Årvak i vokestova
Når skal ein sova, og når skal ein vera vaken? Nokre er morgonvake og kveldsvævde: Dei vaknar tidleg og er opplagde om morgonen, men er huga til å sova om kvelden. Dei kan òg kalla seg årvakne (eig. ‘tidleg vaken’). Andre er kveldvake og morgonsvævde. Dei som har lett for å vaka om natta og sova om dagen, har stundom fått dei leie orda andsvævd (‘motsvævd’) og rangsvævd klistra på seg. Anten ein er slik eller slik, er det uråd å lura seg unna svevnen: «Di lenger ein vaker, di lenger søv ein sidan.»
Vaka (norr. vaka) har vakt over oss lenge, og ordet har om lag same forma i dei germanske måla. Attåt vaka (norsk, svensk, islandsk, færøysk) har me engelsk wake, tysk wachen og nederlandsk waken. Bokmålsforma våke kjem av dansk våge. Ordet høyrer til ei ætt med mange friske og opplagde ord, som latin vegetus (‘livleg, kvik’), vigil (‘vaken, årvaken’) og vigilia (‘nattevaking; nattevakt; nattgudsteneste’).
Til og med folk som ikkje er so oppvakte, skjønar at vaka er nærskyldt vaken, vak, vakna og vekkja. Det sistnemnde ordet vart drøft her i nr. 51/2016. Vaka i tydinga ‘spretta i vassflata; flyta’ («fisken vaker») kjem frå lågtysk eller nederlandsk, men det er i grunnen same ordet som vaka (‘vera vaken, ikkje (få) sova’). Frå lågtysk kjem òg vakt (t.d. dørvakt), som har grunntydinga ‘det å vaka’. Hokjønnsordet vake eller voke (jf. norr. vaka, oblik kasus vöku) har målføreformer som våko, voko og vuku. Ordet ter seg i stytt form i jonsok (eig. jonsvoke) og olsok (olavsvoke).
Tanken på å verta overvakt kan gjera kven som helst andvaken (‘svevnlaus’). Men overvaking kan òg vera bra: Dei som ligg til overvaking på sjukehuset, er i trygge hender, i alle fall om det er vakne folk på vakt. I dag har mange ei vaknande interesse for woke-omgrepet, og nokre av dei trivst på valvake (frå svensk). Før i tida heldt folk vokestove eller likvoke: Då møttest dei og vakte og song over eit lik nettene før gravferda. Målet var å halda vonde ånder borte.
Oppvakning er ei sak for seg. Dei som er lettvake, bråvaknar eller tverrvaknar berre me ledar ein finger. Andre søv so tungt at me spør oss om dei nokon gong kjem til å vakna att. Men anten me er ljosvakne eller halvvakne, lyt me syta for at sanninga ikkje duppar av: «Når sanninga søv, vaker lygna.»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Når skal ein sova, og når skal ein vera vaken? Nokre er morgonvake og kveldsvævde: Dei vaknar tidleg og er opplagde om morgonen, men er huga til å sova om kvelden. Dei kan òg kalla seg årvakne (eig. ‘tidleg vaken’). Andre er kveldvake og morgonsvævde. Dei som har lett for å vaka om natta og sova om dagen, har stundom fått dei leie orda andsvævd (‘motsvævd’) og rangsvævd klistra på seg. Anten ein er slik eller slik, er det uråd å lura seg unna svevnen: «Di lenger ein vaker, di lenger søv ein sidan.»
Vaka (norr. vaka) har vakt over oss lenge, og ordet har om lag same forma i dei germanske måla. Attåt vaka (norsk, svensk, islandsk, færøysk) har me engelsk wake, tysk wachen og nederlandsk waken. Bokmålsforma våke kjem av dansk våge. Ordet høyrer til ei ætt med mange friske og opplagde ord, som latin vegetus (‘livleg, kvik’), vigil (‘vaken, årvaken’) og vigilia (‘nattevaking; nattevakt; nattgudsteneste’).
Til og med folk som ikkje er so oppvakte, skjønar at vaka er nærskyldt vaken, vak, vakna og vekkja. Det sistnemnde ordet vart drøft her i nr. 51/2016. Vaka i tydinga ‘spretta i vassflata; flyta’ («fisken vaker») kjem frå lågtysk eller nederlandsk, men det er i grunnen same ordet som vaka (‘vera vaken, ikkje (få) sova’). Frå lågtysk kjem òg vakt (t.d. dørvakt), som har grunntydinga ‘det å vaka’. Hokjønnsordet vake eller voke (jf. norr. vaka, oblik kasus vöku) har målføreformer som våko, voko og vuku. Ordet ter seg i stytt form i jonsok (eig. jonsvoke) og olsok (olavsvoke).
Tanken på å verta overvakt kan gjera kven som helst andvaken (‘svevnlaus’). Men overvaking kan òg vera bra: Dei som ligg til overvaking på sjukehuset, er i trygge hender, i alle fall om det er vakne folk på vakt. I dag har mange ei vaknande interesse for woke-omgrepet, og nokre av dei trivst på valvake (frå svensk). Før i tida heldt folk vokestove eller likvoke: Då møttest dei og vakte og song over eit lik nettene før gravferda. Målet var å halda vonde ånder borte.
Oppvakning er ei sak for seg. Dei som er lettvake, bråvaknar eller tverrvaknar berre me ledar ein finger. Andre søv so tungt at me spør oss om dei nokon gong kjem til å vakna att. Men anten me er ljosvakne eller halvvakne, lyt me syta for at sanninga ikkje duppar av: «Når sanninga søv, vaker lygna.»
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.