikkje ein mann, og ei røyst var ikkje ei røyst. Alle talde ikkje likt. Og kvinnene talde ikkje.

Det var mykje som skulle gjerast og stellast med: Feavlslag og hesteavlslag, bedehus, skule og kyrkje, heradsstyre og skulestyre, meieri og handelslag.

Dei som styrte med dette, var stort sett ein liten, eksklusiv flokk. Det var ulikt fordelt. Vestbø, ei lita grend på Finnøy, heldt øya med ordførarar i årevis, medan andre større grender aldri hadde nokon i heradstyret. Denne vesle flokken treivst i lag og hadde privat omgang. Og dei valde og støtta kvarandre.

Klasseskilnadane var små. Rikdom, som på Austlandet og hos nessekongane, fanst knapt. Det var ikkje materielt grunnlag for noko slikt.

Det som fanst, var det vi kan kalla trygg velstand – og ein del fattigdom.

Ekstremisme hadde dårlege kår her. Kommunistar fanst ikkje, knapt nok arbeidarpartifolk. Dei borgarlege dominerte. Heller ikkje dei hadde organiserte partilag. Partipolitikk var ikkje viktig. Då det måtte skaffast ein naziordførar under krigen, hadde kommunen ingen å stille med. Dei måtte låne ein kar frå Stavanger. Han hadde hytte på Finnøy.

Så spela nok naturen og geografien ei rolle for samfunnsutviklinga og maktspreiinga på Vestlandet. Makta var vanskeleg å samle. Elitane vart veikare og mindre. Småbøndene tok ansvar for samfunnet, andre bønder fanst ikkje.

Og ettertida vil meine at samfunnet vart godt styrt. Kyrne mjølka meir, lamma vart tyngre, det nye bedehuset vart bygt, ved dugnad, og skulehusa vart vel haldne i stand.

Det var nok meir kvardag her enn det var på storgardane på Austlandet, eller hos nessekongane nordpå.

Vestlandet vart, med dagens språk, styrt av folk flest.

Andreas Skartveit

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Makta er ein aktør i alt samfunnsliv. Av og til er ho brutal og synleg, andre gonger er ho mektig, mjuk og elastisk, nesten usynleg.

Noreg er eit land med mykje geografi og ulik geografi. Og med spreidd makt.

Og den ulike geografien har på mange måtar forma maktmønsteret og maktfordelinga rundt i landet.

Flatbygdene på Austlandet og i Trøndelag skapte føresetnader for storgardar og lokal rikdom. Dei rike skogane auka denne rikdommen.

Men det skapte også fattigfolk og store lokale klasseskilnader. Austlandsbygdene og dalane der bar fram rikeleg med både nazistar og kommunistar. Siste NKP-aren på Stortinget kom frå Hedmark.

Nordpå var det fisket som vart hovudnæringa. Og kampen kom til å stå om fiskehandelen, der det fanst ein marknad med vegar til rikdom.

Somme fann desse vegane og la hendene på denne rikdommen. Nessekongane tok over fiskehandelen og vart rike ved det. Hos dei var det kultur og velstand, medan armoda grodde rundt om. Også her, med fisken som næringsgrunnlag, voks det fram djupe klasseskilnader.

På Vestlandet var det annleis. Naturen var ugjestmild og karrig. Gardane var små og fulle av fjell, stein og myrar. Her var det lite rom for rikdom og storgardar. Det var først då steinbukken dukka opp og fjerna all steinen i jorda på Jæren, at det moderne jærjordbruket vart skapt.

Og fisket var lokalt.

Men også desse nøkterne livsvilkåra skapte maktstrukturar.

Ein mann var ikkje ein mann, og ei røyst var ikkje ei røyst. Alle talde ikkje likt. Og kvinnene talde ikkje.

Det var mykje som skulle gjerast og stellast med: Feavlslag og hesteavlslag, bedehus, skule og kyrkje, heradsstyre og skulestyre, meieri og handelslag.

Dei som styrte med dette, var stort sett ein liten, eksklusiv flokk. Det var ulikt fordelt. Vestbø, ei lita grend på Finnøy, heldt øya med ordførarar i årevis, medan andre større grender aldri hadde nokon i heradstyret. Denne vesle flokken treivst i lag og hadde privat omgang. Og dei valde og støtta kvarandre.

Klasseskilnadane var små. Rikdom, som på Austlandet og hos nessekongane, fanst knapt. Det var ikkje materielt grunnlag for noko slikt.

Det som fanst, var det vi kan kalla trygg velstand – og ein del fattigdom.

Ekstremisme hadde dårlege kår her. Kommunistar fanst ikkje, knapt nok arbeidarpartifolk. Dei borgarlege dominerte. Heller ikkje dei hadde organiserte partilag. Partipolitikk var ikkje viktig. Då det måtte skaffast ein naziordførar under krigen, hadde kommunen ingen å stille med. Dei måtte låne ein kar frå Stavanger. Han hadde hytte på Finnøy.

Så spela nok naturen og geografien ei rolle for samfunnsutviklinga og maktspreiinga på Vestlandet. Makta var vanskeleg å samle. Elitane vart veikare og mindre. Småbøndene tok ansvar for samfunnet, andre bønder fanst ikkje.

Og ettertida vil meine at samfunnet vart godt styrt. Kyrne mjølka meir, lamma vart tyngre, det nye bedehuset vart bygt, ved dugnad, og skulehusa vart vel haldne i stand.

Det var nok meir kvardag her enn det var på storgardane på Austlandet, eller hos nessekongane nordpå.

Vestlandet vart, med dagens språk, styrt av folk flest.

Andreas Skartveit

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis