JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

På ville vegar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2364
20220805
2364
20220805

Ellevill bruk av vill kan nok gå folk på nervane, men å slå vilt om seg med sjuk og sinnssjuk eggjar opp endå fleire. Seiemåtane «heilt vilt» og «heilt (sinns)sjukt» tyder mykje det same, og dei vert nytta om både gledelege og leie hendingar. Her skal me ikkje forvilla oss inn i det ordskiftet. Me nøyer oss med å slå fast at ord jamt vert tekne i bruk på nye måtar. Ein gong i tida var det radt nokon som meinte at det var merkeleg å nytta vill om tap av orienteringssansen («gå seg vill»).

Den opphavlege tydinga til vill er ‘som lever eller veks i fri naturtilstand; utamd, udyrka’. Ordet har framleis denne tydinga. Me kan temja ein vill hest og slå fast at ei plante ikkje veks vilt i Noreg. Dessutan har me eit villnis av samansetjingar med vill, som villrein, villaks, villsvin, villbringebær, villmark, villdyr og jamvel villsnø. (Språkrådet tilråder natursnø.) Granskarane er i villreie om opphavet til vill, men ordet finst i alle dei nærskylde måla. Substantivet vilt («fisk og vilt») kjem frå lågtysk.

Alt i mellomalderen var det vanleg å nytta vill om det å vera ført på avvegar i bokstavleg eller biletleg meining. Ei rad norrøne nemningar for mistak, kjettarskap og narring har førefestet villu, som villubiskup (‘falsk bisp’), villumeistari (‘ranglærar’) og villusamr (‘villeiande, forførande, falsk’).

Stundom vildrar me oss bort på eiga hand, andre gonger er det illkyndte folk og makter som fører oss på villspor eller villstig. Ellevill (frå dansk) har grunntydinga ‘gjord vill av alvetrolldom’. Aasen definerer villarkorn som «Tryllemiddel, hvorved En forvildes eller taber sin Hukommelse» (Norsk Ordbog). Ord som villgras og villstrå («koma på villstrå») vart visst opphavleg nytta om urter med tryllande kraft. Legg skulda på urtene neste gong du er ættvill (el. retningsvill), rådvill, døgervill eller villfaren på anna vis!

Frå grunntydinga ‘utamd’ er ikkje vegen lang til ‘livleg’, ‘styrlaus’, ‘oppøst’ og liknande. Villbassane og villstyringane hadde nok lika seg i Det ville vesten. Nokre av dei er i alle fall ville etter villvestfilmar. Me omtalar ikkje lenger andre folkeslag som ville, men me talar jamleg om villmannskøyring og annan villmannskap. Og som ordtaket seier: «D’er mang ein spak og still som før var kåt og vill.»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ellevill bruk av vill kan nok gå folk på nervane, men å slå vilt om seg med sjuk og sinnssjuk eggjar opp endå fleire. Seiemåtane «heilt vilt» og «heilt (sinns)sjukt» tyder mykje det same, og dei vert nytta om både gledelege og leie hendingar. Her skal me ikkje forvilla oss inn i det ordskiftet. Me nøyer oss med å slå fast at ord jamt vert tekne i bruk på nye måtar. Ein gong i tida var det radt nokon som meinte at det var merkeleg å nytta vill om tap av orienteringssansen («gå seg vill»).

Den opphavlege tydinga til vill er ‘som lever eller veks i fri naturtilstand; utamd, udyrka’. Ordet har framleis denne tydinga. Me kan temja ein vill hest og slå fast at ei plante ikkje veks vilt i Noreg. Dessutan har me eit villnis av samansetjingar med vill, som villrein, villaks, villsvin, villbringebær, villmark, villdyr og jamvel villsnø. (Språkrådet tilråder natursnø.) Granskarane er i villreie om opphavet til vill, men ordet finst i alle dei nærskylde måla. Substantivet vilt («fisk og vilt») kjem frå lågtysk.

Alt i mellomalderen var det vanleg å nytta vill om det å vera ført på avvegar i bokstavleg eller biletleg meining. Ei rad norrøne nemningar for mistak, kjettarskap og narring har førefestet villu, som villubiskup (‘falsk bisp’), villumeistari (‘ranglærar’) og villusamr (‘villeiande, forførande, falsk’).

Stundom vildrar me oss bort på eiga hand, andre gonger er det illkyndte folk og makter som fører oss på villspor eller villstig. Ellevill (frå dansk) har grunntydinga ‘gjord vill av alvetrolldom’. Aasen definerer villarkorn som «Tryllemiddel, hvorved En forvildes eller taber sin Hukommelse» (Norsk Ordbog). Ord som villgras og villstrå («koma på villstrå») vart visst opphavleg nytta om urter med tryllande kraft. Legg skulda på urtene neste gong du er ættvill (el. retningsvill), rådvill, døgervill eller villfaren på anna vis!

Frå grunntydinga ‘utamd’ er ikkje vegen lang til ‘livleg’, ‘styrlaus’, ‘oppøst’ og liknande. Villbassane og villstyringane hadde nok lika seg i Det ville vesten. Nokre av dei er i alle fall ville etter villvestfilmar. Me omtalar ikkje lenger andre folkeslag som ville, men me talar jamleg om villmannskøyring og annan villmannskap. Og som ordtaket seier: «D’er mang ein spak og still som før var kåt og vill.»

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Foto: Heiko Junge / NTB

IntervjuSamfunn
Sofie May Rånes

Moralske kvalar

Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis