Frå Nobel-forlaget
Eit skriftspråk treng ei ordbok, ein litteratur og ei litteraturhistorie. Slik svara Jon Fosse meg då eg spurde han til råds nokre år før Samlaget sitt 150-årsjubileum i 2018. Fosse hadde då lenge vore pådrivar for å få Samlaget til å lage den nynorske litteraturhistoria. Boka, som er skriven av Jan Inge Sørbø, kom til jubileet. Mykje takka vere Fosse.
Om ein ikkje er kulturelt nynorsk, er det ikkje sjølvsagt korfor den nynorske litteraturen treng si eiga litteraturhistorie. Men for ein skriftkultur som har dokumentert seg sjølv heilt frå Ivar Aasen starta sitt innsamlings- og systematiseringsarbeid, og opp til den nynorske litteraturhistoria, ligg dokumentasjonsbehovet djupt i kulturen. Om me ikkje dokumenterer oss sjølv, gjer ingen det. Og utan dokumentasjon finst me ikkje. Det er slik motstraumskulturar har tenkt. Slik dei held seg i live, også vår. Til me blir store og sterke nok til å bli dokumenterte av hegemoniet.
I 1868 blei det ifølge Samlags-historia sagt frå den danskskrivande delen av borgarskapet at dette bondske språket aldri kan styre landet, finne opp nye ting eller drive forretning. Når Jon Fosse vinn den fremste litteraturprisen verda byd på, er nynorsken blitt stor. Då er litteratur skriven på nynorsk blitt verdslitteratur. Det betyr uendeleg mykje for nynorskskrivande og -brukande. Kanskje såg sjølv ikkje Ivar Aasen for seg akkurat dette.
Det er eit privilegium å jobbe i Samlaget samtidig som Jon Fosse når høgdepunktet i karrieren. Samlaget vart trass alt skipa i 1868. Jon Fosse debuterte i 1983. Fleire generasjonar samlagstilsette har bidrege på ferda. Det betyr også at vegen fram til prisen har vore lang. Lengda illustrerer godt arbeidet med litteratur. Dei lange tankane treng tid og tolmod og gode arbeidsvilkår.
Jon Fosse har sjølv sagt at Kulturrådets innkjøpsordning har vore avgjerande for hans utvikling. På mange måtar er prisen derfor også eit vink til det norske litterære systemet og heile det norske litterære etablissementet. Sjølv om Mats Malm neppe hadde det i tankane då han opna den vidgjetne døra på til Svenska Akademien og sa at årets Nobelpris i litteratur går til den norske forfattaren Jon Fosse.
Edmund Austigard
Edmund Austigard er forfattar og forlagsredaktør i Samlaget.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eit skriftspråk treng ei ordbok, ein litteratur og ei litteraturhistorie. Slik svara Jon Fosse meg då eg spurde han til råds nokre år før Samlaget sitt 150-årsjubileum i 2018. Fosse hadde då lenge vore pådrivar for å få Samlaget til å lage den nynorske litteraturhistoria. Boka, som er skriven av Jan Inge Sørbø, kom til jubileet. Mykje takka vere Fosse.
Om ein ikkje er kulturelt nynorsk, er det ikkje sjølvsagt korfor den nynorske litteraturen treng si eiga litteraturhistorie. Men for ein skriftkultur som har dokumentert seg sjølv heilt frå Ivar Aasen starta sitt innsamlings- og systematiseringsarbeid, og opp til den nynorske litteraturhistoria, ligg dokumentasjonsbehovet djupt i kulturen. Om me ikkje dokumenterer oss sjølv, gjer ingen det. Og utan dokumentasjon finst me ikkje. Det er slik motstraumskulturar har tenkt. Slik dei held seg i live, også vår. Til me blir store og sterke nok til å bli dokumenterte av hegemoniet.
I 1868 blei det ifølge Samlags-historia sagt frå den danskskrivande delen av borgarskapet at dette bondske språket aldri kan styre landet, finne opp nye ting eller drive forretning. Når Jon Fosse vinn den fremste litteraturprisen verda byd på, er nynorsken blitt stor. Då er litteratur skriven på nynorsk blitt verdslitteratur. Det betyr uendeleg mykje for nynorskskrivande og -brukande. Kanskje såg sjølv ikkje Ivar Aasen for seg akkurat dette.
Det er eit privilegium å jobbe i Samlaget samtidig som Jon Fosse når høgdepunktet i karrieren. Samlaget vart trass alt skipa i 1868. Jon Fosse debuterte i 1983. Fleire generasjonar samlagstilsette har bidrege på ferda. Det betyr også at vegen fram til prisen har vore lang. Lengda illustrerer godt arbeidet med litteratur. Dei lange tankane treng tid og tolmod og gode arbeidsvilkår.
Jon Fosse har sjølv sagt at Kulturrådets innkjøpsordning har vore avgjerande for hans utvikling. På mange måtar er prisen derfor også eit vink til det norske litterære systemet og heile det norske litterære etablissementet. Sjølv om Mats Malm neppe hadde det i tankane då han opna den vidgjetne døra på til Svenska Akademien og sa at årets Nobelpris i litteratur går til den norske forfattaren Jon Fosse.
Edmund Austigard
Edmund Austigard er forfattar og forlagsredaktør i Samlaget.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.