JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå matfatetKunnskap

Energidrikk

Sjølv ikkje drikkevarebransjen får energi til å oppstå frå ingenting.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Mykje energi, få kaloriar: Kor mykje sprut er det eigentleg i energidrikkhylla?

Mykje energi, få kaloriar: Kor mykje sprut er det eigentleg i energidrikkhylla?

Foto: Dietmar Rabich / Wikimedia Commons

Mykje energi, få kaloriar: Kor mykje sprut er det eigentleg i energidrikkhylla?

Mykje energi, få kaloriar: Kor mykje sprut er det eigentleg i energidrikkhylla?

Foto: Dietmar Rabich / Wikimedia Commons

4239
20220624
4239
20220624

Uansett kor mykje ein prøver, er dei nærast umoglege å oversjå: Ikkje berre har boksane med energidrikk så skrikande design at dei nærast hoppar mot oss, men hyllene – og ikkje minst kjøleskåpa – med dei fyller stadig fleire kvadratmeter i butikkane. Spar tilbyr 50 variantar, hjå nettbutikken til Coop finn eg heile 73 energidrikkar i sortimentet. Kan det likevel vere at alle saman er ei misforståing?

Ja, for kva har mange av desse energidrikkane til felles? Anten det no er Mack Explo Orange Madness, Battery No Calorie eller Nocco Limone, så inneheld drikken langt under ti kaloriar per hundre gram. Mange er av drikkane er faktisk heilt frie for kaloriar. Og kan dei då, sånn heilt eigentleg, gje oss energi?

Noko som skjer

Vi skal ein tur attende til skulebenken – for energi, frå gresk energeia, som tyder styrke – er per definisjon både «evna til å utføre arbeid» (Wikipedia) og «det som kan få noko til å skje» (Store norske leksikon). Energi kan verken oppstå eller forsvinne, lærte vi opptil fleire gonger gjennom skuleåra. Energi kan målast i joule (J), i kilowattimar (KWh) eller i kaloriar (cal) eller kilokaloriar (kcal). Ein kalori er energien som må til for å auke temperaturen i eitt gram vatn med ei grad celsius i eit trykk på ein atmosfære.

Eit vakse menneske treng kring to millionar kaloriar kvar dag for å halde seg gåande. Fordi det er eit stort tal, brukar vi vanlegvis kilokaloriar – og seier at vi treng kring 2000 kcal kvar dag. Det er desse kaloriane vi hentar energien vår frå, seier vi, og har heilt rett. Så, i ei verd der energi verken kan oppstå eller forsvinne, korleis kan ein drikk utan kaloriar gje oss energi?

Kort oppsummert: Han kan ikkje det. Sukkerfri energidrikk gjev oss ikkje energi. Det tilsetninga av stoffa koffein og taurin i desse drikkane derimot gjer, er å gje oss kjensla av å få meir energi. Desse stoffa er nemleg sentralstimulerande. Koffein stimulerer sentralnervesystemet, slik at vi kjenner oss vaknare, meir konsentrerte, og reaksjonsevna vert betre.

Dei fleste av oss er vel alt godt kjende med koffein frå kaffi og te – forskarar meiner å ha funne at vi menneske har drukke koffeinhaldig te i over 5000 år, og det er funne prov på kaffibønner i Midtausten tusen år attende i tid. Taurin, derimot, er eit nyare produkt i energiverda – om enn ikkje i menneskekroppen.

Ikkje dyregalle

Stoffet vart oppdaga i studiar av dyregalle, men all taurin i energidrikkar er syntetisk framstilte. Taurin er likevel ikkje noko framandt for oss – tvert om, ein person som veg 75 kilo, har til kvar tid 75 gram av aminosulfonsyra taurin i kroppen. Både skjelettmusklar, netthinne og altså sentralnervesystem nyt godt av den svovelhaldige aminosyra.

Kor godt taurin eigentleg fungerer i energidrikkar, er ein derimot meir usikker på. I det minste har fleire studiar konkludert med at taurin reduserer den oppkvikkande verknaden av koffein – samtidig som innhaldet av taurin i den same drikken er for lågt til verkeleg å verke oppkvikkande.

Kan ein ikkje då berre sette til meir taurin? Vitskapskomiteen for Mattryggleik (VKM) gjorde i 2015 ei risikovurdering av taurin i energidrikkar og kom til at eit høgt inntak av taurinhaldige energidrikkar kan ha negative effektar på hjartet og sentralnervesystemet. Eit høgt inntak vert definert som over 2000 mg per dag, men du skal drikke veldig mykje energidrikk for å få i deg så mykje.

Likevel: Om taurin har få positive effektar og kanskje ikkje eingong verkar særleg oppkvikkande, kvifor skal vi drikke det då? Faktum er at energidrikkar flest ikkje inneheld eitt einaste positivt næringsstoff – til skilnad frå kaffi, som til dømes gjev oss nordmenn så mykje som halvparten av antioksidantane våre.

Også her handlar det sjølvsagt om måtehald – altfor mykje kaffi er like lite sunt som altfor mykje taurinhaldig energidrikk. Eg synest likevel det er hyggelegare å drikke noko som kjem frå ei råvare – ei kaffibønne eller eit teblad – enn noko som har vore gjennom ein heil industripark av kjemiske prosessar, for å kjenne meg pigg og oppkvikka. Energien hentar eg uansett heilt andre stadar.

Siri Helle

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Uansett kor mykje ein prøver, er dei nærast umoglege å oversjå: Ikkje berre har boksane med energidrikk så skrikande design at dei nærast hoppar mot oss, men hyllene – og ikkje minst kjøleskåpa – med dei fyller stadig fleire kvadratmeter i butikkane. Spar tilbyr 50 variantar, hjå nettbutikken til Coop finn eg heile 73 energidrikkar i sortimentet. Kan det likevel vere at alle saman er ei misforståing?

Ja, for kva har mange av desse energidrikkane til felles? Anten det no er Mack Explo Orange Madness, Battery No Calorie eller Nocco Limone, så inneheld drikken langt under ti kaloriar per hundre gram. Mange er av drikkane er faktisk heilt frie for kaloriar. Og kan dei då, sånn heilt eigentleg, gje oss energi?

Noko som skjer

Vi skal ein tur attende til skulebenken – for energi, frå gresk energeia, som tyder styrke – er per definisjon både «evna til å utføre arbeid» (Wikipedia) og «det som kan få noko til å skje» (Store norske leksikon). Energi kan verken oppstå eller forsvinne, lærte vi opptil fleire gonger gjennom skuleåra. Energi kan målast i joule (J), i kilowattimar (KWh) eller i kaloriar (cal) eller kilokaloriar (kcal). Ein kalori er energien som må til for å auke temperaturen i eitt gram vatn med ei grad celsius i eit trykk på ein atmosfære.

Eit vakse menneske treng kring to millionar kaloriar kvar dag for å halde seg gåande. Fordi det er eit stort tal, brukar vi vanlegvis kilokaloriar – og seier at vi treng kring 2000 kcal kvar dag. Det er desse kaloriane vi hentar energien vår frå, seier vi, og har heilt rett. Så, i ei verd der energi verken kan oppstå eller forsvinne, korleis kan ein drikk utan kaloriar gje oss energi?

Kort oppsummert: Han kan ikkje det. Sukkerfri energidrikk gjev oss ikkje energi. Det tilsetninga av stoffa koffein og taurin i desse drikkane derimot gjer, er å gje oss kjensla av å få meir energi. Desse stoffa er nemleg sentralstimulerande. Koffein stimulerer sentralnervesystemet, slik at vi kjenner oss vaknare, meir konsentrerte, og reaksjonsevna vert betre.

Dei fleste av oss er vel alt godt kjende med koffein frå kaffi og te – forskarar meiner å ha funne at vi menneske har drukke koffeinhaldig te i over 5000 år, og det er funne prov på kaffibønner i Midtausten tusen år attende i tid. Taurin, derimot, er eit nyare produkt i energiverda – om enn ikkje i menneskekroppen.

Ikkje dyregalle

Stoffet vart oppdaga i studiar av dyregalle, men all taurin i energidrikkar er syntetisk framstilte. Taurin er likevel ikkje noko framandt for oss – tvert om, ein person som veg 75 kilo, har til kvar tid 75 gram av aminosulfonsyra taurin i kroppen. Både skjelettmusklar, netthinne og altså sentralnervesystem nyt godt av den svovelhaldige aminosyra.

Kor godt taurin eigentleg fungerer i energidrikkar, er ein derimot meir usikker på. I det minste har fleire studiar konkludert med at taurin reduserer den oppkvikkande verknaden av koffein – samtidig som innhaldet av taurin i den same drikken er for lågt til verkeleg å verke oppkvikkande.

Kan ein ikkje då berre sette til meir taurin? Vitskapskomiteen for Mattryggleik (VKM) gjorde i 2015 ei risikovurdering av taurin i energidrikkar og kom til at eit høgt inntak av taurinhaldige energidrikkar kan ha negative effektar på hjartet og sentralnervesystemet. Eit høgt inntak vert definert som over 2000 mg per dag, men du skal drikke veldig mykje energidrikk for å få i deg så mykje.

Likevel: Om taurin har få positive effektar og kanskje ikkje eingong verkar særleg oppkvikkande, kvifor skal vi drikke det då? Faktum er at energidrikkar flest ikkje inneheld eitt einaste positivt næringsstoff – til skilnad frå kaffi, som til dømes gjev oss nordmenn så mykje som halvparten av antioksidantane våre.

Også her handlar det sjølvsagt om måtehald – altfor mykje kaffi er like lite sunt som altfor mykje taurinhaldig energidrikk. Eg synest likevel det er hyggelegare å drikke noko som kjem frå ei råvare – ei kaffibønne eller eit teblad – enn noko som har vore gjennom ein heil industripark av kjemiske prosessar, for å kjenne meg pigg og oppkvikka. Energien hentar eg uansett heilt andre stadar.

Siri Helle

Korleis kan ein drikk utan kaloriar gje oss energi?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis